Hvordan avdekke?
Påliteligheten i barns utsagn og rettsikkerhet
Synet på barn har endret seg i takt med økt kunnskap om barns utvikling og med raske endringer i samfunnsmessige og kulturelle forhold. I tillegg til å se barnet som sårbart blir barnet i dag i større grad sett på som en kompetent og handlende aktør. Denne utviklingen har betydning for hvordan vi som voksne tenker om og forholder oss til barn i samtaler. Oppsummert internasjonal forskning om påliteligheten i barns utsagn viser at det ikke er vitenskapelig belegg for å mene at barn er mindre pålitelig enn voksne, og barnet kan gi betydningsfull og pålitelig informasjon om sensitive tema som omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Barn dikter normalt ikke opp historier om vold og seksuelle overgrep, og pålitelighetsproblemet blir i større grad forstått i lys av at barn holder tilbake sine erfaringer.
Barn i alle aldre kan gi feil informasjon hvis de blir utsatt for emosjonelt press eller forventninger fra voksne, ledende spørsmål eller får misvisende og feil informasjon fra den som leder samtalen. Tilrettelegging av samtalesituasjonen og de rette spørsmålene er avgjørende for pålitelighet og troverdighet i barnets fortelling. Barnets forhold til nære omsorgspersoner, og støtten og omsorgen de får etter at de har fortalt er også viktig. Å oppleve å bli trodd og beskyttet vil innvirke på om de forteller og hva og hvordan de forteller om de vanskelige temaene (Lundersgaard, A., & Salamonsen, J.S. (2019). Hvordan ivareta barnets perspektiv. Barns hukommelse, pålitelighet og samtalekompetanse i samtaler om vold og overgrep. I Lillevik, O.L., Salamonsen, J.S. & Nordhaug, I. (red.) Vold i nære relasjoner, Diskurser og fenomenforståelse. Gyldendal Akademisk: Oslo))
I samtaler der hensikten er å undersøke om barnet kan ha vært utsatt for vold og overgrep er det viktig å være bevist på følgende; fysisk vold, visse former for psykisk vold og seksuelle overgrep er i vårt lovverk kriminelle handlinger, jf. straffeloven. Det betyr at avdekking av vold og seksuelle overgrep kan lede til tilrettelagt avhør og en strafferettslig prosess der ivaretakelse av rettsikkerheten både for barnet og den som anklages er et viktig hensyn. Dette skiller denne samtalen fra andre typer bekymringsamtaler som ikke omhandler kriminelle handlinger. Det kan handle om samtaler med barnet om et vanskelig samlivsbrudd, følelsen av en uforutsigbar framtid, dødsfallet til kjær bestemor, konflikter med venner eller kjæreste, alkoholmisbruk, en alvorlig psykisk lidelse eller svært dramatiske hendelser som alvorlig selvskading eller selvmord i barnets familie.
Påliteligheten i barnets utsagn er i bekymringsamtalen om vold og overgrep viktigere enn i andre typer bekymringsamtaler. Validiteten eller gyldigheten i informasjonen som barn gir den voksne er avgjørende for tolkningen av det barnet forteller. Samtalen må derfor bygge på anerkjente prinsipper og metoder, der åpne spørsmål, fri fortelling og fravær av ledende spørsmål er de viktigste prinsippene. Ved å benytte disse prinsippene i samtalen kan en unngå det som av politiet omtales som bevisforspillelse og mangelfull ivaretakelse av rettsikkerheten for partene ("Samtaler med barn", Folkehelseinstituttet, 2015).