Seksuelle overgrep: Forebygging, rutiner og hjelpetiltak
Mistanke om overgrep - hva gjør du?
Ikke alle overgrep er like åpenbare å avdekke. Man kan bli i tvil om det som mistenkes er å karakterisere som et overgrep, enten fordi man er usikker på om det har skjedd overgrep (med bakgrunn i at det for eksempel kan ha vært frivillig, samtykkende sex), eller fordi man er usikker på om forholdet rammes av straffeloven.
Sitter man med slik mistanke og er usikker bør man uansett handle i henhold til gjeldende prosedyrer. I slike saker er det viktig å ha noen å alliere seg med. Det er følgelig viktig at prosedyrene også inneholder navn på den som har fått delegert ansvaret for slike saker.
Vi forutsetter at den enkelte enhet har prosedyrer for hvordan mistanke om overgrep skal håndteres. Dersom dere ikke vet om det finnes prosedyrer for dette, er det viktig at dere etterspør dette fra ledelsen. Prosedyrene skal inneholde hvem som har ansvar for å håndtere dette, hvem skal varsles osv. I samme prosedyre må man ha rutiner for oppfølging, anmeldelse, ivaretakelse av offer og håndtering av overgriper.
Det er ulike måter å anmelde et forhold på:
Hvilken som er den mest "korrekte" er situasjonsavhengig. I alle tilfeller er det nødvendig at politi og påtalemyndigheten er informert om at vedkommende har en
utviklingshemning, slik at nødvendige hensyn tas ved tilrettelegging av vitneforklaring / dommeravhør:
-
Offeret anmelder selv.
Eventuelt sammen med pårørende/ verge.
-
Det blir foretatt en anmeldelse på vegne av offeret.
I disse tilfellene blir det skrevet en anmeldelse på vegne av offeret, denne leveres til påtalemyndigheten sammen med et skriftlig samtykke fra offeret.
-
Det leveres anmeldelse uten samtykke fra offeret.
Det kan være tilfeller hvor offeret ikke ønsker at forhold skal anmeldes, dette kan man velge å overprøve. Grunnene til dette kan være flere. En overprøving kan skje av frykt for at overgriper begår nye overgrep mot offeret eller andre, eller at man vurderer overgrepene så graverende at det vil være riktigst for offeret at det anmeldes.
Statens Barnehus
Barnehusene er opprettet av regjeringen og skal forholde seg til barn, unge og voksne med psykisk utviklingshemming hvor det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for seksuell vold og overgrep.
Barnehusene legger til rette for dommeravhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser, og har spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner. De tilbyr rådgiving og konsultasjon, står for koordinering av samrådsmøter mellom involverte instanser, gir støtte og veiledning til barn og pårørende og tilbyr korttidsterapi.
For å sikre at voksne med psykisk utviklingshemmede som anmelder seksuelle overgrep skal kunne ivaretas av det lokale barnehuset er det viktig at politiet blir orientert om av vedkommende har en utviklingshemming, enten ved anmeldelse eller umiddelbart etter. Det er mulig å få omvisning på barnehuset i forkant av avhør.
Utfyllende fakta om Barnehusene finnes på www.statensbarnehus.no
Voldtektsmottak
Voldtektsmottak, døgnåpne mottak for dem som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep; det er totalt 19 mottak i Norge (2006). I voldtektsmottaket blir man undersøkt og får nødvendig behandling. Dessuten får man hjelp til å sikre bevis og kontakte politi og advokat. Mottakene er gratis, og det er mulig å overnatte (kilde www.snl.no).