Lokalisasjon

På bestemte hudområder skal kun svakere kortisonpreparater brukes. Det gjelder ansikt (særlig rundt øynene), intertriginøse områder (under armene, bryster, i lyskene) og genitalia. Her brukes maksimalt midler fra gruppe 2, rundt øynene og på øyelokk gruppe 1. Hudleger kan gjøre unntak fra denne regelen, særlig ved behandling av andre hudsykdommer enn eksem.

På områder med fortykket hud (f.e. fotsåler) trengs sterkere preparater.

Kortisoner tilsatt dekvalin skal ikke brukes på genitalia da det er beskrevet alvorlige følgetilstander («dekvalinnekrose»). Generelt er det økt fare for sensibilisering (og allergiutvikling) når kortisoner tilsatt antibiotika/antiseptika brukes.

.
Figur K-1. Illustrasjonen viser hudområder der svakere kortisonpreparater skal brukes. Oransj: Kvinner og menn. Fiolett: Kvinner.


Sekundær infeksjon

Ved sekundære infeksjoner brukes gjerne kortisoner med antibiotika/antiseptika. Det er viktig at infeksjoner i tillegg også behandles på annen måte, se modul 2. I spesielle situasjoner (kraftige infeksjoner, Eczema herpeticum) bør man avvente bruk av steroider på de affiserte hudpartiene.

Akutt eller kronisk eksem

Ved akutte utbrudd med sterk kløe er rask symptomkontroll svært viktig. Derfor kan man i tvilstilfeller heller velge et litt sterkere preparat som etter kort tid evt. kan erstattes med et svakere middel. Vurder alltid om det er sekundær infeksjon.

I den kroniske fasen kan man tillate seg en litt mindre aggressiv tilnærming hva kortisoner angår. Et unntak er lichenifikasjon (dvs. læraktig fortykket hud, noe rødme, evt. kloremerker, se bilde 1-6 i avsnittet "Eksempler"). Da er det ofte nødvendig med gruppe 3 kortison i flere uker.

Andre viktige momenter ved kronisk eksem er bruk av rett type fuktighetskrem og behandling av infeksjon. Kortisonpreparater tilsatt antibiotika kan være nødvendig i en kort periode (som oftest ca. 1-2 uker).