Sentrale begreper

Alvorlige etterreaksjoner

Tynnslitt mestringskapasitet

Noen ganger kan de psykiske reaksjonene etter en krise, ulykke eller katastrofe være av en slik karakter at de som rammes utvikler en psykisk lidelse eller omfattende psykiske vansker. Slike tilstander kan spenne over et vidt spekter. 

Eksempler på problemer og lidelser som kan oppstå:

  • Akutte stressreaksjoner er reaksjoner som er så sterke at de vil lamme normale funksjoner.
  • Depresjon er en vanlig psykisk lidelse etter kriser, ulykker og katastrofer.
  • Angst og fobier er noe enkelte kan utvikle. Det kan spenne fra generell angst til mer spesifikke typer angst og fobier, ofte knyttet til forhold rundt den traumatiske hendelsen.
  • Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i etterkant av en potensielt traumatiserende hendelse kjennetegnes av påtrengende minner om hendelsen, unngåelse av tanker eller situasjoner som minner om hendelsen og en høy grad av kroppslig aktivering.
  • Komplisert sorg.
  • Vedvarende skyld og sinne.
  • Rusavhengighet eller økt bruk av rusmidler.
  • Selvskading som en metode for å dempe psykisk ubehag knyttet til hendelsen.

Faktorer som påvirker risikoen for å utvikle alvorlige etterreaksjoner

  • Kroppslig skade; alvorlighetsgrad og betydning for arbeidsevne
  • Grad av fare eller dødsfare; alvorlighetsgrad og varighet
  • Vitne til at andre utsettes for alvorlige hendelser eller overgrep; emosjonell og geografisk nærhet, og grad av hjelpeløshet
  • Trussel mot egen integritet; for eksempel det å bli tvunget til å ta umulige valg og sitte igjen med følelse av ansvar og skyld for det valget en har tatt. Et annet eksempel er at en blir utsatt for krenkende handlinger eller blir tvunget til selv å utføre slike.
  • Tap; dødsfall, nærhet til den døde 

Sannsynligheten for at en takler komplekse, traumatiske hendelser på en god måte, øker hvis livet ellers er trygt og stabilt.

Risikoen for utvikling av psykiske stresskader og traumatisering øker hvis man opplever mange traumatiske hendelser i livet, spesielt i ung alder. Den er særlig stor dersom nødvendige beskyttende faktorer mangler. Beskyttende faktorer er indre og ytre ressurser som hjelper personen til å mestre det som skjer.

Dersom et menneske gjentatte ganger opplever traumatiserende hendelser, kan kapasiteten til å håndtere nye lignende hendelser bli mindre. Det samme kan være tilfelle hvis den generelle livssituasjonen er ustabil og utrygg over tid, noe som blant annet er tilfelle for asylsøkere.

Det å oppleve nye kriser, ulykker eller katastrofer kan for noen reaktivere tidligere traumer som ikke er bearbeidet. Reaksjonene i en ny situasjon vil da ikke bare være reaksjoner på det nye traumet, men også en reaksjon på tidligere hendelser. En ny krise kan fungere som en påminner og kan bringe de gamle minnene tilbake med voldsom kraft. Dette kan oppleves som overveldende for personen. Det kan være vanskelig å skille de nåværende reaksjonene fra tidligere reaksjoner.

Hvis et menneske utsettes for gjentatte traumer eller ekstremt stress over tid, kan personen bli utmattet i sin mestringskapasitet. Nye belastninger, kriser eller traumer kan oppleves som enda mer overveldende enn de ellers ville ha vært. Reaksjonene blir da sterkere og personen kan lettere gi opp.

Kollektive traumer vil på individ- og gruppenivå først og fremst gi de vanlige traumereaksjonene, men i tillegg kan en i store deler av befolkningen se reaksjoner som rokker ved opplevelsen av trygghet, identitet, verdier, normer og holdninger. Det kan være fare for økt retraumatisering i deler av befolkningen. Slike traumer kan også på kort og lang sikt føre til at det oppstår nye former for fellesskap.