Psykososiale kriseteam

Det psykososiale kriseteamet skal, i samarbeid med det ordinære tjenestetilbudet, bidra til at kommunens ansvar for psykososial oppfølging blir fulgt opp

For å yte forsvarlig psykososial oppfølging må kommunen ta stilling til:

Hvordan skal tilbudene organiseres?
Hvordan skal tilbudene bemannes?
Hvilke hendelser skal utløse psykososial oppfølging?
Hvordan skal de ordinære tjenestetilbudene benyttes i krisesituasjoner?

Veilederen anbefaler kommunene å opprette psykososiale kriseteam for å ivareta denne oppfølgingen. Et psykososialt kriseteam er en tverrfaglig sammensatt gruppe som har ansvar for tidlig innsats ved psykososial oppfølging. Kriseteamene skal også medvirke til at rammede og berørte får tilbud om forsvarlig oppfølging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet i etterkant av kritiske hendelser.

Organisering

Beredskapsarbeidet i Norge er basert på fire prinsipper

ANSVAR – den virksomhet som har et daglig ansvar har også ansvar for beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste
LIKHET – det skal være størst mulig likhet mellom daglig organisering og organisering ved kriser, ulykker og katastrofer
NÆRHET – kriser, ulykker og katastrofer skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå (LEON-prinsippet). Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og håndtere den
SAMVIRKE - det skal sikres best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering

Det psykososiale kriseteamet, eventuelt annen valgt organisering, bør omtales i en egen plan for psykososial oppfølging. Planen må ses i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene. Den bør beskrive hvordan kriseteamet både på selvstendig grunnlag og som et supplement til de ordinære tjenestene kan handle rasjonelt, effektivt og samordnet i en krise- eller katastrofesituasjon. Rutinene nedfelt i planen bør være tydelige og gjennomførbare, slik at de gir foutsigberhet og kan fungere som et verktøy for tjenestene, samarbeidspartnere og andre berørte parter.

Planen bør inneholde følgende punkter:

Kriseteamets administrative tilknytning.
Kriseteamets formål, oppgaver og den enkeltes funksjon i teamet.
Oversikt over medlemmene i teamet.
Hvilken type hendelser planen omhandler.
Informasjon om hvem som kan mobilisere det psykososiale kriseteamet.
Intern organisering, herunder finansiering av drift, vaktordning og avlønning.
Tilgjengelighet og prinsipper for oppgavefordeling ved større og mindre hendelser.
Meldingsrutiner og kontaktpunkt for varsling og liste for videre varsling.
Spesifikke tiltak og ansvarslinjer for de enkelte fasene i kriser.
Rutiner for samarbeid med øvrige kommunale tjenester og nødetater.
Rutiner for innhenting av ekstern ekspertise, inkludert tolk.
Rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Rutiner for samarbeid med frivillige organisasjoner.
Rutiner for formidling av informasjon og kontakt med media.
Rutiner for deltakelse i praktiske øvelser.
Rutiner for evaluering og revidering av planen.

Kriseteamets leder må ha tydelige mål for arbeidet for å bidra til god krisehåndtering og gjøre medarbeiderne trygge på egen innsats.

Kommunens kriseledelse er ofte den samme som kommunens ordinære ledelse. Det er kriseledelsen som treffer strategiske beslutninger på vegne av virksomheten, forvalter ressursene og samarbeider med andre aktører. Noen kommuner finner det hensiktsmessig å skille mellom operativ og administrativ ledelse av det psykososiale kriseteamet. Den administrative lederen for kriseteamet arbeider etter delegert myndighet fra kommunens kriseledelse og koordinerer og fordeler oppgavene i teamet. Ved katastrofer og større hendelser bør leder for kriseteamet være representert i den kommunale kriseledelsen. Når kriseledelsen trer i funksjon, vil lederen av kriseteamet være underordnet denne. Ved mindre hendelser skal leder for kriseteamet rapportere til den kommunale kriseledelsen om status og behov.

Kriseteamet må være sammensatt av ulike fagfolk slik at man tilfredsstiller kravene til rask og faglig forsvarlig oppfølging. Det bør ha faste medlemmer som innkalles etter behov. Kriseteamet må ha helse- og barnefaglig kompetanse. I tillegg bør man sikre mangfoldskompetanse i kriseteamet for å sørge for likeverdig ivaretakelse av alle innbyggere, uavhengig av etnisitet og kultur. Det er spesielt viktig å ta hensyn til kulturelle forskjeller når de berørte er fra minoritetskulturer. ^[19] Noen kriseteam har en avklart vaktordning og telefonvakt døgnet rundt med kort responstid og tilhørende avlønning.

Sentrale fagpersoner i et kriseteam

lege/kommunelege
psykiatrisk sykepleier
psykolog/psykiater
helsesøster
sosionom
representant fra barnevern
representant fra PP–tjenesten
representant fra skoleverket
politi/lensmann
prest/diakon

Refleksjon
Hvordan er kriseteamet du tilhører organisert i forhold til de anbefalinger som gis her?

Er det behov for å gjøre noen endringer?

Aktivering

Utskrifts versjon av figuren

Aktiveringen av kriseteamet er basert på en helhetlig vurdering av situasjonen og tilgjengelige ressurser.

For noen kommuner vil det være hensiktsmessig å aktivere kriseteamet når de ordinære tjenestene ikke er tilgjengelige. For andre kommuner vil det være aktuelt at kriseteamet og de ordinære tjenestene supplerer hverandre.

Kommunen bør sikre rammer som gjør at kriseteamet kan yte psykososial oppfølging hele døgnet.

Kriseteamet, eller deler av teamet, kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang.

Det vil i tillegg aktiveres ved store hendelser og katastrofer. Kommunens kriseledelse, politiet eller andre kan ta initiativ til å aktivere teamet. Ofte samarbeider AMK/legevakt og kriseteamets leder om nødvendige avgjørelser og behovet for varsling av resten av teamet.

dødsulykker
drap
selvmord
uventet barnedød
naturkatastrofer som flom, ras eller annet
store katastrofer som terroraksjonene 22. juli 2011

suicidvurdering
alvorlig sykdom/diagnose
aktuell psykisk sykdom
berusede personer eller rusmisbruk
oppfølgingsbehov hos pårørende ved psykisk sykdom eller rusmisbruk

vold i nære relasjoner
seksuelle overgrep
alvorlige og uventede hendelser, især de som rammer eller involverer barn og unge
persongrupper eller personer som har vært eksponert for traumatiserende sanseinntrykk eller opplevd å være truet på livet (ran, voldtekt, gisseldrama, og lignende)
situasjoner med savnede

Proaktiv psykososial oppfølging innebærer at kommunen aktivt henvender seg til de rammede og tilbyr støtte og bistand i en tidlig fase. Dette innebærer videre at det etter en tid tas ny kontakt dersom den rammede umiddelbart etter krisen ikke ønsker eller er i stand til å ta imot hjelp. Som en del av den proaktive oppfølgingen anbefales det at rammede får en fast, navngitt kontaktperson i kommunen.

I noen kommuner ivaretar kriseteamet oppfølgingen over lengre tid, etter både mindre hendelser og større katastrofer. I andre kommuner skjer det en raskere overføring til det ordinære tjenesteapparatet. Varigheten på den psykososiale oppfølgingen vil variere. Det viktigste er at behovene blir ivaretatt på en rask og faglig forsvarlig måte, og at de som trenger det får hjelp over tid.

Samarbeid

Samarbeid under kriser, ulykker og katastrofer krever et tverrfaglig og koordinert planverk mellom ulike aktuelle aktører. Samarbeid er viktig fordi tjenestene hver for seg kan mangle tilstrekkelige ressurser til å håndtere ulike hendelser. En rekke tjenesteytere, for eksempel politi, Forsvaret, helsetjenesten, brannvesen, sivilforsvaret, Kirken, andre tros- og livssynssamfunn og frivillige organisasjoner er på ulike måter operative og samhandler under kriser, ulykker og katastrofer.

Noen hendelser kan innbefatte overlevende, pårørende og etterlatte fra ulike kommuner. Dette vil medføre at flere kommuner må samarbeide for å ta hånd om rammede. I mindre lokalsamfunn kan selv enkelthendelser berøre mange av innbyggerne. Medlemmer av kriseteamet kan også bli berørt på en slik måte at det går utover deres faglige fungering. I slike situasjoner kan det være behov for bistand fra nabokommuner. En kommune har ikke myndighet til å rekvirere ressurser ut over egen organisasjon med mindre det finnes samarbeidsavtaler mellom kommunene. Men ved behov kan kommunen anmode om bistad. Det anbefales at kommunene oppretter samarbeidsavtaler.

Ved behov for lengre oppfølging bør dette samordnes mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette bør omtales spesifikt i samarbeidstavtaler mellom kommunen og helseforetakene. Dette er omtalt i Helse- og omsorgstjenesteloven § 6.

I drapssaker og saker der det avdekkes seksuelle overgrep mot barn er politi og påtalemyndighet en naturlig samarbeidsinstans. Avhengig av sakens karakter kan aktuelle samarbeidsparter være både det lokale politidistriktet, Kripos eller Statens barnehus. Det vil ofte være nødvendig med en tett dialog for å avklare hvilken type informasjon som kan gis til nære pårørende og bekjente, samt koordinering av offentlig informasjon.

I en krise- eller katastrofesituasjon er det aktuelt for kommunen å etablere samarbeid med frivillig personell, frivillige organisasjoner og støtteforeninger. Det bør være nedfelt i planen for psykososial oppfølging hvilken rolle frivillige skal ha, hvilke oppgaver som kan delegeres, samt hvem som har det overordnede ansvaret for de frivilliges innsats i krisehåndteringen. Det bør også fremgå hvem som har ansvar for å varsle aktuelle frivillige organisasjoner. Kommunene bør inngå intensjonsavtaler med frivillige organisasjoner og sikre gjennomføring av felles øvelser.

Samarbeid med ledelsen på asylmottak i kommunen vil kunne være aktuelt ved kriser, ulykker og katastrofer i Norge eller i asylsøkernes hjemland. Et slikt samarbeid mellom kriseteam og ledelsen ved mottakene bør innledes allerede ved etableringen av asylmottaket. Det psykososiale kriseteamet bør avklare med mottaksledelsen hvordan samarbeidet best kan ivaretas og hvilke ressurser mottaket kan stille til rådighet.

Ved kriser, ulykker og katastrofer i det offentlige rom har befolkningen både krav på og behov for informasjon. Media er en sentral aktør i denne informasjonsformidlingen. Det er viktig at virksomheter og etater har avklart på forhånd hvem som skal uttale seg til media. Leder for virksomheten har det overordnede ansvaret for at informasjonen som gis er korrekt. Samordning og koordinering av informasjonstiltakene er viktig, ikke minst mellom politi og kommunal ledelse. Mens redningsaksjoner pågår, bør alle henvendelser fra media kanaliseres til politi og ansvarlig redningssentral.

Lovverk

Pasient- og brukerrettighetsloven

Helsepersonelloven

Lov om helsemessig og sosial beredskap

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Psykososiale tiltak skal ytes i alle relevante tjenester og på alle stadier i et pasient- og brukerforløp. Kommunen skal yte likeverdige og tilrettelagte tjenester til alle, uavhengig av årsak til hjelpebehov. Det lovpålagte ansvaret til kommunen omfatter forebyggende og helsefremmende tjenester, hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, utredning, diagnostisering og behandling, sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering/habilitering og andre helse- og omsorgstjenester. Psykososiale tiltak er en integrert del av dette ansvaret. Akutt hjelp skal ytes til enhver person som oppholder seg i kommunen, inkludert feriegjester og andre som oppholder seg der kortvarig.

Kommunen må sørge for psykososial oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer enten det dreier seg om hendelser av mindre omfang eller hendelser av et slikt omfang og en slik karakter at det akutte hjelpebehovet er større enn tilgangen på ressurser.

Både helse- og omsorgstjenesteloven og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre. Kommunen skal yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre situasjoner dersom forholdene tilsier det.

Plikt til å utarbeide en beredskapsplan for helse- og omsorgstjenesten i samsvar med helseberedskapsloven, er presisert i egen bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven. Beredskapsplanen skal dekke alle deler av kommunens helse- og omsorgstjenester, herunder psykososial oppfølging. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.

Dokumentasjon

I følge Helsepersonelloven (kapittel 8) skal den som yter helsehjelp nedtegne eller registrere relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen i en journal. Dette er opplysninger som kan ha betydning for senere oppfølging av pasienten. Ytterligere regler er gitt i pasientjournalforskriften.

Et forhold som kompliserer dokumentasjonen for psykososiale kriseteam er at de ofte er tverrfaglig sammensatt på tvers av institusjoner og profesjoner. Det bør derfor avklares i kriseteamets rutiner hvem som kan føre journal og i hvilket godkjent journalsystem dette skal gjøres, slik at dokumentasjon kan gjøres på forskriftsmessig måte.

Journalføring av ulykkestilfeller bør inneholde

angivelse av skadetidspunkt
vurdering av alvorlighetsgraden av hendelsen
akutte reaksjoner
psykisk status ved undersøkelsen

Det skal dokumenteres om det er gitt råd og informasjon til pasient og pårørende, og hovedinnholdet i dette.

Dersom pårørende selv mottar helsehjelp, som følge av påkjenninger i forbindelse med en krise, ulykke eller katastrofe, skal det føres separat journal for den pårørende som pasient. Det er viktig å være oppmerksom på at taushetsbelagt informasjon om pasienters pårørende ikke skal føres i pasientens journal.

Dersom rammede har mindreårige barn, gjelder særlige regler om helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta barnas behov (helsepersonelloven § 10a). Det skal føres i pasientens journal at vedkommende har barn og hvordan de ivaretas.

Journalføringsplikten gjelder ikke for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp. Dette gjelder personlig assistanse, inkludert praktisk bistand, opplæring, støttekontakt og avlastning. Samtidig er kommunen pålagt plikter som forutsetter at tjenesteytelsen til en viss grad dokumenteres.

Kriseteamene bør systematisk dokumentere den administrative delen av virksomheten, for eksempel møte- og øvelsesvirksomhet med hensyn til brukerrettigheter, ettersyn og systematisk kvalitetsarbeid.

Når det kommunale kriseteamet blir aktivert, bør det føres logg for hendelsen der det dokumenteres hvordan den aktuelle hendelsen ble håndtert av kriseteamet. Kommunen må være forsiktig med å registrere detaljerte opplysninger om involverte. Det er et ledelsesansvar å påse at det foreligger rutiner for dokumentasjon.

Refleksjon
Hvordan dokumenterer dere kriseteamets virksomhet?

Taushetsplikt

I følge forvaltningsloven (§13flg.) har enhver som er ansatt i den offentlige helse- og omsorgstjenesten forvaltningsmessig/ tjenestebasert taushetsplikt. Dette gjelder også annet personell som yter tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven. Taushetsplikten innebærer at personellet skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helse- og omsorgspersonell.

Pasienten kan på grunnlag av informert samtykke godkjenne at taushetsbelagte opplysninger blir gitt videre. Opplysninger kan også gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp, med mindre pasienten motsetter seg det. Pasienten skal informeres om hvem som skal motta informasjon, hvilken informasjon som gis og hva informasjonen skal brukes til. Jo mer sensitive opplysninger det er tale om, dess strengere blir kravet til å sikre informert samtykke, jfr. Helsedirektoratets rundskriv IS-6/2010.

Foreldre kan samtykke til at opplysninger gis videre når barnet er under 16 år. For personer som er over 16 år, og som ikke er i stand til å samtykke til helsehjelp, kan nærmeste pårørende samtykke til at helseopplysninger gjøres kjent for andre.

Unntak fra taushetsplikten

Straffeloven § 196 gir alle borgere en generell lovbestemt plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige straffbare handlinger. Dette gjelder blant annet alvorlig vold, utnyttelse av tillitsforhold for seksuell omgang og seksuell omgang med barn.

Avvergelsesplikten går foran lovbestemt taushetsplikt, og er vanligvis innfridd ved at du melder fra til politi eller annen relevant myndighet, for eksempel barnevernet. Dersom man ikke innfrir avvergelsesplikten kan man straffes med bot eller fengsel i inntil 1 år.

Barnevernsloven § 6-4 pålegger alle ansatte i offentlige instanser å melde fra til barnevernet dersom de får kjennskap til at et barn utsettes for vold eller omsorgssvikt. Bestemmelsen innebærer også en plikt til å gi opplysninger i saker der barnevernet skal vurdere omsorgsansvar for barnet.

Opplysningsplikt

Opplysninger til nødetaten

Helsepersonell og annet personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Formålet er å sikre nødvendig informasjonsformidling for å verne om liv og helse, eller for å hindre store materielle skader.

Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgspersonell skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.Dersom personellet blir oppmerksomme på slike forhold, skal de på eget initiativ gi nødvendige opplysninger om brukeren til den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at den kan iverksette tiltak. Et vilkår er at brukeren, eller noen som kan samtykke på vegne av vedkommende, har gitt sitt samtykke til dette, eller at det foreligger annet rettslig grunnlag for å avvike fra taushetsplikten i § 21.

Opplysninger til barneverntjenesten

Helse- og omsorgspersonell har opplysningsplikt til barneverntjenesten ved mistanke om mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker.

Øvelser

Fagfolk som skal være en del av kommunens kriseteam må få opplæring, kontinuerlig oppdatering innen fagfeltet og tilbud om deltakelse i øvelser.

Øvelser bedrer evnen til å mestre stresspåkjenninger under innsats og reduserer risikoen for at innsatspersonell og kriseteammedlemmer får psykiske reaksjoner etter store belastninger. Samtidig øker det samhandlingskompetanse og forståelse for ulike gruppers kultur og arbeidsmåte. Øvelser kan også benyttes i forhold til trening på å gi god ivaretagelse etter enkelthendelser av mindre omfang.

Alle former for øvelse og trening er en del av en læringsprosess og omfatter fire faser:

Planlegging
Gjennomføring
Evaluering
Oppfølging

Alle fasene er like viktig for at man skal få et varig læringsutbytte av øvelsen. Det er avgjørende at øvelsen evalueres og at oppfølging gjennomføres. Erfaringer fra øvelser bør implementeres og forankres i planer, tiltakskort og kompetanse.

Det finnes flere ulike former for øvelser. Her nevnes noen av dem.

skal være så realistiske som mulig og gjennomføres i reell tid. Fylkets øvingsutvalg er sentral i planlegging og gjennomføring av fullskalaøvelser. Det bør være en representant for kommunale kriseteam i fylkets øvingsutvalg, slik at kriseteamets behov for læring blir ivaretatt i planleggingen av øvelsen. I en fullskalaøvelse vil kriseteamets rolle ofte være knyttet til Evakuerte- og pårørendesenter (EPS). Alle aktører skal kjenne til planverket som blir øvd.

er en diskusjonsbasert øvelse hvor deltakerne arbeider med relevante problemstillinger etter innspill fra en øvingsleder. Øvelsen skisserer en hypotetisk situasjon. Deltakerne skisserer, diskuterer og reflekterer rundt aktuelle tiltak og løsninger basert på deres teoretisk kunnskap og erfaring. En bordøvelse krever ikke mye ressurser og gir et godt læringsutbytte. Dersom man har faste samarbeidsmøter kan slike øvelser gjennomføres i forbindelse med dette.

er trening av konkrete og praktiske ferdigheter. Det skal være nøye definert for alle deltakere hvilke ferdigheter det skal trenes på.

trener bestemte funksjoner i en enkelt instans eller i samspill med andre.

Du finner mer informasjon i Håndbok i øvelsesplanlegging.

Refleksjon

Hvilke erfaringer har du med å delta i øvelser?

Hvordan kan dere jobbe mer systematisk med øvelser i ditt kriseteam?

Ulike roller som hjelper

I et lokalsamfunn er det ikke uvanlig at en person som tilbyr psykososial støtte til berørte har ulike roller, både profesjonelt og privat, overfor de som trenger hjelp og støtte. Noen medlemmer i et kriseteam kan tilby oppfølging, ut over akuttfasen, i sin øvrige yrkesrolle - som prest, helsesøster, lege, psykiatrisk sykepleier etc.

Private relasjoner som familie/ slekt, nabo, kollega, venn eller sambygding er heller ikke uvanlig.

Å ha flere roller overfor berørte kan være en styrke, fordi man da har god kjennskap til deres livssituasjon. Samtidig kan det oppstå uklarheter og skape forvirring med hensyn til hvilke roller og relasjoner som gjelder der og da, både for hjelperen og de berørte. Dette kan få konsekvenser for hvilke forventninger en har til den hjelpen som kan ytes. Hjelperen har ansvaret for å avklare og tydeliggjøre hvilke roller som gjelder i de ulike situasjonene.

Refleksjon

Er jeg bevisst hvilken rolle jeg har når jeg møter berørte etter kriser, ulykker og katastrofer?

Hvordan formidler jeg dette til de berørte?

Kilder til fordypnig

Tittel	Forfatter	Kategori	År
Nasjonal helseberedskapsplan
Håndbok i øvelsesplanlegging	Brann, Helse, Politiet, Sivilforsvaret, Heimevernet, Fylkesmannen og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) i Rogaland	Håndbok	2014
Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet om Sivilforsvarets rolle som forsterkningsressurs til helsetjenestens beredskap	XDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet	Avtale
Overordnet beredskapsplan for NN kommune (mal)	Fylkesmannen i Vest- Agder	Planarbeid	2012
Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn-, ungdom og familier	Kommunenes sentralforbund
ETTER SELVMORDET	Helsedirektoratet	Veileder
Mestring, samhørighet og håp Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer	Helsedirektoratet	Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer

Portal:	Helsekompetanse
Kurs:	Når krisen rammer
Bok:	Psykososiale kriseteam

Skrevet ut av:	Gjestebruker
Dato:	søndag, 28. april 2024, 01:05

Psykososiale kriseteam

Innholdsfortegnelse