Forrige
Neste

Trygdeytelser

Bidrag til spesielle formål (§ 5.22)

Dette er en ytelse man kan søke på hvis man har spesielt store utgifter som verken dekkes via blå resept eller grunnstønad. For eksem gjelder dette innkjøp av salver, kremer og oljer.

Ytelsen er hjemlet i § 5-22 i Lov om Folketrygd. I forskriften til § 5-22 står det følgende:

Hudlidelser

Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til salver, kremer og oljer, som ikke anses for legemidler, til bruk i behandling av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser, (herunder brannskader og pustulosis palmoplantaris,) med uttørring av huden. Det er et vilkår at behov for tilførsel av fuktighetskremer etc. er, eller forventes å bli, varig (to år eller mer).

Dersom forverring av sykdommen nødvendiggjør bruk av kolloide sårplaster, kan det ytes bidrag til dette.

Ved oppstart av behandling og deretter hvert tredje år, skal behandlingsbehovet og aktuelle produkter (spesifisert med produktnavn/type) godtgjøres ved erklæring fra spesialist i dermatologi. Slik erklæring kan også skrives av spesialist i pediatri og av lege ved Brannskadeavsnittet ved Haukeland sykehus

Det må en gang i året godtgjøres av lege hvor mye det er behov for av hvert produkt.

(Det er ikke krav om at produktene skal være kjøpt på apotek.)

Man må først samle opp kvitteringer for kr. 1 600,- som er egenandelen. Av det overskytende kan man så få dekket 90 % av beløpet. Hvis det ikke er snakk om reseptbelagt medisin (på hvit resept), må lege søke bidrag til de aktuelle produktene – dette gjelder eksempelvis oljer, bandasjer etc.

 

Grunnstønad

Grunnstønad kan ytes når man har ekstra, løpende utgifter på grunn av en varig sykdom, skade eller medfødt funksjonshemning – utgifter man ikke ville ha hatt dersom man var frisk.

Det er spesielle utgiftstyper som dekkes:

  • drift av tekniske hjelpemidler
  • transport, herunder drift av bil
  • hold av førerhund
  • hold av teksttelefon og i særlige tilfeller telefon
  • ved bruk av proteser, støtte bandasjer og lignende
  • fordyret kosthold ved diett
  • slitasje på klær og sengetøy

Det er totalt 6 satser for grunnstønad. For at man skal være berettiget til grunnstønad, må de månedlige utgiftene minst tilsvare sats 1, som for 2011 utgjør kr. 7 452,- pr. år / kr. 621,- pr. måned.

Hjelpestønad / forhøyet hjelpestønad

Hjelpestønad kan ytes dersom det på grunn av sykdom, skade eller medfødt funksjonshemning har et særskilt pleie- og tilsynsbehov og at det foreligger et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden kan bidra til å etablere et slikt privat pleieforhold

Forhøyet hjelpestønad kan ytes til barn / ungdom under 18 år som har en varig lidelse som medfører et betydelig større behov for tilsyn og pleie enn det som gir rett til ordinær hjelpestønad, samt at stønaden gir økte muligheter til å kunne bli boende hjemme

Det er totalt 4 satser for hjelpestønad for barn under 18 år.

     

    Omsorgspenger

    Dersom du er arbeidstaker, kan du ha rett til omsorgspenger under fravær fra arbeidet når barnet ditt er sykt – det vi ofte kaller “syke barn-dager” For å få rett til omsorgspenger, må man selv ha opparbeidet rett til sykepenger.

    Pr. arbeidstaker

    • 10 dager i utgangspunktet
    • 15 dager hvis flere enn to barn

    Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.

    Dersom en arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger etter reglene i første ledd med tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Retten til utvidet antall dager ved kroniskt sykt eller funksjonshemmet barn må forhåndsgodkjennes av NAV lokalt etter søknad fra lege.

     

    Pleiepenger

    Dersom du har ansvaret for et barn som er innlagt i helseinstitusjon eller er svært alvorlig sykt, kan du ha rett til pleiepenger. Vilkåret er at du har opparbeidet rett til sykepenger og har inntektsbortfall på grunn av den nødvendige pleie av barnet

    Det er to paragrafer i Lov om Folketrygd som regulerer pleiepenger:

    • §9-10: Dersom du har omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon, har du rett til pleiepenger fra åttende dag. Du kan også få pleiepenger etter at barnet er kommet hjem hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, Pleiepenger etter §9-10 gis ikke til begge foreldrene samtidig.
    • §9-11: Hvis barnet har en livstruende eller svært alvorlig skade eller sykdom, har du rett til pleiepenger fra første dag, hvis foreldrene av hensyn til barnet må oppholde seg i helseinstitusjonen eller være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn eller pleie. Begge foreldre kan få pleiepenger etter §9-11 samtidig.

    Du kan få rett til pleiepenger selv om du ikke er mor eller far til barnet, forutsatt at du helt eller delvis har omsorgen, og hensynet til barnet tilsier at du må være til stede i institusjonen hvor barnet er innlagt.

    Du har rett til pleiepenger så lenge det er nødvendig av hensyn til behandlingen og rehabiliteringen av barnet. Pleiepenger utbetales etter de samme regler som sykepenger.

    Det er egne legeerklæringer for pleiepenger. Denne sendes samtidig til arbeidsgiver og fungerer som en sykmelding.

     

    Opplæringspenger

    §9-13: hvis man har et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn, kan man få opplæringspenger etter §9-13 når man gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon for å kunne ivareta sykdommen/ behandlingen hjemme. Opplæringspenger er – i likhet med pleiepenger - utledet av sykepengerettigheter.

     

    Aktuelle linker

    Aktuelle paragrafer

    Forrige
    Neste