Forrige
Neste

Voksne som utøver seksuelle overgrep

Både norsk og internasjonal forskning har vist at når barn utsettes for seksuelle overgrep så er det fra personer de kjenner og har et tillitsforhold til. I NKVTS-studiene (2014, 2015 og 2019) fant man at de viktigste gruppene av utøvere var naboer, andre kjente voksne, familie og annen slekt enn foresatte, både når det gjaldt seksuell kontakt og seksuell omgang med barn under 13 år. Dette betyr ikke at barn ikke kan utsettes for overgrep fra fremmede voksne, men dette er altså ikke det vanligste.

Jente, Bamse, Kose, Søt, Barn, Unge, Glede, Tilfredshet

Vi vet også at seksuelle overgrep mot barn som oftest utøves av voksne menn over 18 år. Dette innebærer ikke at kvinner ikke utøver seksuelle overgrep mot barn. Det innebærer heller ikke at unge ikke begår seksuelle krenkelser mot barn. Både norske og internasjonale studier viser at bortimot 30 % av alle seksuelle overgrep (inkludert voldtekt) begås av personer under 18 år. Dette skal du få lære mer om senere i kurset.

I de neste avsnittene skal vi si litt om tilstander som er assosiert med å begå overgrep. Husk på at det er mange som har slike tilstander, men som aldri begår overgrep. Årsakene til at noen begår seksuelle overgrep mot barn er vanligvis mange og sammensatte. Det er sjelden én enkelstående årsak, for eksempel seksuell interesse for barn (det som ofte kalles pedofili). Selv personer med sterkt avvikende seksuell interesse kan være i stand til å avstå fra å utøve overgrep mot barn.

Når foreldre eller foresatte begår seksuelle overgrep mot egne barn (inkludert adoptivbarn), kalles det incest. Det regnes også som incest om man begår overgrep mot noen man er i slekt med i rett nedadstigende linje. Utøveren kan altså også være besteforeldre (eller oldeforeldre). Incestbegrepet omfatter også overgrep i horisontal linje, det vil si mellom søsken (søskenincest).
Selv om overgrepene skjer mot små barn, er ikke alle incestutøvere pedofile (se neste fane). Årsaken til at noen begår overgrep mot egne barn (eller barnebarn) kan være manglende forståelse av barns utviklingsbehov, egne seksuelle frustrasjoner eller store samlivskonflikter. Overgrepene kan også for noen være en del av det å utøve kontroll og makt (se avsnittene om voldsutøvere). Seksuelle overgrep kan også utøves mot stebarn, fosterbarn og andre barn man har primæromsorg for.

Noen personer begår seksuelle overgrep mot barn fordi de er seksuelt tiltrukket av barnekroppen før barnet har kommet i puberteten eller er i tidlig pubertet (cirka før 11-12 år). Dette kalles pedofili. Andre har en seksuell tenning rettet mot barn som er i senpubertet og som har utviklet kroppen noe, men enda ikke er fullt utviklet (cirka 14-15 år). Dette kalles hebefili. Det er en tendens til å kalle alle som begår overgrep mot barn under 16 år pedofile, men dette er altså ikke riktig. Noen begår imidlertid overgrep både mot førpubertale barn og yngre tenåringer, og kan ha en avvikende seksuell interesse for begge.
Noen tenner ikke seksuelt på barnekroppen, men begår seksuelle overgrep mot barn av andre årsaker. Det kan handle om at barn er lettere tilgjengelig som seksuelt objekt for dem, eller det føles tryggere å utføre seksuelle handlinger med barn enn med voksne partnere. Dette kan handle om alt fra kynisme, og at man oppfatter det som mindre risikabelt (les ikke så lett blir avslørt), til det å ha store emosjonelle og relasjonelle vansker i samspill med voksne. Noen bifile eller homofile menn kan begå overgrep mot yngre gutter fordi de ikke klarer å forholde seg til sin egen seksuelle orientering i en voksenrelasjon.

Noen kan begå seksuelle overgrep i en psykose. I psykose mister man mye av evnen til å tenke rasjonelt og regulere sin egen atferd. Man kan for eksempel ha stemmer i hodet (stemmepåvirkning) som befaler en å gjøre visse handlinger (imperative stemmer). Det er ikke psykosen i seg selv fører til seksuelle overgrep. Noen personer som begår slike handlinger under psykose vil også ofte ha andre risikofaktorer for å begå seksuelle overgrep.
Det er også noe forskning som tyder på at enkelte personer som begår overgrep har andre psykiske lidelser, som angst, depresjon og tvangslidelser, men også her er det slik at det som oftest er flere andre risikofaktorer tilstede. Psykiske lidelsers innvirkning på kognitive funksjoner, synes å være fellesnevneren.
Noen begår overgrep fordi de har forstyrrelser i personligheten sin og svekkede eller manglende evner som for eksempel innlevelsesevne i andres behov og følelser (empati) og impulskontroll (klarer ikke regulere sine egne følelser og behov). Noen kan også ha trang til å plage og skade andre (psykopati og sadisme). 

Voksne personer og ungdom med fysiske funksjonshemninger, utviklingshemming eller gjennomgripende utviklings- eller atferdsforstyrrelser kan være i risiko for å begå seksuelle overgrep mot barn.
Dette kan for noen handle om manglende tilgang på aldersadekvat seksualpartner. Seksuell kontakt med barn kan være den eneste måten vedkommende kan få utløp for sine seksuelle behov på eller den eneste formen for seksuell kontakt med andre vedkommende "mestrer".
Personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser eller psykisk utviklingshemming kan ha vansker med å kontrollere sine seksuelle impulser og regulere sin egen atferd. De kan mangle evnene som er nødvendig for både å lære seg og å forstå seksuelle normer og regler for seksuell samhandling. De forstår ikke hva som er lov, med hvem og når. Dette kan medføre at de krenker andre uten å mene det, fordi de ikke forstår kodene som regulerer intim samhandling mellom mennesker.
Slike tilstander fjerner ikke ansvar, men kan påvirke det strafferettslige aspektet. Personer med psykose, utviklingshemming eller annen tilstand med sterk svekkelse av kognitiv fungering og atferdsregulering (for eksempel demens) kan medføre at man blir funnet utilregnelig. Noen blir overført til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg dersom man vurderer gjentagelsesrisiko som høy.

Mennesker med rusbrukslidelser, som rusavhengighet og/eller rusmisbruk kan ha svekkelser i kognitive, emosjonelle og relasjonelle evner. Det kan være forbigående under aktiv rus eller vedvarende ved langvarig rusmisbruk. Evnen til å ta rasjonelle beslutninger og regulere egne følelser og handlinger kan være nedsatt. For noen kan dette innebære at de begår seksuelle overgrep i ruset tilstand, eller fordi rusmisbruket har gitt varige svekkelser i evnen til å regulere intimitet og nærhet med andre mennesker. Det kan også skje i forbindelse med manglende kontroll på aggressive impulser, der utagering kan være i form av seksuell eller seksualisert vold.
Rus alene er imidlertid sjelden alene forklaringen på at en person begår seksuelle overgrep mot barn. Også her er det som oftest flere andre risikofaktorer tilstede. Samtidig vet vi fra forskning at noen kan bruke rus bevisst eller ubevisst for å redusere motforestillinger og øke overgrepsstøttende tanker og fantasier.

Vi vet at voksne kvinner og unge jenter også kan utsette barn for seksuelle overgrep, men vi vet lite om hvor mange de er eller i hvilke relasjoner og sammenhenger de utøver overgrepene sine i. Det er mye som tyder på at gutter som utsettes for seksuelle overgrep som barn/unge relativt ofte har en kvinnelig overgriper, men jenter kan også utsettes for overgrep fra voksne kvinner. Med den store økningen i bruk av internett og særlig sosiale medier, er det tegn på at flere unge jenter kan utsette andre (både gutter og jenter) for seksualiserte handlinger tilsvarende seksuallovbrudd. Ulovlig bildedeling (se kapittelet om ulike former for seksuelle overgrep) er et eksempel på dette. Selv om motivet kanskje ikke er seksuelt vil det likevel kunne være straffbart.

Kvinner kan begå overgrep mye av de samme årsakene som mannlige overgripere. Det er imidlertid sannsynlig at kvinner i enda mindre grad enn menn velger et tilfeldig offer, eller at de utøver overgrep mot barn som er ukjente for dem fra før. Det er mer sannynlig at de begår overgrep mot egne barn, eller mot barn de har en omsorgsrelasjon eller annet tillitsforhold til. Det er også sannsynlig at de seksuelle overgrepene begått av kvinner skjer i omsorgs- og stellesituasjoner, under "dekke" av nærhet og kos. Overgrepene skjer oftere uten uttalt tvang, bruk av vold eller trusler om vold og den seksuelle motivasjonen er sannsynligvis også mindre uttalt enn hos mannlige utøvere. Det vil si at kvinner i mindre grad er motivert av egne seksuelle følelser og behov når de begår overgrep mot barn.

Dette betyr imidlertid ikke at overgrepene er mindre straffbare eller mer akseptable eller at de har mindre traumatiserende potensiale for barnet. Det utelukker heller ikke at enkelte kvinner begår klart seksuelt motiverte overgrep for egen nytelse og seksuell behovstilfredsstillelse, eller at noen kvinner kan begå overgrep med klart preg av tvang, trusler eller vold. Det er også viktig å være klar over at kvinner også kan utøve penetrerende handlinger mot barn, både mot gutter og jenter. Dette kan være i form av seksuell omgang som samleie eller innføring av fingre, tunge eller gjenstander i deres kroppsåpninger. Dersom en voksen kvinne har seksuell omgang i form av samleie eller handlinger tilsvarende samleie med et barn under 14 år, kan det straffes som voldtekt.

Dette er en svært sammensatt gruppe mennesker, slik at det er umulig å si noe generelt om dem. Enkelt sagt kan vi si at personer som kommer fra land eller samfunn med stor kulturell forskjellighet fra den norske, vil kunne oppleve betydelige utfordringer når det kommer til seksuell samhandling i en norsk kulturell kontekst. Andre verdier, holdninger, normer og regler med hensyn til kjønn, likestilling, seksualitet og seksuell atferd kan medføre misforståelser, frustrasjon og konflikter. Dette kan for noen føre til at seksuelle grenseoverskridelser skjer eller til direkte seksuelle overgrep.

Det er svært viktig å ikke generalisere og stigmatisere mennesker fra andre kulturer med tanke på deres forhold til seksualitet. Ofte er likhetstrekkene mellom mennesker med norsk bakgrunn og de med innvandringsbakgrunn flere enn forskjellene, både med hensyn til seksuelle holdninger og normer og med hensyn til seksuell atferd.

Gutt, Dårlig, Redd, Frykt, Trist, Person, Barn, Krigen

Det er ikke noe som tyder på at menn med innvandringsbakgrunn oftere begår seksuelle overgrep mot fremmede barn enn den mannlige befolkningen forøvrig. Det er heller ikke noe holdepunkt for at det forekommer incest oftere i familier med innvandringsbakgrunn enn i andre norske familier. Vi vet imidlertid at seksualisert vold kan forekomme som del av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i noen befolkningsgrupper med innvandringsbakgrunn, og at dette kan utøves både av familiemedlemmer og andre. Hvor utbredt dette er vet vi ikke.

Dessverre ser vi eksempler på at ansatte begår seksuelle overgrep mot barn i skolen. Dette er heldigvis relativt sjeldent sammenlignet med overgrep på andre arenaer og relasjoner, men de omfatter noen ganger mange barn, over lang tid. Slike hendelser slås forståelig stort opp i media, da skolen nest etter hjemmet skal være barnas aller tryggeste sted.

Det er svært viktig at ikke alle ansatte i skolen føler seg mistenkeliggjort når slike hendelser inntreffer. Spesielt gjelder dette mannlige ansatte, ettersom slike saker nesten alltid handler om menn som utøver. Det er ikke slik at overgrep begås av noen som ikke i utgangspunktet har en risiko for det. Sannsynligvis er det slik at mennesker med seksuell tiltrekning mot barn søker seg til jobber eller andre roller der de får være i kontakt med barn.

Det er vanskelig å beskytte seg fullt ut mot at slike hendelser skal skje. Du vil få noen tips i kapittelet "Hvordan forebygge".

Forrige
Neste