Virkemidler for deltagelse
Arbeid og annen sysselsetting
Det å ha et arbeid gir generelt sett mennesker følelse av tilhørighet og det å bety noe for samfunnet. Lønnet arbeid kan sies å gi opplevelsen av å være inkludert og verdifull. For andre vil det å ha en aktivitet å delta i, være tilstrekkelig. På arbeidsplassen får vi tilgang til fellesskap og vi deltar i samfunnet. Arbeidet gir også struktur på tid og rom.
Sammendrag
Arbeid spiller en viktig rolle i voksne menneskers liv. Den skaper viktige forbindelser mellom ulike deler av voksenlivet. Det gir status, mulighet til å etablere seg, og det er med på å identifisere hvem du er.
Det betyr at arbeid er mye mer enn lønn og at det kan værte alvorlig å være utenfor arbeidsmarkedet.
Arbeidsdagen har positiv effekt på psykisk og fysisk helse. Dette blir forsterket hos personer med psykisk utviklingshemming. 9 av 10 av de som går tilbake til arbeid gjenvinner helsen sin.
Nøkkelen til bedre levekår ligger i lønnet arbeid.
Halvparten av psykisk utviklingshemmede er del av et kommunalt dagtilbud. Av de kommunale brukerne, så fyller 20% NAVs krav til arbeidsdeltakelse i VTA. Det er en stor andel, godt over 1000 personer med psykisk utviklingshemming. Men, bare 10% av de kommunale dagsentrene har et innslag av arbeid i seg.
Historisk har psykisk utviklingshemmede deltatt i arbeid, men ikke nødvendigvis lønnet arbeid. På institusjonene ble det etablert vernede verksteder, og da sentralinstitusjonene ble avviklet i 1991, så ble 4 000 arbeidsplasser overført til det som den gang het Aetat.
Fra 1992 til i dag, så gikk først antall arbeidsplasser opp til godt og vel 5 000. Men, så er tallet blitt kraftig redusert. Og i dag er det 2 700 personer som har jobb i vekstbedrifter eller attføringsbedrifter.
Det er en reduksjon på 45% fra 1995. Men, antallet VTA-arbeidsplasser er over 8 000, mens det er kun 2 700 som er psykisk utviklingshemmede. Det gjør utestengelsen enda sterkere når man ser at utviklingshemmede taper arbeidsplasser samtidig som man bygger opp arbeidsplasser.
En undersøkelse viser at jo større kommunen du bor i er, jo større mulighet er det for at utviklingshemmede får et arbeidstiltak. Undersøkelsen viser også at antallet uten noe å gjøre på dagtid har økt fra 5% til 15% fra 2001-2010.
Endringene skjer altså både i forhold til dagtilbud, og til arbeidsplasser i vekstbedrifter.
I 2008 ble 2 100 private bedrifter spurt om de kunne tenke seg å ansette personer med utviklingshemming. 90% svarte at de ikke kunne tenke seg det. Det er 10% som kan tenke seg det. det er 480 000 private bedrifter i Norge. Om man tar bort de minste, så sitter man igjen med godt over 300 000, og 10% av disse kan bli godt over 30 000 arbeidsplasser. Men, fordi de som ble spurt kan ha forstått noe annet, eller ikke kjenner til hva psykisk utviklingshemming er, så kan man redusere tallet til 1%. Og det er fremdeles 3 000 arbeidsplasser. Og det er flere arbeidsplasser enn det er for psykisk utviklingshemmede i vekstbedriftene.
Nå er det 12 private arbeidsplasser for psykisk utviklingshemmede i Norge. Her bør man prøve å få til et samarbeid med Nav og Vekstbedrifter og det private, ved hjelp av IA-avtalen, og få tak i flere arbeidsplasser.
Arbeidsgivere som har erfaring med psykisk utviklingshemmede arbeidstakere er mer positive til det enn de som ikke har denne erfaringen.
Nøkkelen til hvordan man skal få økt dette er strukturelt og ligger i NAV. Det er hvordan det prioriteres og organiseres i NAV-systemet. Og, en del tiltak brukes til andre enn utviklingshemmede også. Og kanskje er det lettere å oppnå mål om man bruker tiltakene til andre enn utviklingshemmede. Det skaper en slags strukturell forskjellsbehandling. Og, mange bedrifter kjenner ikke til de støtteordningene som finnes. Så, her ligger det store muligheter.
Ifølge Stortingsmelding 35 (94-95) skal arbeid være det naturlige førstevalget for personer i yrkesaktiv alder. Det finnes ulike syn på hva som er arbeid, og det er noe uklare skillelinjer i forhold til sysselsetting og dagaktiviteter for mennesker med utviklingshemming.
Wadel (2003, s. 23) definerer arbeid som det å utføre en aktivitet som krever en fysisk eller mental innsats som bidrar til å skape, produsere eller omforme noe, utenfor hjemmet og som belønnes med penger. Det er problematisk at en del av de aktiviteter som for eksempel skjer på dagsenter er en blanding av arbeid og fritid, da det gjerne også er lagt opp til fritidsaktivitet i arbeidstiden. I tillegg lønnes det med arbeidsoppmuntringspenger, som utgjør en liten del i forhold til den trygden de mottar. Viktige spørsmål til debatt her er om dette henger dette sammen med normalisering, og om dette er arbeid?
Det er viktig å være oppmerksom på skillelinjene mellom arbeid, sysselsetting og dagaktivitet, og mange vil også si at det er en viktig sak rent prinsipielt. For mange som har sin arbeidsplass på dagsenter oppleves det som et arbeid, mens det for andre oppleves lite meningsfullt. Se nyhetsoppslaget Skvisa ut av arbeidslivet.
Tøssebro viser i sitt kapittel til at sysselsettingen etter reformen har beveget seg i motsatt retning av ambisjonen. Stipendiat Stian Reinertsen ved NAKU har skrevet en tilstandsrapport om arbeids- og aktivitetssituasjonen for mennesker med utviklingshemming, den kan du laste ned her.
Der det ikke finnes aktuelle arbeids- eller sysselsettingstilbud, vil det være en viktig oppgave å jobbe for å få egnet tilbud etablert. Her er et eksempel. Vi kan også se at det er forskjell på liv og lære, det snakkes høyt om inkludering i arbeids- og samfunnsliv, men når det kommer til realitetene så er det ofte annerledes. Denne forskjellen mellom liv og lære, eksemplifiseres her ved en person som er blind, men poenget skulle være relevant for andre mennesker med funksjonshemminger også.
Sammendrag
- Vei- og vanningeniør.
- Trespråklig.
- Utdannet ved KTH.
- Dette er Andrea - på vei til jobb.
- Internasjonal erfaring
- Unnskyld, vi har et spørsmål. Hvordan ser dere på funksjonshemmede yngre og eldre i arbeidslivet?
- Virksomhetsansvarlig: Ja, altså det er veldig klart uttrykt i vår rekrutteringspolicy at ingen i vår organisasjon får utsettes for diskriminering.
- Inspirator.
- HR-sjef: Ja, jeg synes vel egentlig ikke det er noe problem med inkludering. Om en person har den rette og beste kompetansen da er det riktig person på riktig sted.
- Stort kontaktnett
- Generaldirektør: Vi har et strukturdokument som regulerer våre verdigrunnlag og dette inkluderer disse spørsmålene også, indirekte.
- Enhetssjef: Ja, mange ser jo bare forskjellene, men vi ser jo likhetene forbi forskjellene.
- Lagspiller
- Og hvor mange funksjonshemmede unge og eldre har dere ansatt hos dere?
- Genraldirektør: Det må jeg komme tilbake til deg med, det er Eliasson som har de tallene. [lyden forsvinner]
- Iniativrik.
- Virksomhetsansvarlig: Vi jobber med revidering av våre policyer og kommer til å sjøsette en strategisk mangfoldsplan parallellt med... [lyden forsvinner]
- Innovatør.
- HR-sjef: Vårt problem er jo budsjettet. Vi har per dags dato ingen ressurser til ekstraordinære... [lyden forsvinner]
- Enhetssjef: Nå har det seg sånn at vi leier på fremleie så vi kan ikke påvirke våre lokaler, selv om vi ville. Unnskyld, jeg må inn på et møte.
- [nektet adgang] Blind.
- Du velger hva du ser.
- [nektet adgang] Blind.
- [nektet adgang] Blind.
Et poeng som muligens ligger noe på siden, men som i liten grad har vært diskutert er det å bli pensjonert. Hvor lenge skal mennesker med utviklingshemming måtte være i arbeid/sysselsetting, og hvordan legges det til rette for en pensjonisttilværelse?