Holdninger, etikk og verdier. Bruk av refleksjoner i praksis.

Atferdsforståelse

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Som tjenesteyter til personer med utviklingshemning kan vi oppleve at de vi jobber for viser utfordrende atferd av forskjellig form. Mennesker opplever og reagerer ulikt på dette. Vi kan reagere instinktivt, i tilvante mønster, eller vi kan reagere reflektert. Måten vi forstår og fortolker atferd på er avgjørende for hvordan vi forholder oss til det vi opplever. Med andre ord vil det vi gjør være et svar på hvordan vi tenker om en situasjon, handling eller person.

Ut i fra vår erfaring velger vi å presentere to måter å forstå utfordrende atferd på:

Konfliktforståelse

- Han eller hun er farlig, og er ute etter å ta meg. Jeg må holde avstand, ha kontroll og vise hvem som er sjefen for å få ham eller henne til å gjøre som jeg sier.

Det vil si at vi tilskriver den andre ansvaret for konfliktsituasjonen.

Eller:

Helhetlig og egeninkluderende forståelse

- Han eller hun ønsker å fortelle meg noe, som at: "Noe er galt! Du gjør noe jeg ikke liker, du unnlater å gjøre noe jeg trenger at du gjør, du forstår meg ikke, og jeg greier ikke å gjøre meg forstått".

Det vil si at man også selv tar ansvar for konfliktsituasjonen.

Måten man forstår atferd på avhenger av hvilke verdier og holdninger man har overfor mennesket man skal hjelpe, og til seg selv som tjenesteyter. Hvilke årsaksforhold du legger til grunn for atferden, baserer seg ofte på nettopp holdninger, verdier og hvordan man reflekterer.

Dersom man forstår det på måte nummer to gir det i større grad rom for læring og utvikling. Gjennom refleksjon sammen med kollegaer, sammen med den som har utviklingshemning eller for seg selv, kan man endre måten man opptrer på i samvær med den som har utviklingshemning.

Eksempel

Etter å ha jobbet med Per en kort stund har dere hatt en urolig dag. Dere har vært uenige om planlegging av dagen. Du har fortalt ham at han må re opp sengen sin og pusse tennene før dere kan gå videre med dagens aktiviteter. Han har uttrykt at han ønsker å kjøre til butikken for å kjøpe det nyeste Donald Duck & co først. Du insisterer på at han må re opp sengen og pusse tenner før dere eventuelt kan dra til butikken.

Per blir sint og skriker til deg. Du prøver å roe ham ned ved å si at hvis han ikke gir seg blir det ikke tur til butikken i det hele tatt. Han kaster da en videokassett på deg og fortsetter å skrike. Du forlater leiligheten hans og sier klart og tydelig at du kommer tilbake når han er klar for å gjøre det du har bedt han om.

Resten av vakten blir ubehagelig for deg. Hver gang du prøver å ta kontakt med ham, skriker han til deg og nekter å ha noe med deg å gjøre.


To forskjellige etterspill:

Etterspill 1


Ved vaktens slutt er du oppgitt og forteller dine kollegaer om hvilken forferdelig dag du har hatt. Etter å ha fortalt i detalj hvordan dagen har forløpt, sier du ting som: "Han kan da ikke få lov til å oppføre seg på den måten. Han må jo skjønne at jeg vet hva som er best for ham". Du spør om det ikke går an å gi ham medisiner for å dempe aggresjonen hans, eller om det kan settes i verk tiltak som får ham til å forstå at han ikke kan bestemme når og hvordan ting skal gjøres. Du uttrykker også at du er redd for Per. Du er redd han kan skade deg hvis han får lov til å fortsette å oppføre seg på den måten. Du sier at du tror det er lurt at alle som jobber med han må holde mest mulig fysisk avstand til ham for å hindre at noen blir skadet.

Etterspill 2

Ved vaktens slutt er du oppgitt og forteller dine kollegaer om hvilken forferdelig dag du har hatt. Etter å ha fortalt i detalj hvordan dagen har forløpt, sier du at du er redd for at du kan ha medvirket til uroen hans i dag. Med ting litt på avstand ser du at dagen kunne ha fått et annet utfall om dere hadde reist og kjøpt dette bladet med en gang slik han ønsket, og at de andre aktivitetene like gjerne kunne ha blitt gjort senere.

Du sier at du merker at det er veldig lett å henge seg opp i en dagsplan og at det er vanskelig å frigjøre seg fra den strukturen du er blitt opplært til.

Du sier: "Det var jo et flott initiativ han kom med når han ville reise for å kjøpe blad, han har jo ikke vært lett å få med ut av leiligheten den siste tiden".