Oppfølging
Tiltak ved kriser, ulykker og katatrofer
Henvisning til spesialisthelsetjenesten
Dersom en person har vært utsatt for en hendelse som inneholder både traumatisering og dødsfall hos en nær person, kan behovet for oppfølging bli mer omfattende og langvarig. Det må vurderes om vedkommede har behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten. En slik beslutning må foretas ut fra en individuell vurdering av den enkeltes behov for helsehjelp.
Målgruppe for oppfølging
Henvisning bør vurderes når rammede har
- opplevd gjentatte og vedvarende potensielt traumatiserende hendelser
- vært traumatisert tidligere og opplever nye kriser, ulykker og katastrofer
- sterke og akutte stressreaksjoner med symptomer på realitetsbrist
- mistet noen nærstående i brå og uventet død og står i fare for å utvikle komplisert sorg
- psykologiske ettervirkninger som øker eller forblir sterke og vedvarende ut over de første tre-fem ukene
- en atferd hvor de isolerer seg fra andre, får økende angst, depressive symptomer, økt søvnløshet, plages av invaderende minner eller fortsetter å ha sterke kroppslige symptomer ut over de første tre-fire ukene etter hendelsen
- alvorlige selvmordstanker
- en latent eller manifestert psykisk lidelse
- en familiesituasjon hvor de lever med omsorgssvikt og dårlig sosialt nettverk
- nye eller forsterkede rusmiddelproblemer knyttet til hendelsen
- tydelige problemer med å fungere i sitt daglige liv
Varighet for oppfølging vil variere fra person til person og vurderes fortløpende.
Ansvarsforhold og samarbeid
Det er prinsippet om Lavest Effektive Omsorgsnivå (LEON-prinsippet) som ligger til grunn for en vurdering om en person skal henvises til spesialisthelsetjenesten eller ikke. Den kommunale helse-
og omsorgstjentesen skal gi behandling og hjelp dersom de kan yte tilstrekkelig og forsvarlig helsehjelp som står i forhold til personens behov for tjenester. Avgjørelsen om henvisning skal sendes skal tas i samråd med rammede selv.
Spesialisthelsetjenesten og kommunen må samarbeide om oppfølging og gjensidig kunnskapsoverføring i forbindelse med langtidsoppfølging.