Forskjellige kortisonpreparater

Innledning

Lokale kortisoner er ryggraden i moderne eksembehandling. Ser vi bort fra systemiske kortisoner og immunsuppressiva, har ingen andre midler en så sterk kløedempende effekt som lokale steroider. Riktig brukt har denne medikamentgruppen svært sjeldent bivirkninger. Steroidfrykt hos pasienten (og evt. legen), vansker med å velge rett preparat og tilpasning av vedlikeholdsbehandling er utfordringer man står overfor i den kliniske hverdagen. Preparatene finnes som kremer, salver og flytende (oppløsning eller liniment). Salve tåles bedre på følsom og irritabel hud. De fleste pasienter foretrekker ofte krem da dette føles mindre klissete på huden. På væskende forandringer brukes vanligvis krem. Til hodebunnen eller til enkeltstående hudsprekker brukes flytende midler. Liniment svir vanligvis noe mindre enn alkoholbaserte oppløsninger.

Virkningsmekanisme

Kortison virker ved at blodkar trekker seg sammen og betennelse dempes. Det er en symptomatisk effekt og selve sykdommen påvirkes ikke direkte. Effekten kan likevel være avgjørende for om behandlingen lykkes eller ikke. Ved siden av kortison må annen behandling (fuktighetskremer, kontroll av utløsende/forverrende faktorer) sørge for stabil bedring over tid. Forebyggende tiltak er særdeles viktig.

Inndeling av preparater

I Europa deles kortisoner til bruk på huden vanligvis inn i 4 grupper i forhold til hvor sterke de er. Inndelingen er basert på kortisonstoffenes evne til å trekke sammen blodkar i huden. Jo kraftigere effekt på blodkar, dess "sterkere" gruppe. Gruppe 1 representerer de svakeste virkestoffene, gruppe 4 de sterkeste. I hver gruppe (bortsett fra gruppe 4) finnes også preparater tilsatt antibiotika/antiseptika. Det er ikke bare styrken til kortisonet som avgjør hvor god effekten på eksemet er. Salvegrunnlaget ("vehikkelen") som skal sørge for at kortisonet kommer inn i huden spiller også en stor rolle. Derfor kan pasienter oppleve at to kremer eller salver i samme kategori likevel ikke virker like godt i praksis.

Kommentar: Det finnes forskjellige systemer for gruppeinndeling. Enkelte forfattere opererer med syv grupper der gruppe 1 er sterkest og gruppe 7 svakest. Vær oppmerksom på dette ved litteraturstudium.

Gruppe 1

Eksempler: Hydrokortison, Mildison. Med antibiotika/antiseptika: Fucidin-Hydrokortison.
Bruk: Eksem på øyelokk. Lett eksem på hele kroppen.

Gruppe 2

Eksempler: Apolar (med/uten dekvalin), Locoid. Med antibiotika/antiseptika: Kenacutan, Terra-Cortril.
Bruk: Eksem i ansiktet, aksillært og genitalt (obs: ikke dekvalinholdige på genitalia). Lett-moderat eksem på kroppen.

Gruppe 3

Eksempler: Betnovat (med/uten chinoform), Elocon, Ibaril. Med antibiotika/antiseptika: Betnovat med chinoform.
Bruk: Håndeksem. Moderat-kraftig eksem på kroppen.

Gruppe 4

Eksempler: Dermovat
Bruk: Sjeldent ved atopisk eksem. Brukes ved andre hudlidelser.

Valg av preparat

Flere forhold spiller inn når preparat skal velges:

  1. Pasientens alder
  2. Lokalisasjon av eksemet på kroppen
  3. Sekundær infeksjon eller ikke
  4. Akutt eller kronisk eksem

Alder

Barn trenger svakere kortisoner enn voksne. Generelt brukes kortisoner i gruppe 1 og 2. Sterkere preparater kan bli nødvendig i perioder. Konferer med hud eller barnelege. Vær oppmerksom på den kortison forsterkende effekten det er i naturlig okklusjon i hudfolder (under armer, intertriginøst, genitalt). Det gjelder spesielt de minste barna (opptil 3-4 år). Se også figur K-1.

Krem eller salve?

Hver pasient vil ofte ha konkrete preferanser og det skal man ta hensyn til. Generelt kan man sette opp følgende retningslinjer:

  • Krem føles mindre klissete enn salve
  • Salve svir generelt noe mindre på sår hud og/eller sprekker (ragader)
  • Krem er å foretrekke på væskende lesjoner
  • Liniment svir generelt noe mindre enn oppløsning (f.e. i hodebunnen)