Innleggelse på sykehus

Atopisk eksem og sollys

De fleste pasienter med atopisk eksem vil kunne oppleve bedring av sitt eksem i sollys. Behandling av atopisk eksem ved hjelp av naturlig sollys tilbys barn over 3 år i form av et tre ukers opphold på Gran Canaria i regi av Rikshospitalet. Sollys inneholder ultrafiolett lys type A (UVA) og type B (UVB). UVA er langbølgete ultrafiolette stråler i området 320 til 400 nanometer. UVB er kortbølgete ultrafiolette stråler i området 280 til 320 nanometer. Smalspektret UVB rundt 311 nanometer kalles TL01. Det er UVB som har best effekt på hudsykdommer. UVA/UVB fører til fortykning av huden og immunforsvaret dempes. Fortykningen av huden gjør at hudbarrieren styrkes, den blir mer motstandsdyktig mot ytre påvirkninger. Overaktiviteten i immunforsvaret som sees hos pasienter med atopisk eksem, reduseres ved lysbehandling.

Lysbehandling

Pasienter med kronisk moderat atopisk eksem har ofte god effekt av lysbehandling med TL01 eller UVA /UVB, gjerne i kombinasjon med kortisonkremer. Det kreves samarbeid mellom pasienten og personalet, det er derfor en nedre aldersgrense på 4 år for å gjennomføre lysbehandling.

Behandlingen utføres ved alle hudavdelinger og hos privatpraktiserende hudleger. Ved generalisert eksem foregår behandlingen i lyskabinett. Pasienten utstyres med briller for å skjerme øynene og truse for å beskytte kjønnsorganene. På henvisningsskrivet skriver legen pasientens hudtype, dosering av første lysmengde baserer seg på hudtypen. Personalet er trenet til å utføre lysbehandlingen. Første lysbehandling begynner på lav lysstyrke, som økes gradvis ved hver behandling. Pasienten må gå til lysbehandling 2 til 3 ganger i uken over en 6 til 8 ukers periode. Effekten ser man vanligvis først etter 10 behandlinger. Etter rundt 20 behandlinger er det vanlig med en legekontroll.

Akutt forverring av atopisk eksem kan ha god effekt av UVA-behandling. Man vil da starte med UVA i kombinasjon med kortisonkremer. Når eksemet roer seg, kan man gå over til TL01 eller UVA/UVB.

Forberedelser før lysbehandling

Et infisert utslett må alltid behandles før lysbehandlingen starter.

For å få best mulig effekt av lysbehandlingen bør pasienten forut for behandlingen dusje eller bade, og bruke dusj eller badeoljer. Pasienten bør vente med å påføre kortisonkremer til etter behandlingen, ev minst 2 timer før. Kremer med tacrolimus og pimecrolimus, som ikke inneholder kortison, er ikke anbefalt brukt ved lysbehandling.

UVA og UVB kan føre til keratitt og utvikling av grå stær, pasienten må derfor benytte beskyttelsesbriller. Kjønnsorganene har tynn, sensitiv hud og beskyttes med plagg.

Bivirkninger av UV-stråling på huden

Lysbehandlingen fører til hudtørrhet. Pasienten må derfor smøre seg oftere enn vanlig med fuktighetskrem. UVB-behandlingen kan ved for høy dosering gi solbrenthet. Langvarig behandling kan medføre hurtigere aldring av huden, hyperpigmentering og økt risiko for hudkreft. Det er derfor retningslinjer om maksimalt 50 behandlinger per år.

Noen pasienter vil kunne oppleve å få soleksem som må behandles med kortisonkremer. Andre vil kunne oppleve hyperpigmentering i ansiktet (chloasme) eller rødhet i ansiktet. Disse må da beskytte ansiktshuden med en hette eller solfaktorkrem med høy solfaktor.

Herpes labialis (forkjølelsessår) kan fremkalles av UV-stråler. En ubehandlet lokal herpesinfeksjon kombinert med lysbehandling kan i verste fall føre til et såkalt eczema herpeticum, som innebærer at herpes viruset sprer seg og pasienten får et uttalt utslett over større kroppsflater og nedsatt allmenntilstand.

Noen medikamenter, bl.a. tiazider, tetracykliner, leddgiktsmedisiner, A-vitaminliknende legemidler og visse hjertemedisiner kan føre til lysreaksjoner i huden. Se også informasjon fra Legemiddelverket.

Praktisk gjennomføring

Før lysbehandlingen starter, må man gjennom anamneseopptak skaffe seg en oversikt over hvor følsom pasientens hud er overfor sollys. Vi anbefaler å bruke faste lysskjemaer til dosering av lysstyrken slik at en pasient med veldig følsom hud doseres etter lysskjema 1, mens en person som man regner med tåler lys godt, kan få lysskjema 3. Dette forenkler arbeidet for personalet. Ikke så sjeldent avviker man fra det fast oppsatte skjemaet for å oppnå optimal effekt. Legen må da skrive ned lysdosen ut fra en individuell vurdering. Det er viktig å kontinuerlig følge pasientens hud med tanke på rett lysdosering. Pasienter med atopisk eksem tolererer ofte overdosering dårlig (i motsetning til f.e. pasienter med psoriasis). Ved bruk av kombinasjonslys UVA/UVB kan UVA-dosen gjerne begrenses til maks. 2 slik at de mest følsomme pasientene unngår irritasjoner i huden pga varmeutviklingen fra lysrørene.

Grensestråler (Bucky-behandling)

Bucky-apparat

Grensestråler er en form for røntgenstråler som trenger få millimeter inn i huden. Ved lokalisert eksem som er vanskelig å behandle kan grensestråler benyttes. Ved eksem på hender og kropp er det vanlig med 4-6 behandlinger med 3-4 Gray med 1 ukes intervaller. Maksimal livstidsdose er vanligvis 100 Gray. Bivirkningene av grensestråling kan være pigmentforandringer og tynn hud samt økt risiko for hudkreft.