Organisering av oppfølgingstiltak


God oversikt over krisen, ulykken eller katastrofen er nødvendig for å kunne planlegge god og hensiktsmessig hjelp.

For å få dette til, er det viktig med detaljerte rutiner som sikrer god oppfølging, ansvars- og arbeidsfordeling.


Veilederen anbefaler at:

  • Det sikres tidlig proaktiv hjelp i den psykososiale oppfølgingen, for å forebygge og redusere psykiske vansker over tid.
  • Rammede personer og familier får en navngitt kontaktperson som bidrar til kontinuitet og trygghet i oppfølgingen.
  • Aktiv brukermedvirkning ivaretas i den psykososiale oppfølgingen.
  • Det sikres en helhetlig og langvarig oppfølging ved behov.

Kommunen har plikt til å sørge for at den enkelte får dekket sine individuelle behov for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte.

  • Skaff oversikt over den kritiske hendelsen 
  • Skaff oversikt over antall berørte, skadde eller døde 
  • Kartlegg behov for psykososial oppfølging
  • Kartlegg om berørte har spesielle behov (for eksempel funksjonsnedsettelser eller behov for tolk)

Definisjon av målgrupper for oppfølgingen:



Personer som er direkte rammet av en krise eller katastrofe og trenger psykososial hjelp. Begrepet vil kunne omfatte både overlevende, pårørende, etterlatte familiemedlemmer og nære venner. Personer som har overlevd en ulykke eller katastrofehendelse. I de fleste tilfeller vil hendelsen innebære en opplevd fare for eget liv.



Hele kretsen av nærstående personer som kan være direkte berørt av en krise, ulykke eller katastrofe, for eksempel ektefeller/samboere/partnere/kjærester, barn, foreldre, søsken og besteforeldre. Pasient- og brukerrettighetsloven definerer hvem som er pasientens pårørende i lovens forstand.



Personer som har mistet en nærstående ved brå død, ulykke eller katastrofe. Begrepet etterlatt brukes primært om nærmeste familie; barn, foreldre, ektefelle/partner, søsken og besteforeldre. Etterlattebegrepet kan også brukes utvidet, slik at den relasjonelle nærheten er med på å avgjøre hvorvidt det er behov for psykososial oppfølging.


Venner, helse- og innsatspersonell, frivillige hjelpere, forbipasserende og andre som ikke er like direkte rammet, men som kan ha behov for støtte. Ved større katastrofer kan hele lokalsamfunn, skole, nabolag og arbeidsplass være berørt.

Lengde på oppfølging vil være avhengig av behov.

Den faglige anbefalingen er at tilbud om oppfølging bør vare i minst ett år. Nyere forskning har imidlertid vist at det i noen tilfeller vil være nødvendig å tilby de rammede oppfølging ut over ett år[12].

Den navngitte kontaktpersonen bør oppsøke de rammede gjentatte ganger i løpet av det første året, kartlegge behovet for videre oppfølging og sette de rammede i kontakt med nødvendige ressurser.

Kriserammede har behov for hjelp og støtte fra profesjonelle hjelpere, sitt sosiale nettverk og fra personer som har opplevd lignende hendelser. Disse ulike formene for hjelp og støtte utfyller hverandre og møter ulike behov.



Det overordnede mål for all hjelp til rammede bør være å bistå dem, slik at de snarest mulig kan ivareta seg selv og sine nærmeste. Dette gjelder spesielt for foreldre med ansvar for barn. Kriseteamet har i oppgave å kartlegge behov og tilby psykososiale tiltak, og sette de rammede i kontakt med andre instanser dersom det er nødvendig.


Råd fra etterlatte til profesjonelle hjelpere.[13]

  • Ta kontakt, tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss.
  • Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig.
  • Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten.
  • Hjelp over tid, vær der også når hverdagen kommer.
  • Vær fleksible, lytt til oss og ta over når det trengs.
  • Informer om hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal skje videre.
  • Gi informasjon om sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn, kvinner og barn reagerer forskjellig.
  • Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte.
  • Hjelp oss til kontakt med psykolog eller andre faggrupper.
  • Hjelp barna våre eller hjelp oss til å hjelpe dem.
  • Ikke glem andre utenfor nærmeste familie.
  • Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd lignende.
  • Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere.


Støtte fra det sosiale nettverket er helt sentralt for etterlatte og berørte etter kriser, ulykker og katastrofer.

Det store antallet splittede familier og stor mobilitet i befolkningen gjør at fagfolk må være spesielt oppmerksom på familier eller personer med liten sosial nettverksstøtte.

Den offentlige støtten er svært viktig for personer som ikke har et godt sosialt nettverk rundt seg.



Likemannsstøtte kan organiseres gjennom frivillige organisasjoner, kommunale sorg- eller støttegrupper eller meningheter i ulike trossamfunn.

Det psykososiale kristeamet kan gi informasjon til etterlatte om organisasjoner som tilbyr likemannsstøtte