Hvorfor og hvordan

Å velge trakeostomi er ofte en vanskelig beslutning. I innledningen til kapittelet står de vanligste situasjonene hvor det kan være aktuelt beskrevet. Vanligvis vil en ha god tid til å ta det valget. Det beste er om en kan få informasjon, diskutere dette sammen med de som har erfaring med denne type behandling, og sammen med de som har ansvaret for behandlingen komme frem til rette beslutning. Trakeostomi kan da gjøres planlagt. Noen ganger er trakeostomi aktuelt som følge av akutt sykdom hvor en har måttet gi invasiv respiratorbehandling i en akutt situasjon. Målet er å sikre frie luftveier, forebygge infeksjoner, fjerne slim og redusere risikoen for kronisk infeksjon i lungene.

.

Observasjon

De første 14 dagene etter at brukeren har fått lagt inn en trakeostomi er det viktig å observere om brukeren har blødninger fra stoma (hullet i halsen), hevelse eller smerter. Dette er normalt. Etter at stoma, hullet i halsen, er stabilt må vi observere om det er infeksjonstegn som sår, puss, hevelse, øket slimmengde, samt om kanylen står rett i halsen og at trakeostomibåndet er passe stramt.

Komplikasjoner

Akutte komplikasjoner ved trakeostomi er sjeldne. Større blødninger eller luftlekkasje til området mellom lunge og brystvegg, området mellom lungene eller til underhuden kan forekomme, og den første tiden etter trakeostomi blir en nøye overvåket. Problemer eller komplikasjoner som oppstår etter at en har hatt trakeostomi over lengre tid kan forekomme.

Lekkasje rundt åpningen, stoma, kan sees ved at det kommer sekret ut, ved at det lekker luft ut ved ventilering eller ved at stemmen blir dårligere. Hvis disse plagene er store eller vedvarende, kan en skifte til en større kanyle.

Infeksjon rundt stomiåpningen

Rødhet, puss, hevelse og noen ganger smerte rundt stomiåpningen, kan tyde på infeksjon. Dette behandles vanligvis med lokalbehandling

Infeksjon i luftveier eller lunge

Generell sykdomsfølelse, feber, økende hoste, tung pust, smerte, blodtilblandet slim eller endret mengde, farge eller konsistens på slim, kan tyde på infeksjon. Dette må vanligvis behandles med antibiotika og økt innsats for å få opp slim.

Dannelse av arrvev og granulasjonsvev

  • Granulasjonsvev kan dannes rundt stomiåpningen, og kan gjøre at kanyleskift blir smertefulle, føre til småblødning og ubehag. Det behandles vanligvis lokalt med lapisstift og ved å forebygge gjennom å hindre gnag fra kanyle.
  • Granulasjonsvev kan dannes ved enden av kanylen inne i luftrøret. Det kan gi blødning og problem ved skifte av kanyle, og kan i uttalte tilfeller gjøre ventilasjon vanskelig. Vanligvis vil legen circa en gang i året kikke ned i luftrøret med fiberoptisk kamera (broncoscopi) for å se etter denne type granulasjonsvev. Hvis det oppstår, vil det vanligvis kunne behandles ved at kanylen tilpasses slik at den ikke lenger gnager på samme sted. En sjelden gang vil kirurgisk behandling være nødvendig.

Diverse

  • Sår i luftrøret på grunn av skader fra sug kan gi småblødninger. For mye luft eller væske i cuff kan gi utvidelse av luftrøret eller føre til skrumping (stenose) av luftrøret. Gode rutiner for stell av cuff er den beste måten å unngå dette på.

Akutte hendelser kan oppstå når en har trakeostomi. Se mer om dette under Akutte hendelser.

Skifte av kanyle og innerkanyle

Målet for stell av trakeostomi er å opprettholde stomas størrelse, forhindre hudirritasjon, hudinfeksjon, redusere risikoen for infeksjon i luftveiene og hindre at slim tetter kanylen. Dersom du har en trakeostomi, er det viktig at de som skal hjelpe deg får god opplæring i stell av stoma og rengjøring av en eventuell innerkanyle. En kanyle byttes eller skiftes oftest én gang i måneden eller hver 30. dag på en poliklinikk eller hjemme hos deg. Dette gjøres av legen eller spesielt opplært personell.

Du er mer utsatt for infeksjoner når du har en trakeostomi. Det er derfor viktig at du/dere bruker god hygiene for å forebygge infeksjoner.

Stell av huden rundt kanylen og vask av evt innerkanyle utføres to ganger per døgn, eller oftere ved behov. Du/dere må også få opplæring i:

  1. Trakeostomistell
  2. Rengjøring av kanyle og innerkanyle
  3. Bruk av sug, sugeteknikk
  4. Skifte av kanyle
  5. Hvordan bruke Lærdalsbag

Eksempel på trakeostomiprosedyrer finner du her (nettsider ekstern).

Øyvind forteller om leve med trakeostomi