Tiltak ved kriser, ulykker og katatrofer


Noen av de som har vært berørt av en krise, ulykke eller katastrofe vil ikke ha behov for oppfølging i ettertid. De vil kunne gå videre ved hjelp av egne mestringsstrategier og med støtte fra familie og nettverk. Andre vil imidlertid ha behov for oppfølging. Hvilke behov en har er blant annet avhengig av tidligere erfaring, personlig sårbarhet og nåværende livssituasjon. Hendelsens alvorlighetsgrad og omfang vil påvirke hvilke psykososiale tiltak som skal iverksettes.

Prioritering av rekkefølge og gjennomføring må alltid vurderes i forhold til den enkelte hendelsen.

Kartleggings- og planleggingsfasen

  • Skaff oversikt over hendelsen: Antall rammede, hendelsesforløp, status.
  • Vurder hendelsen: Er det behov for umiddelbar innsats?
  • Varsle eller innkalle kriseteamet i henhold til vedtatte retningslinjer og vurdere behovert for innkalling av ekstra personell.
  • Vurdere behov for å kalle inn frivillige organisasjoner.
  • Skaffe oversikt over behov for tolk.
  • Proaktiv tilnærming: Ta kontakt med kriserammede og vurdere hva som er hensiktsmesisig støtte i første fase.
  • Gi tilbakemelding til initiativtaker om hvordan kriseteamet vil følge opp hendelsen.
  • Opprette logg for hendelsen, kontakter og tiltak.
  • Etablere løpende kontakt med kommunens kriseledelse, dersom det er aktuelt.