Modul 2
BiPAP
BiPAP-maskiner (Bi-level Positive Airway Pressure) er de vanligste maskinene ved kronisk pustesvikt i dag. Mer enn åtte av ti pasienter med behov for langtids mekanisk pustehjelp har slike apparater. Årsaken til dette er at maskinen er lett å venne seg til og er enkel i bruk. Den er også rimeligere enn en mer avansert respirator som har flere tilleggsfunksjoner.
De fleste maskinene mangler innebygget batteri, selv om mange har mulighet for å koble til et eksternt batteri. Som navnet «Bi-level» tilsier, arbeider maskinen på «to-nivåer» med hensyn til trykket i luftstrømmen. Det må være et høyere trykk, herav «Positive Airway Pressure», enn i romluft for at luften skal presses ned i lungene. Videoen illustrerer hvordan trykket endrer dybden på pusten.
Animert illustrasjon av hvordan BiPAP-maskin fungerer. BiPAP presser luft ned i lungene og skaper dypere innpust hos bruker.
Animert illustrasjon av hvordan BiPAP-maskin
fungerer. BiPAP presser luft ned i lungene, og trykket endrer dybden på pusten i lungene.
Oppkopling
De fleste BiPAP-er trenger strøm fra nettet og har ikke innebygget batteri. Det er enkelt å kople opp maskinene. Slik gjør du:
- Strømledning med omformer
- BiPAP
- Slange
- BiPAP-maske (har utåndingshull) (se om maskebehandling)
De fire stegene for hvordan koble
opp en BiPAP-maskin.
De fleste BiPAP maskiner har mulighet for å koble til en fukter som en tilleggskomponent til maskinen. Fukteren har et kammer som fylles med vanlig springvann og en varmplate hvor styrken på varmeplaten regulerer hvor fuktig luften skal være. Vannet må skiftes daglig, og kammeret må vaskes to ganger i uken.
Av/På
BiPAP-maskiner startes og stoppes normalt ved å trykke én gang på samme knapp. Dette til forskjell fra en respirator og enkelte av de mest avanserte BiPAP-maskinene som ofte krever bekreftelse på at maskinen skal stoppe, f.eks. ved å trykke
på en annen knapp eller ved å trykke to ganger på samme knapp.
Alarmer
Legen kan stille ulike alarmer som for eksempel vil varsle dersom en puster for langsomt eller for lite. Det er likevel forholdsvis sjelden at slike alarmer brukes ved BiPAP- behandling. Det er derimot vanlig med alarm for stor maskelekkasje, som for eksempel når masken ramler helt av. Andre alarmer kan aktiveres for strømsvikt eller for at maskinen stopper av andre tekniske årsaker. Som regel varsler alarmen ved en kombinasjon av lyd- og lys-signal eller ved skjermsymboler. For detaljert informasjon, se "Brukermanualer" under.
Du kan enkelt teste om lekkasjealarm er slått på ved å starte maskinen og la være å ta på masken. Noen pasienter ønsker minst mulig alarmer, og det er opp til legen å avgjøre hva som er forsvarlig i så henseende. For de fleste BiPAP-pasienter vil det vanligvis ikke være stor fare forbundet med å sove en natt uten maskinen, selv om det ikke er gunstig. På lengre sikte kan det være alvorlig for helsen dersom en slurver med behandlingen.
Renhold og service på utstyr
Alle BiPAP-maskiner har én eller annen form for filter som grovrenser luften for støv, akkurat som på en støvsuger. Ved utlevering av ny maskin får en normalt med seg en del filtre for utskifting. Når en går tom, vil seksjon for behandlingshjelpemidler ved sykehuset (SBH) levere ut nye filtre. SBH har ansvar for alt forbruksmateriell og service på utstyret. BiPAP-slangen bør vaskes én gang i uken i mildt såpevann og skylles grundig før den tørkes. Selve BiPAP-maskinen trenger kun støvtørking. For renhold av maske, se eget avsnitt om dette.
Kontroll, oppfølging og justering
Alle moderne BiPAP-maskiner har mulighet for å lagre informasjon om hvordan behandlingen virker. Det er både informasjon om hvor mye maskinen har vært brukt, om det har vært mye lekkasje, hvor mye luft en puster og hvor fort, eventuelt om det har vært noen pustestopp. Dette er svært nyttig informasjon for lege og sykepleier når en skal til kontroll, og kan både fortelle om det er behov for å justere innstillinger eller om masken er tilstrekkelig god. Vanligvis vil BiPAP-pasienter gå til kontroll ved en lungepoliklinikk hvert halvår, men dette kan variere en del. Noen pasienter behøver hyppigere kontroll mens andre kan greie seg med én kontroll i året.
Utfordringer med tilvenning
Tilvenningsutfordringer kan skyldes maske eller maskin. Det første er godt beskrevet under tema “maskebehandling”. Dersom maskinen ikke er optimalt innstilt, er dette som regel en justering som lege eller sykepleier må gjøre, og som krever at maskinen «låses opp». De fleste apparater har imidlertid noen såkalte «komfortinnstillinger» som pasienten selv kan justere. Eksempel på dette er stigetid (hvor raskt trykket stiger under innpust) og styrke på fukteren (hvor varm og fuktig luften skal være).
Brukermanualer
Brukermanual for de nyeste BiPAP-maskinene fra ulike leverandører kan lastes ned fra hjemmesiden til Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling.