Oppfølging av de andre barna

Barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller vold kan altså forandre seg svært mye, på mange områder, også i sitt forhold til de andre barna på skolen. Disse endringene kan være forbigående, mens andre kan være varige. Det er viktig at du på en god måte hjelper de andre barna til å forstå og forholde seg til den utsatte vennen eller venninnen. Først og fremst handler det om å bevare så mye som mulig slik det var før, med så små tilpasninger som mulig, der det er nødvendig. Om Per, 7 år, var en utadvendt og omgjengelig gutt før han ble utsatt for vold fra stefaren sin, kan han nå være innesluttet og avvisende. Da er det viktig at de andre barna forstår at Per har det vanskelig og gir han litt fred, samtidig som de ikke utelater han helt i lek og aktivitet. Måten barn håndterer hverandre på i kriser, har stor betydning for hvor godt det utsatte barnet klarer å håndtere seg selv, på kort og lang sikt. Dette kan du være med på å legge godt til rette for.

Lei, Kvinne, Jente, Folk, Skolen, Student, White, Unge

Dersom et barn har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra foreldrene, vil dette i mange tilfelle medføre at barnevernet overtar omsorgen for barnet og vedtar plassering. Dette kan være i et beredskapshjem, en institusjon eller i et fosterhjem. Plasseringen kan være midlertidig eller varig. I noen tilfeller der for eksempel barnet har vært vitne til at mor har blitt utsatt for vold fra far, kan mor måtte flytte med barnet til sperret adresse.

Begge deler kan medføre at barnet bytter skole. Dette kan innebære mange spørsmål hos de andre barna på skolen, og sorgprosesser hos både disse og de ansatte. Det er derfor viktig at man skaper anledninger for, og setter av god tid til å besvare de spørsmål barna måtte ha. Det er viktig å svare konkret og sannferdig på deres spørsmål, samtidig som man ivaretar taushetsplikten overfor det utsatte barnet.


Særs viktig er det å trygge barn på at ingen vil flytte dem vekk fra foreldrene deres eller flytte dem til en annen skole, uten at det er veldig god grunn til det. Dette enten barnet spør om det eller ikke. Barn lurer ofte på langt mer enn de spør om.


Vi vet at barn tidlig knytter sterke vennskapsbånd, og at tap av nære venner kan utløse sorgreaksjoner. Vi vet også at barn kan sørge like intenst og like lenge som voksne gjør det. Dette er det viktig å være bevisst på og komme i forkant av. Barn uttrykker sorg på ulik måte, og ofte ikke med ord. Det er derfor viktig å se etter tegn og signaler på sorgreaksjoner hos det enkelte barn. Også her er det hensiktsmessig å forebygge, gjennom å skape anledning og tid for samtaler med barna enkeltvis og i gruppe. Det å miste noen man er glad i, kan være et utgangspunkt for slike samtaler. Fortell hvordan man kan reagere på det å miste noen, og hvorfor det er viktig å gi uttrykk for sorg. Fokuser også på at det barnet som er borte har det bra der det er, med andre voksne som tar vare på det og andre barn som vil være vennen deres. Det kan være fint å la barna tegne tegninger eller skrive hilsner til det barnet som er borte. Disse kan sendes til den lokale barnevernstjenesten, som kan videreformidle dem.