Miljøfaktorer og allergi

Det er en utbredt oppfatning at atopisk eksem forårsakes av allergi. Altså: Hvis bare den eller de allergiske årsakene finnes, og pasienten holder seg unna disse, vil eksemet forsvinne. Men slik er det ikke.

Atopisk eksem, astma, høysnue og matallergi er ulike sider av samme arvelige disposisjon. Det vil si at dersom man har en av lidelsene (= atopiske sykdommer), er det større muligheter for å få en eller flere av de andre. Mange får heldigvis aldri mer enn en av sykdommene, og plagene kan også forsvinne helt. Ikke sjelden dukker de opp i annen form. For eksempel kan eksemet bli bedre, mens astmaen blir verre.

Selv om allergi ikke er årsaken til eksemsykdommen, kan allergiske faktorer utløse en oppblussing av eksemet. Med andre ord: Hvis man ikke hadde vært i kontakt med ”stoffet”, hadde man sluppet i hvert fall den forverrelsen.

Dette er kanskje lettere å forstå hvis man sammenligner med astma . Astma kan utløses og forverres av allergi, men også av andre faktorer som for eksempel forkjølelse, kulde, anstrengelser og psykiske påkjenninger. Tilsvarende kan eksem utløses og forverres av allergi. Av ikke-allergiske faktorer er spesielt disse av betydning: klimatiske og psykiske forhold, varme/svette, mekanisk og kjemisk irritasjon av huden, slik som kloring og irritasjon fra tekstiler, overdreven bruk av såpe og vann, parfymerte vaskemidler og tobakksrøyk. Infeksjoner er en hyppig årsak til at eksemet blir verre.

Allergiske faktorer som kan utløse eller forverre eksem kan deles inn i

• allergener som kommer i direkte kontakt med huden
• allergener som pustes inn
• allergener som tas inn via mat

Et allergen er et ”stoff” som kan fremkalle allergi. En matvare kan inneholde flere allergener og er da en allergenkilde. Allergener kan komme i kontakt direkte med huden fra fingre, klær eller luft. En som er allergisk mot for eksempel katt, og som koser med katta, kan i løpet av minutter få hudreaksjon med rødme, kløe og kanskje hevelse på kontaktstedet. I løpet av neste døgn kan så det typiske eksemet utvikle seg. Parfyme, som spres via luften – det trengs ikke alltid direkte kontakt – kan også gi samme symptomer. Allergener fra dyr, fra husstøvmidd og fra hudens mikroflora er også beskrevet å kunne gi oppblussing av eksem.

Det største problemet knytter seg gjerne til mat. Stoffer i mat kan gi oppblussing av eksem, både ved allergiske og ikke-allergiske reaksjonsmåter. I siste tilfelle vil selvsagt ikke allergitester slå ut. Mat kan inneholde stoffer som i seg selv er kløfremkallende (virker vanligvis ikke som allergener – jfr brennmanet og brennesle). Eksempler er citrusfrukter – appelsin, mandarin, sitron, grapefrukt og juice av disse. Likeså tomat og tomatprodukter, jordbær, sjokolade, dypvannsfisk, brunost og sterkt stekt og røkt mat.

Det er ganske få matvarer som forårsaker de aller fleste eksemutbruddene på bakgrunn av allergi. Disse er hos de minste barna kumelk, egg, soya og peanøtter. Hos større barn og voksne betyr hvete, nøtter, fisk og skalldyr mer. Allergener fra matvarer kan gå over i brystmelk og forårsake allergi hos særlig disponerte barn. Inntak av (oftest) kumelk eller egg hos mor kan da forverre eksemet hos barn som ammer uten at disse får melk eller egg i synlig form. De fleste barna vil likevel tåle kumelk ved toårsalder, og ved skolealder er ofte også allergien mot egg, soya og hvete forsvunnet.

Hvis allergi kun spiller rolle for en del av pasientene med atopisk eksem, hvem er det da som bør utredes for allergi?

De minste barna med store eksemplager bør alle få mulighet til å bli vurdert for evt. allergi av lege som steller med slike problemer. Hos større barn og voksne som selv ikke har merket forverring av allergener, er det sjelden grunn til allergiundersøkelse; et unntak kan være de aller mest plagete.