For kursholder

Du som kursholder bør gjennomgå materialet først. Det er et omfattende materiale, og du bør velge ut hvilke deler du skal bruke. Vår erfaring er imidlertid at det fungerer best å begynne med temaet Kropp.

I kapittelet om kropp er det blant annet en viktig del om hjernen og funksjonsnedsettelser. Dette er tenkt som introduksjon til temaet Identitet. Temaet kjønnsorganer har vi valgt å ha som en naturlig del av Kropp. Det er viktig at dette er gjennomgått før man starter på kapittelet om seksualitet.

Identitet er et vanskelig tema for mange. Mange forstår ikke omfanget av funksjonsnedsettelsen sin nettopp fordi de har forståelsesvansker. De skjønner at de er annerledes, men klarer ikke nyansene. Det blir for lite konkret og for abstrakt tankemessing, nettopp på grunn av funksjonsnedsettelsen. En generell innføring i temaet og bruk av historier gjør det hele mer konkret og lettere å snakke om. Den generelle delen er ment å ufarliggjøre, slik at ungdommene lettere kan identifisere seg med det å ha en funksjonsnedsettelse.

Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evne til å få orgasme. Seksualitet er mye mer, det finnes i energien som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet. Målgruppe for dette materialet er veldig forskjellig, mange har behov/ønsker om sex med andre, mens andre igjen er fornøyd med å ha sex med seg selv. Vi har frihet til å bestemme hvordan vi vil leve ut vår seksualitet og noen ønsker ikke å dele den med andre, her finnes ingen fasit og det viktigste er at personen selv er tilfreds. Derfor er det også viktig at man får opplæring i kropp, identitet og seksualitet ut fra sitt funksjonsnivå. Som mennesker har vi alle ulike behov for nærhet, omsorg og tilhørighet.

Noen kan også fortelle om vonde opplevelser de eller noen de kjenner har hatt. Dette kan i alvorlige tilfeller dreie seg om seksuelle overgrep. Vi må alltid ta imot det som fortelles. Avtal da tid på tomannshånd slik at de kan fortelle mer om viktige og alvorlige forhold som opptar dem. Det er viktig at det er rutiner for hvordan en skal håndtere slike hendelser i etterkant dersom dette dreier seg om seksuelle overgrep. Målsettinga er at målgruppen skal utvikle en klarere identitet og et godt seksualliv, noe som i sin tur også kan bidra til å forebygge overgrep og uønskede svangerskap.

Anne og Marius

Anne og Marius er et kjærestepar. Det er mange små historier i teksten knyttet til Anne og Marius. De presenteres i mange forskjellige situasjoner: alene, sammen med hverandre eller sammen med venner. Vi har ikke sagt noe om de har funksjonsnedsettelse eller ikke i kursmanualen, det er valgfritt. I gjennomførte kurs har det ikke vært spørsmål om dette fra ungdommene. Navnene på Anne og Marius kan selvsagt byttes.

Historier

I teksten finner man lange og korte historier. Historiene er ofte knyttet til navngitte personer som også er illustrert. Vi har god erfaring med nettopp slike historier. Mange kjenner seg igjen og identifiserer seg med personen i historien. Historiene er særlig fine å bruke under temaet "Identitet". Historiene er fortløpende fortalt og markert med "Historie" i kapitlenes farger. De kan leses direkte opp eller fortelles fritt. Noen steder er historien delt opp og vil da markeres med "Historien fortsetter".

Tidsramme

Fordelingsnøkkelen på intervaller, tidsramme for kursbolkene og antall møtepunkter er ikke gitt. Dette er fritt frem for kommende kursleder eller veileder å bestemme. Alle står selvsagt fritt til å velge de tema man har behov for, bruke lite tid på noen tema og mer tid på andre tema. I skolesammenheng og i individuelle samtaler vil det være mulighet for å fordype seg mer i enkelte tema, enn når man holder er kurs.

Tempo

Tempo i kurset er en del av tilretteleggingen for målgruppen. Dette har vært brukt bevisst i gjennomførte kurs slik at alle kan henge med og få med seg mest mulig av formidlingen. Ved å regulere tempo kan en komme et langt stykke på veg i forhold til å imøtekomme ungdommen ut fra gitte forståelsesmuligheter.

Formen vi eller du

Teksten under temabolkene er utformet i vi eller duform. Refleksjonen hos den enkelte ungdom er det viktigste under kurset. Under noen tema kan det bli for nært å vinkle teksten i duform. Da har vi valgt viform. Det skal en viss trygghet til for å nyttiggjøre seg av en slik direkte form så her må en vurdere selv.

Repetisjon

Det er en fordel å danne seg et bilde av ungdommenes evner til å ta imot informasjon og veiledning. Dette med tanke på tilbud om oppfølging og repetisjon i etterkant av et kurs. Hvem som trenger påfyll av stoffet relativt raskt er vesentlig å fange opp, for å få så god effekt av kurset som mulig.

Tekst og språk

Språket er formulert på en enkel og konkret måte for opplesning, men noen steder har mer avanserte ord fått plass. Kurskonseptet tar i så måte ikke høyde for individuelle ulikheter når det kommer til forståelse, spesifikke lærevansker og ordforråd. Disse utfordringene må den enkelte kursleder selv prøve å innrette seg etter.

I kurskonseptet er det lagt opp til en del spørsmål som kan stilles til kursdeltakerne. Du kan bruke de spørsmål du ønsker å stille. Tekst som er faktabasert og erfaringsbasert er ofte satt opp i punkter.

Presentasjonsrunde Vi starter med en presentasjonsrunde. En slik runde skaper trygghet og ungdommen får litt tid til å venne seg til hverandre.

Arbeid i grupper og individuelt Noen kan fungere godt i og ha nytte av en gruppesammensetning. En kan dele erfaringer og nyte godt av å bli kjent med andre, høre på andres erfaringer og kunnskap. Andre vil ikke ha utbytte av å snakke om disse temaene i en gruppe. De trenger veiledning i en-til-en relasjon. En kan også variere mellom gruppesammensetning og individuell veiledning for de samme ungdommene.

Sammensetningen av gruppen Utfordringen er å finne nok likhet slik at hver enkelt føler seg lik nok de andre til å oppleve gruppetilhørighet. Evne til konsentrasjon, sosiale ferdigheter, språkferdigheter, forståelsesmuligheter og evne til å formidle seg må også vurderes.

Forhåndskartlegging

Dersom en har behov for å kartlegge den enkelte kan en bruke Sex Kunn testen eller gjennomføre en forsamtale. En vil gjennom kartleggingen få mulighet til å bli kjent med den enkelte ungdom. Dersom en velger å ha en liten gruppe med få deltagere, er det av større viktighet å kjenne til de ungdommer en inviterer på kurs. Jo mindre gruppen blir jo mer sårbar blir den i forhold til å få relasjonene til å fungere. I store grupper er det lettere å gjemme seg bort.

Regler for alle som er på kurs

Det kan være en fordel å avtale noen kjøreregler slik at det blir forutsigbart for alle. Her er noen punkter vi avklarer med ungdommene:

• Det som blir fortalt på kurset av andre kursdeltagere, skal ikke gjenfortelles til andre som ikke var på kurset.
• Vi avlegger et felles taushetsløfte fordi vi skal snakke om private tema.
• Det er flott å fortelle og snakke med de man stoler på om tema fra kurset.
• Ingen spørsmål er dumme. Det er ingen som vet alt om disse temaene.
• Ingen bør prate om noen andre enn seg selv.
• Oppfordre ungdommen til å tenke igjennom hva en vil fortelle de andre på kurs, slik at en ikke forteller noe en vil angre på etterpå.

Ved utleverende utsagn

Noen ganger kan ungdom fortelle noe som kan være utleverende for dem selv og for andre de kjenner. Stopp opp ved uleverende utsagn der ungdom enten utleverer seg selv eller andre. Avtal med ungdommen et konkret møtepunkt, der ungdommen kan fortelle det den ønsker å fortelle.

Ledsagere

En kjent person som ungdommen ønsker selv kan følge ungdommen på kurset. Det er en tillitserklæring å være med, så det bør være samme person hver gang. Ledsager avgir taushetsløfte, sitter bak og er observatører. Ledsager kan være en støtte for ungdommen når spørsmål fra kurset kommer og når det er behov for repetisjon.

Oppbygging av manualsidene

Beskrivelse av hvordan manualsidene er bygd opp får du ved å klikke her.

Mer om utviklingshemming og seksualitet

Hvis du ønsker å lære deg mer om seksualitet i forhold til utviklingshemmede, kan du gå inn på portalen ”Mangfold og muligheter” på helsekompetanse.no. Her finner du kurset: ”Betydning av fritid og kultur”, hvor ett kapittel omhandler seksualitet. "Mangfold og muligheter" har også et eget kurs om seksuelle overgrep; ”Ingen hemmeligheter”.

Bufetat har en side om vern mot overgrep for utviklingshemmede: Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming

I tillegg er det skrevet en bok av Kirsten Eggen, Wenche Fjeld, Siri Malmo og Peter Zachariassen (2014) som heter «Utviklingshemning og seksuelle overgrep- rettsvern, forebygging og oppfølging"

Lenker til andre nettsteder om ungdom og seksualitet

Klara Klok - Spørreside som gir informasjon og veiledning om temaene helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet for ungdom og unge voksne.

ung.no - offentlig informasjonskanal for ungdom

SUSS - senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet

Sex og samfunn - informasjon om seksualitet og identitet