Module 3 - Cooperating with

10 grunner til at Jørgen har valgt BPA som hjelpeordning:

1. Jeg velger selv hvem som blir min personlige assistent.
2. Hvordan assistentene mine jobber er opp til meg (innenfor en satt turnusplan).
3. Jeg planlegger mine aktiviteter på tidspunkter det passer meg.
4. Jeg tror at én-til-én-relasjonen mellom bruker og assistent skaper en stabil ordning der assistenten føler stort ansvar og vet hvordan en ustabil ordning påvirker brukeren.
5. Jeg har ansvar for egen helse i større grad enn hvis jeg skulle f.eks. hatt kvalifisert helsepersonell hos meg. Personlige assistenter er mine armer og bein, ikke noen som setter regler for hvordan jeg tar vare på min kropp og helse.
6. Jeg trenger ikke alltid planlegge alt jeg skal gjøre til minste detalj, det er også rom for frisk spontanitet. Føler jeg for å treffe noen i sentrum for en kaffe for eksempel, så kan jeg det.
7. Stillingsbeskrivelsen som assistentene skal følge er det jeg som setter opp. Jeg bestemmer hva assistenten hjelper meg med.
8. Jeg får færre personer å forholde meg til. Det resulterer i mindre opplæring, et mer personlig forhold til de som hjelper meg, og jeg føler meg mer komfortabel med tanke på stell og intime grenser.
9. Når jeg har styring selv, føler jeg meg tryggere.
10. Det er en god lære å administrere sin egen hjelpeordning. Å være arbeidsleder for sin egen bemanning gir selvtillit og en god mestringsfølelse. Jeg har lært mye om meg selv og andre mennesker gjennom mine erfaringer som arbeidsleder.

Hva jeg kan gjøre og når jeg kan gjøre det, er selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Jeg er selvfølgelig nødt til å sette opp arbeidsplanen i tråd med arbeidsmiljøloven. Det kommer alltid situasjoner hvor arbeidsleder kan komme i konflikt med assistenten. Det er ikke alltid like behagelig å trenge hjelp av den samme assistenten som du har en konflikt med.

Selv om jeg ser på denne ordningen som ideell for meg, er det viktig å tenke over hvilket ansvar det ligger i å administrere sin egen hjelpeordning. Jeg kan gladelig innrømme at jeg i perioder skulle ønske at noen andre kunne bare tatt over og slette alle mine bekymringer. Da tenker jeg på ting som å skaffe personell når noen er syk, sørge for å planlegge ferievikarer, ansette nye assistenter og følge opp med opplæring og diverse. Det kan føles stressende i perioder. Men, som nevnt tidligere ligger det en ro for meg i det å vite hva som skjer, i stedet for å gå å bekymre meg over det jeg ikke vet.