Klinisk bilde - sekundær infeksjon

Overvekst av bakterier på huden er et kjennetegn ved atopisk eksem. Det gjelder særlig gule stafylokokker som er til stede hos ca 90% av eksempasientene (gjelder barn og voksne – eksemhud og frisk hud). Eksemhudens defekte barrierefunksjon og endrede immunologiske mekanismer gjør at bakterietallet på huden blir for høyt. Sekundærinfisert eksem er resultatet. Med dette forstår vi en lokal infeksjon i de øvre hudlag (epidermis og øverst i dermis) med hudens egne bakterier. Infeksjonen kan være selve årsaken til eksemutbruddet eller infeksjonen kan sees som en komplikasjon til et eksemutbrudd forårsaket av andre forhold.

I akuttfasen ses hoven rød hud, ofte med blank væske. Etter hvert (dager, uker) avtar væskingen og erosjoner («sår»), små sprekker og/eller skorper kan være eneste tegn på infeksjon. Skorper er et viktig tegn på sekundærinfisert eksem. Uten behandling er fullstendig tilheling dog sjelden og eksemet blir nå kronisk. Alvorlige infeksjoner med feber er nokså sjeldne.

Infeksjonstegnene er ikke nødvendigvis like fremtredende overalt på kroppen. Typiske steder å se etter er: Ansikt, fingre, håndledd, albuebøyer, knehaser, ankelledd.


.
Bilde I-1. Skorpebelagte forandringer på hissig erythematøs bakgrunn.  Diagnose: Sekundærinfisert eksem. Behandling: Kaliumpermanganatbad og gruppe 3 kortison tilsatt antibiotika.


.
Bilde I-2. Infiltrerte papuløse forandringer med erosjoner og kloremerker (”Ekskoriasjoner”). Tilstanden har allerede blitt behandlet i snart en uke. Diagnose: Sekundærinfisert eksem. Behandling: Burows maske og gruppe 2 kortison.


.
Bilde I-3. Moderat flekkvist erythem og papler. Mindre erosjoner. Diagnose: Sekundærinfisert eksem. Behandling: Burows maske og gruppe 2 kortison.

Det kliniske bildet avgjør om det er behandlingstrengende infeksjon. Er man usikker på om det er infeksjon, bør man behandle som om det er det. I uttalte tilfeller tas bakteriologisk prøve, men behandlingen startes umiddelbart. Behandlingen tar sikte på å redusere antallet bakterier og å bedre hudens barrierefunksjon. Det siste er trolig det viktigste. Først når barrieren er reparert vil man få bedring. Fullstendig fjerning av alle bakterier er ikke et mål. Både kortison, fuktighetskrem og lysbehandling fremmer tilheling av barrieredefekter.

Oppsummering sekundær infeksjon

  1. Funn: Kruste og skorpebelagte mindre «sår» (erosjoner). Væsking.
  2. Ses der eksemet ellers blomstrer, spesielt ansikt, hender og føtter.
  3. Infisert eksem er en hyppig årsak til behandlingssvikt.
  4. Krever god lokal behandling. Kp-bad, Burows maske og steroider tilsatt antibiotika er første valg. Tilleggsbehandling med systemiske antibiotika kun i vanskelige tilfeller.