Emneoversikt


  • De aller fleste reaksjoner i etterkant av ulykker, kriser og katastrofer vil være normale reaksjoner på brå og uventete hendelser

    Målet med psykososial oppfølging etter ulykker, kriser og katastrofer er at hjelpen skal fremme mestring i en akutt fase, opprettholde sosial fungering og dempe symptomer og reaksjoner

    Det psykososiale kriseteamet skal, i samarbeid med det ordinære tjenestetilbudet, bidra til at kommunens ansvar for psykososial oppfølging blir fulgt opp

    Å være hjelper for personer som har opplevd ulykker, kriser og katastrofer påvirker oss på forskjellige måter. Det kan oppleves meningsfylt, men også føre til ulike former for belastninger.


        Kursprøve

    Noen kommuner og arbeidsgivere bruker kurset som en del av opplæring og kompetanseheving for medlemmer av psykososiale kriseteam og andre som jobber med psykososial oppfølging.

       Kursbevis

    For å få tilgang til kursbevis må du være pålogget slik at systemet gjenkjenner deg. Når samtlige delprøver er korrekt besvart gis du tilgang til å skrive ut ditt kursbevis som kan brukes som dokumentasjon på gjennomført kurs. 

    NB: Det kan ta opptil fem minutter fra siste krav til kursbevis er gjennomført til du får tilgang til kursbeviset.


    Formål

    Formålet med kurset er å styrke den psykososiale oppfølgingen etter kriser, ulykker og katastrofer. Målsettingen er å gi relevant og oppdatert kunnskap som gir økt trygghet og kompetanse hos hjelperen i møte med berørte og etterlatte.

    Målgruppe 

    Psykososiale kriseteam i alle kommuner i Norge. Det faglige innholdet er relevant for alle som arbeider med oppfølging av personer som har vært berørt av kriser, ulykker og katastrofer.

    Faginnhold

    Kurset bygger på to veiledere utgitt av Helsedirektoratet:

    Mestring, samhørighet og håp - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer og Etter selvmordet - Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord.

    I tillegg gis faglige anbefalinger fra Senter for krisepsykologi i Bergen ved nettstedene www.kriser.no og www.krisepsyk.no. Øvrige faghenvisninger finnes i kapittelet "Kilder til fordypning ". Referansehenvisninger er markert med tall i teksten.

    Gjennomføring

    Det tar ca. 7 timer å gjennomføre kurset sammenhengende. Modulene i kurset kan tas uavhengig av hverandre. PC, nettbrett eller telefon med tilgang til Internett er nødvendig. Deler av kursinnholdet er videoopptak av intervjuer. De fleste intervjuene er tekstet.

    Videoer i kursrommet 

    RVTS Nord har fått tillatelse til å hente ut klipp fra filmen Tilbake til livet - en film om etterlatte etter selvmord. I klippene møter vi foreldreparet Berit og Egil som mistet sin 15 år gamle sønn. Filmen Tilbake til livet er produsert i 2009 av Bravissimo AS i samarbeid med Landsforeningen for etterlatte etter selvmord (LEVE). Intervjuvideoene i kurset er tatt opp og redigert av Helsekompetanse.

    Utvikling av kurset

    Kurset er utviklet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Nord-Norge (RVTS Nord) i samarbeid med fagpersoner ved de øvrige RVTS-enhetene i Norge og ble lansert juni 2012. Kursinnholdet er revidert og relansert mars 2017.

    En referansegruppe bestående av medlemmer fra psykososiale kriseteam fra kommunene Vadsø, Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Lyngen, Kåfjord, Storfjord, Rana, Tønsberg og Arendal ga innspill underveis i kursutviklingen i 2011/ 2012.

    Finansiering

    Utviklingen av kurset er finansiert med tilskudd fra Helsedirektoratet.

    1. Sandvik, Oddbjørn (2003): Hva er sorg, og hvordan kan den forstås? (s.16 – 17) i Sorg, K.E. Bugge, H. Eriksen og O. Sandvik (red). Fagbokforlaget.
    2. Landsforeningen for uventet barnedød (2015): Lekesamtale. Et nyttig verktøy i møte med barn i sorg
      https://www.lub.no/sites/lub/files/Hefter/Lekesamtale%20Veilederen%202015.pdf  
    3. Dyregrov, Atle et.al (2014): Hva vet vi om sorg og komplisert sorg?
      https://psykologisk.no/2014/09/hva-vet-vi-om-sorg-og-komplisert-sorg/
    4. Landsforeningen for uventet barnedød (2008): Når et lite barn dør – i mors liv, ved fødselen eller i sine første leveår.
      https://www.lub.no/sites/lub/files/Hefter/Na%CC%8Ar%20et%20lite%20barn%20d%C3%B8r_2015.pdf
            
    5. Dyregrov, Atle: Når et familiemedlem myrdes.
      https://krisepsykologi.no/fagblogg/naar-et-familiemedlem-myrdes/
    6. Thoresen, Siri og Hjelmdal, Ole Kristian (2014): Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Rapport nr.1/ 2014. NKVTS.
    7. Kruke, Bjørn Ivar (2012) Samfunnssikkerhet og krisehåndtering: Relevans for 22. juli 2011 
    8. Hobfoll, Stevan E. et.al. (2007) Five Essential Elements of Immediate and Mid–Term Mass Trauma Intervention: Empirical Evidence. Psychiatry 70(4) Winter 2007
    9. Dyregrov, Atle (2011). Akut kriseintervention. Månedsskrift Almen Praksis 2011; 89 (10):783-92).

    10. Plesner, Thorson I. og Døving, C. A (red): Livsfaseriter: Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge.Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn)
    11. Dyregrov, Kari (2004): Hvilken hjelp ønsker etterlatte ved selvmord? Suicidologi 2004, årg. 9. nr. 2
    12. Dyregrov, K., Kristensen, P., Johnsen, I., & Dyregrov, A. (2014). Hvordan fungerte den psyko-sosiale oppfølgingen for etterlatte etter 22. juli terroren? Scandinavian Psychologist1, e7. 
    13. Dyregrov, Kari (2004): Hvilken hjelp ønsker etterlatte ved selvmord? Suicidologi 2004, årg. 9. nr. 2 
    14. Hu P, Stylos-Allan M, walker MP. Sleep facilitates consolidation of emotional declarative memory. Psychol sci 2006; 17 (10): 891-8) 
    15. Dyregrov, Atle et.al (2014): Hva vet vi om sorg og komplisert sorg?
      https://krisepsykologi.no/2014/09/hva-vet-vi-om-sorg-og-komplisert-sorg/
    16. Dyregrov, Atle: Når et familiemedlem myrdes.
      https://krisepsykologi.no/fagblogg/naar-et-familiemedlem-myrdes/ 

    17. Helsedirektoratet (2017): Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.  IS-1022.
      https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenester-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente
    18. Plesner, Thorson I. og Døving, C. A (red): Livsfaseriter: Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge.Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn)
    19. Dagsvold, Inger (2010): Det kultursensistive helsemøtet - Kunnskapsmessige utfordringer (s. 34-35) i Samisk psykisk helsevern, Nye landskap, kjente steder og skulte utfordringer, A. Silviken og V. Stordal (red), Forfatternes Forlag stiftelse.) 
    20. Bang, Susanne (2003): Rørt, ramme og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning. Gyldendal Forlag 
    21. Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene

    logo