Virkemidler for inkludering og deltakelse
Politikk
Foto: Mikkel Hegna Eknes
Politikk
Politikk kan enkelt defineres som fordeling av goder og byrder i et samfunn. Begrepet er dog gjenstand for diskusjon, og det finnes flere forståelser av begrepet. Definerer man det vidt kan det omhandle all fordeling av goder og byrder i samfunnet, også innenfor privatlivet og i andre sosiale relasjoner. En smalere definisjon vil avgrense politikkbegrepet til offentlig beslutningsstaken og de prosesser som er direkte tilknyttet dette. Politikk handler om å ha makt til å kunne gjennomføre sin vilje.
Refleksjonsoppgave
Maktforholdet i relasjonen mellom deg som tjenesteyter og tjenestebruker er asymmetrisk. Det vil si at du ofte vil ha større mulighet til å gjennomføre din vilje enn det tjenestebruker har. Hvordan påvirker dette ditt daglige arbeid? Hva gjør dette med tjenestebrukers muligheter til å bestemme i eget liv?
Her skal vi først og fremst se på politikk som offentlige beslutningsprosesser, men politikk kan gjennomføres på ulike nivå. På bloggene Marias metode og Vernepleieren kan du lese om Mikropolitikk. Her fremhever skribentene at politikk ikke bare er partipolitikken på storting og kommune. Politikk handler også om enkeltpersoner som engasjerer seg i de små tingene i hverdagen.
Som «Vernepleieren» skriver:
«Men dette betyr ikke at vernepleiere ikke driver med politikk. Hver dag prøver vernepleiere å bistå til et bedre liv for enkeltindivider, og særlig personer med utviklingshemming. Hver dag melder de fra til sin overordnede om ting som må endres for at personen man jobber for skal få det bedre. Sammen med disse personene endrer man miljøbetingelser som fører til endrede prioriteringer i en kommune eller i et samfunn.»
Eller som «Marias metode» skriver:
«Da jeg gikk på ungdomsskolen, for lenge, lenge, lenge, lenge siden, lærte jeg at «Idiotos!» var en betegnelse for den som ikke drev med politikk i gamle Hellas. I gamle Hellas var det bare rikinger som kunne holde på med slikt. I dag virker det nesten som om det bare er politikere og riksynsere som er «politiske».
I mitt hode kan ingen av oss unnlate å være politiske. Det er vårt ansvar. I tillegg har jeg, kan hende en naiv, tro på at det jeg gjør og sier kan føre til en forskjell. Jeg driver mikropolitikk, som jeg kaller det. Jeg skriver om mange temaer og i nesten alt jeg skriver ligger det et engasjement som går utover meg selv.»
Norge er et representativt demokrati. Det vil si at vi gjennom demokratiske valg velger representanter som skal styre for oss. Dette gjelder både på kommune-, fylkes og statlig nivå. Demokratiet er avhengig av at befolkningen engasjerer seg på ulike måter. Den enkleste måten er å delta i valg og stemme på det partiet og de kandidatene som du mener kan styre samfunnet vårt best. De ulike partiene har forskjellig syn på hvordan man kan utvikle best mulig tjenester for personer med utviklingshemming.
Samtidig har det historisk sett vært relativt stor enighet om hovedretningene. For eksempel var det et samlet storting som desember 2011 sa klart i fra at situasjonen for personer med utviklingshemming var bekymringsfull og at det var behov for en helhetlig gjennomgang.
Refleksjonsoppgave
Fagbladet til sosialpedagogene i Danmark utfordrer sine lesere med ulike dilemma. Følgende er hentet derfra og handler om politikk, partipolitikk og tjenesteutøvelse. Reflekter over dilemmaet, gjerne sammen med dine kollegaer:
Hanne arbejder på et botilbud for voksne udviklingshæmmede, hvor der har været mange besparelser. Blandt andet er det ikke længere muligt for beboerne at komme til svømning om tirsdagen, ligesom en torsdagscafé med sangaften er sparet væk. Hanne er politisk aktiv i SF, og hun mener, at besparelserne bunder i regeringens skattepolitik og krav om 0-vækst i det offentlige.
Nu er de pårørende inviteret til julegløg på botilbuddet. Hen over æbleskiverne taler to forældre om, hvor ærgerligt det er, at svømningen er sparet væk. Den ene har et mærkat med Venstre på sin taske. Hanne har lyst til at blande sig, og redegøre for hendes opfattelse af sammenhængen mellem svømmestop og skattestop.
Bør hun diskutere det med de pårørende? Eller bør hun holde mund? Ville det være anderledes, hvis gløggdrikkerne ikke var pårørende men kollegaer? Eller lokalpolitikere?
Socialpædagogernes formand, Benny Andersen, siger: «Politik er en del af vores faglighed, og vi må føre daglig socialpolitik – her i forbundet og ude på arbejdspladserne.»
Hvornår mener du, man bør være politisk i sit socialpædagogiske arbejde? Og hvornår er du det selv?