Modul 2

Pustesvikt

Mange pasienter som har kronisk pustesvikt og behøver hjelp med pustemaskiner hjemme, har friske lunger, men har sykdom i pustemuskulaturen eller skade av nervesystemet som lammer pustemusklene. Kroppens evne til å pumpe luft inn og ut av lungene er skadet, men når luften kommer ned i lungene, blir den utnyttet normalt. Konsekvensen av å puste for svakt er at karbondioksydinnholdet i blodet blir unormalt høyt og oksygeninnholdet blir unormalt lavt. På fagspråket kalles denne type pustesvikt for underventilering eller hypoventilasjon. Når vi sover, puster vi mindre og dårligere enn i våken tilstand. Pustemusklene må jobbe mer, blir anstrengte og får aldri hvilt seg ut til neste dags aktivitet. Pustesvikt er derfor som regel verst om natten, og dette forklarer i mange tilfeller de første symptomene på underventilering samt det faktum at mange pasienter greier seg med pustehjelp kun om natten.

Følgene av pustesvikt kan være at man blir uopplagt, sliten og får hodepine om morgenen. Om dagen føler man seg ofte trøtt og søvnig, spesielt i situasjoner med litt monoton aktivitet, som ved lesing, TV-titting, bilkjøring og lignende aktiviteter. Det er ikke uvanlig å sovne i slike situasjoner. Evnen til å konsentrere seg, lære og huske kan bli dårligere. Man kan få en følelse av nedstemthet og interesseløshet. Noen merker også nedsatt fysisk yteevne, og noen merker at de blir tungpustet ved mindre anstrengelser enn de tidligere har erfart. Appetitten kan også bli redusert.

Fordi hostemusklene er svake og anstrengte, hoper det seg lett opp slim i luftveiene. Normalt ville dette ellers blitt hostet opp. Slimet gir grobunn for bakterier, og det oppstår derfor lett infeksjoner som bronkitter og lungebetennelser. Disse luftveisinfeksjonene legger en ekstra arbeidsbyrde på pustemusklene, og kan framkalle en plutselig (akutt) alvorlig pustesvikt, som kan bli livstruende hvis den ikke blir behandlet riktig og i tide.

Pustesvikt utvikler seg ofte langsomt over tid, og det kan da være lett å overse. Noen ganger kan det være familie eller venner som først blir oppmerksom på at det har skjedd en endring, som for eksempel at en virker mer trøtt og ukonsentrert.

Hvordan påvise pustesvikt?

Personer med lidelser som kan medføre underventilering bør få tilbud om regelmessige kontroller hos lungelege. Når det oppstår symptomer, kan en legeundersøkelse, eventuelt med tilleggsundersøkelser av pustefunksjon under søvn, bekrefte eller avkrefte om det foreligger et problem og hva som kan gjøres. I tillegg til sykehistorie og symptomer kan undersøkelse gjøres med måling av oksygen og karbondioksyd i blodet om dagen eller om natten. Måling av lungevolumene og pustemusklenes kraft hører med til grunnleggende utredning. Noen undersøkelser må gjøres på sykehus, andre kan gjøres hjemme med transportabelt utstyr.

Hvem kan ha nytte av behandling?

Personer med muskelsvakhet og nevrologiske sykdommer som rammer pustemuskler kan utvikle pustesvikt og trenge hjelp til å avlaste de anstrengte innpustingsmusklene. Stiv brystkasse eller stor skjevhet i rygg kan også medføre pustesvikt fordi arbeidet med å trekke luften ned i lungene blir større enn det muskulaturen greier å utføre. Noen pasienter med svær overvekt kan få pustesvikt, dels fordi pustemusklene blir for svake og dels fordi pustesenteret som styrer pusteaktiviteten fungerer unormalt. Noen pasienter har primær skade i pustesenteret som forstyrrer reguleringen av pusten, og de vil ha behov for behandling.

Hvilke pustemaskiner finnes?

Sykdommer som gir kronisk pustesvikt med underventilering og plagsomme symptomer kan vi behandle med mekanisk pustehjelp. I moderne språkbruk er samlebetegnelsen langtidsmekanisk ventilasjonsstøtte og dette omfatter både avanserte pustemaskiner, til vanlig kalt respirator og litt enklere maskiner, kalt BiPAP. Begge deler er mekaniske luftpumper som hjelper pustemusklene ved å presse luft ned i lungene via luftveiene. Luften går fra pumpen gjennom en slange til brukeren. Hos de fleste pasienter er slangen koblet til en maske som enten dekker nese eller nese og munn, men noen pasienter kan i stedet være knyttet til respiratorslangen ved et plastrør (kanyle) som går gjennom et hull på halsen (trakeostomi) inn til luftrøret.

Respirator og BiPAP: Mekaniske luftpumper

Animert illustrasjon av hvordan BiPAP-maskin fungerer. BiPAP presser luft ned i lungene og skaper dypere innpust hos bruker.

Animert illustrasjon av hvordan BiPAP-maskin fungerer. BiPAP presser luft ned i lungene og skaper dypere innpust hos bruker.

Animert illustrasjon av hvordan de første respiratorene hadde en belg som presset luft ut i slangen.

Animert illustrasjon av hvordan det i dag er turbiner som lager luftstrømmen i alle maskinene.

Liste over definisjoner

1. Respirator – «re- »; « -spirare» = «den som puster om igjen» – er avanserte pustemaskiner som er godkjent for pasienter som trenger pustehjelp hele døgnet.
2. Ventilator – «vent» - vind + «-tor» = «den som blåser» – er synonymt med respirator, betegnelse som oftere anvendes i utlandet (hyperlink til respiratorfanen)
3. BiPAP = Bi-level Positive Airway Pressure, enklere pustemaskin som brukes mest til pasienter som kun trenger pustehjelp deler av døgnet.

1. Illustrasjoner av ulike typer BiPAP-maskiner

2. Langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) er fellesbetegnelse på alle luftpumper som er egnet til å bruke utenfor sykehus (BiPAP og respirator)

Hvordan påvirker pustehjelp meg?

En BiPAP eller respirator kan helt eller delvis erstatte pustemusklenes arbeid. Dette gir hvile for svake og overbelastede pustemuskler. Lungene får dypere innpust, og det blir mindre slimopphopning. Det blir lettere å holde seg fri for infeksjoner. Oksygen og karbondioksydinnholdet i kroppen blir mer normalt. Søvnkvalitet blir bedre, og en blir mer våken og opplagt på dagtid. Hverdagen blir bedre, også i de perioder hvor en eventuelt ikke trenger pustehjelp. En blir mer opplagt og får større yteevne.