Oppfølging

Gi støtte til foreldre (eventuelt andre nære voksne) slik at de klarer å ta seg av barna eller ungdommen. Dette er særlig viktig dersom omsorgspersonene ikke er i stand til å ivareta sine omsorgsfunksjoner. Barn som mister foreldre eller søsken klarer seg som oftest bra dersom de har en voksen person som trygg base.

Unngå unødig adskillelse mellom barn/unge og resten av den nærmeste familien, selv korte adskillelser kan skape angst og uro.

Sørg for barn og unge får informasjon om hva som har hendt, hva som skjer videre, konsekvensene av det som har skjedd for barnets hverdag, og hvordan dette skal håndteres.

Bruk klare og konkrete begreper og vær tydelig. Fortell sannheten, men man trenger ikke fortelle alt. Sannheten om hendelsen skal formidles med ord tilpasset til barnets alder og modenhetsnivå.

Spesielt i forbindelse med selvmord bør det gis rom for å snakke om hemmeligheter. Barn og unge kan ha informasjon de har lovet å ikke fortelle.

Informere om litteratur tilpasset aldersgruppen (se kilder til fordypning).

Gi informasjon til barnehage, skole og fritid før barna skal tilbake. All informasjon som gis må skje i samråd med etterlatte. Kriseteamet bør være forberedt på å bistå skoler og barnehager ved plutselige dødsfall.

Sett av tid til å svare på spørsmål. Besvar alltid spørsmål selv om de har blitt besvart før. Forsøk å finne ut hvordan barnet har oppfattet informasjonen.

Familien bør oppfordres til å la barn og unge delta i ritualer for eksempel ved besøk på dødsstedet, syning, bisettelse, begravelse eller minnestunder. Barn bør forberedes og de bør ha eget følge som kan støtte og forklare underveis og i etterkant. Inkludering i ritualer reduserer følelsen av uvirkelighet og fantasier kan forhindres. Barn får muligheten til å gi følelsesmessig uttrykk for sorg og fortvilelse og ta farvel med avdøde.

Man bør oppmuntre til å komme i gang med hverdagsaktiviteter som inkluderer barnehage, skole og fritid. Vær observant på at også unge mennesker kan trenge å redusere aktiviteten i en periode. Samtidig kan hverdagsaktiviteter også være en kilde til glede og mestring.

Mange ungdomsgrupper viser stor evne til å støtte hverandre. De gjennomfører ofte spontant lindrende ritualer og etablerer møtepunkter som bidrar til å hjelpe dem gjennom krisen. Sosiale medier har en viktig rolle her. Kriseteamet og andre voksne kan oppmuntre ungdom til å finne egne uttrykkskanaler for sorg og andre reaksjoner, for eksempel via musikk eller egne websider for kondolanse.

Tiltak for vennenettverk er viktig. Særlig når det gjelder selvmord blant ungdom, fordi man vet at det kan være økt risiko for smitteeffekt og for nye selvmord. Ungdom søker sjeldent hjelp og kan slite med mange reaksjoner. Kriseteamets oppgaver i denne sammenheng kan være å legge til rette for at ungdom kan møtes.

---

---

Ved tiltak overfor vennegruppa er det viktig å samarbeide med de etterlatte.

Det er viktig at barn og unge får muligheten til å snakke om tanker og følelser omkring hendelsen. Dette kan innbefatte årsaksforklaringer og hvordan barna opplevde de voksnes reaksjoner.

Kriseteamet bør være spesielt oppmerksom på faren for smitte blant ungdom. Smitteeffekter kan oppstå når det skjer selvmord blant ungdom i nærmiljøet eller når en kjent person har tatt livet sitt. Man bør være spesielt oppmerksom på smitteeffekter når dødsfallet omtales på en sensasjonspreget, dramatiserende eller romantiserende måte. Smitte kan også oppstå når unge overidentifiserer seg med den avdøde, finner sterke likhetstrekk mellom sine egne problemer eller situasjon, og føler seg tiltrukket av å løse problemene på samme måte. Selvmord kan også oppfattes mer attraktivt når avdødes egenskaper og handlemåte glorifiseres. 

---

---

Les mer om barn og unges reaksjoner på de ulike alderstrinnene her: http://www.kriser.no/ressursbank/barn-unge/