Forrige
Neste

Hendelser

De fleste mennesker vil oppleve hendelser som utfordrer deres mestringsstrategier. Vi vil her omtale noen hendelser som kan være spesielt utfordrende å erfare.


Å miste et barn er kanskje den største katastrofen som kan ramme et menneske. At et barn dør er meningsløst, gjør forferdelig vondt og er helt uvirkelig. Barn skal ikke dø. Timer og dager i kaos og sjokk vil komme - drømmer og forventninger er brått blitt knust. Dødsfallet markerer begynnelsen på en smertefull tid der tomhet, sinne og savn er vanlige følelser [4]


Drap kan gi mer kompliserte reaksjoner og ettervirkninger enn andre former for brå død. Det er flere forhold som gjør drap spesielt og skiller denne formen for død fra andre brå og uventede dødsfall. I artikkelen "Når et familiemedlem myrdes" trekker Atle Dyregrov fram noen sentrale faktorer.[5]

  • Dødsfallet er forvoldt av et annet menneske.
  • Rammen rundt er ofte dramatisk, med stort oppbud av politi, amublanse og presse.
  • Ved mange drap kjente gjerningsperson og offer hverandre fra før. Dette kan gi økt grad av selvbebreidelse, skyldfølelse og hat.
  • Ofte har etterlatte vært vitne til drapet eller funnet den døde.
  • Etterlatte som ikke var tilstede ved hendelsen kan få fantasier om hvordan det hendte og hvordan det må ha vært for den døde.
  • Dersom en partner har drept en annen og de har barn som må ivaretas, kan det oppstå konflikter mellom familier.
  • Ved drap er det flere involverte familier og nettverk som kan ha sterke reaksjoner og trenge oppfølging.
  • Drap vekker stor interesse fra media. Etterlatte kan oppleve detaljerte mediebeskrivelser og spekulasjoner som belastende og krenkende. De kan også oppleve press fra media om å la seg intervjue om saken.
  • Rettsprosessen kan være lang og smertefull. Noen får ”utsatt” deler av sin sorg til etter at hele rettsprosessen er ferdig, mens andre opplever hver rettsomgang som om de må gå tilbake til start.
  • Etterlatte kan oppleve straffen gjerningspersonen får som dypt urettferdig, dersom den er kortvarig eller at personen ikke blir dømt til fengelsstraff. Dersom gjerningspersonen kan treffes på gata etter kort tid, vil dette kunne være en belastning for de etterlatte.


Holdninger til selvmord

Selvmord har gjennom århundrer blitt sett på som en dødssynd og vært sterkt tabubelagt. Pårørende har ofte blitt stigmatisert. Den enkelte etterlattes opplevelse av selvmordet vil derfor være påvirket av holdninger til selvmord i vedkommedes sosiale omgivelser. Selv om det er mer åpenhet rundt selvmord i dag, er stigma-, skyld- og skamfølelsen fortsatt et fremtredende problem for etterlatte ved selvmord og en kompliserende faktor i bearbeidelse av sorgen.

Samfunnets syn på selvmord preger ikke bare de etterlatte, men også hjelpernes holdninger. De kan påvirke hvilke følelser en har i forhold til selvmord, hva en tenker om handlingen og dermed hvordan en møter etterlatte.

Kari Dyregrov forteller om vanlige reaksjoner etter selvmord. Veilederen "Etter selvmordet" gir anbefalinger til hvordan etterlatte ved selvmord bør ivaretas av hjelpeapparatet.

Alvorlig vold og seksuelle overgrep vil alltid innebære en krise for de som rammes. På lik linje med andre kriser kan vold og overgrep oppleves truende mot egen eller andres integritet og gi betydelige etterreaksjoner. Behov for oppfølging over tid må alltid vurderes nøye, særlig gjelder dette barn og unge.

Omtrent åtte prosent av kvinner og to prosent av menn har opplevd alvorlig fysisk vold fra sin partner en eller annen gang i livet. Foreldre undervurderer gjerne hvor mye barna har fått med seg av det som har skjedd i situasjoner der det har vært vold mellom foreldre.[6]

Ofte vet barna i familien om voldsepisodene, selv når de ikke har vært direkte til stede under hendelsen. Omtrent ni prosent av alle barn har opplevd alvorlig fysisk vold fra en forelder. Forekomsten er høyere i familier med dårlig økonomi eller alkoholproblemer.

Vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner kan forekomme som enkeltstående hendelser. Det er imidlertid ikke uvanlig at alvorlige hendelser inngår som en del av et gjentakende mønster, der ulike former for enten psykisk vold, fysisk vold, seksuelle overgrep, eller omsorgssvikt for barn kan forekomme samtidig. Personer som har opplevd vold eller seksuelle overgrep kan derfor ha sterkere og mer komplekse reaksjoner etter en ny potensielt traumatiserende hendelse. Dette betyr også at mange vil ha behov for langvarig oppfølging i etterkant.

En katastrofesituasjon er ofte preget av kaos og manglende oversikt i startfasen. I den akutte katastrofehåndteringen vil de rammede som er på katastrofestedet og tilfeldig forbipasserende kunne være en viktig ressurs, i tillegg til profesjonelle aktører. Uskadde rammede vil ofte hjelpe skadde i sikkerhet og gi førstehjelp. En nabo plukker opp spaden og begynner å grave ut de som har blitt tatt i et skred. Sivile personer kjører ut i båten sin og hjelper ungdom opp av vannet og bringer dem til trygghet. Lokalsamfunnets evne til selvorganisering kan spille en avgjørende rolle i en akutt katastrofesituasjon>[7]

Katastrofen vil ofte innebære mange nye og ukjente elementer som må håndteres. Beslutninger må noen ganger tas basert på mangelfull informasjon. Ofte vil antall rammede med behov for hjelp overskride tilgjengelige ressurser lokalt. På bakgrunn av at katastrofer ofte har et betydelig omfang må det gjøres prioriteringer i forhold til hvem som skal hjelpes først.

Reaksjoner etter katastrofer

De rammede og berørtes umiddelbare reaksjoner etter en katastrofe er stort sett lik umiddelbare reaksjoner etter andre kriser og ulykker. Det man imidlertid ser, er at katastrofer utført av mennesker og som tillegges høy grad av menneskelig ansvar, ser ut til å øke risikoen for at rammede og berørte sliter over lang tid etterpå. Vanlige problemer er vanskeligheter i relasjon til andre mennesker, tillitstap, aggresjon, utvikling av psykiske skader og traumatisering.

Forrige
Neste