Skriv ut bokSkriv ut bok

Holdninger, etikk og verdier. Bruk av refleksjoner i praksis.

Portal: Helsekompetanse
Kurs: Utfordrende atferd
Bok: Holdninger, etikk og verdier. Bruk av refleksjoner i praksis.
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: lørdag, 23. september 2023, 20:58

Innholdsfortegnelse

Hensikt og læringsmål

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Hensikten med kapittelet

Hensikten med kapittelet er at leseren skal få kunnskap om verdier, holdninger og etikk. Gjennom kapittelet vil vi bruke praksisnære eksempler for å belyse sentrale problemstillinger i de daglige møtene mellom utviklingshemmede og deres tjenesteytere. Leseren vil få noen verktøy til anvendelse i etisk refleksjon i arbeidet

Læringsmål

Etter å ha gjennomført dette kapittelet er målet at du som tjenesteyter til personer med utviklingshemning har fått økt kunnskap om verdier, holdninger, etikk og hvordan du kan gjøre egen praksis bedre gjennom aktiv bruk av refleksjon i arbeidet.

Når du har gjennomført dette kapittelet er det et mål at du har fått:

  • Økt forståelse av atferd, på en måte som bidrar til at du i større grad søker å finne løsninger hos deg selv.
  • Kunnskap om grunnleggende perspektiver i arbeidet.
  • Øvd evnen til kritisk blikk på egne handlinger for derigjennom å forbedre praksis



Trykk på pilen nedenfor for å navigere til neste side i kapittelet.

Innledning

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Vi tenker at den viktigste ferdigheten vi som tjenesteytere hos utviklingshemmede må ha er god etisk beredskap og god moralsk handlingsevne. Når det gjelder utviklingshemmede som i varierende grad har utfordrende atferd, tenker vi at denne ferdigheten blir ekstra viktig å ha eller trene på å utvikle.

En atferd er ikke i seg selv utfordrende. Det er effekten og virkningen atferd kan ha på sine omgivelser som noen ganger kan være utfordrende.

Dette forholdet er ikke konstant. Det påvirkes av kulturen vi lever i, omgivelsenes tålegrense for utfordrende atferd og individuelle forhold hos personer som opplever en spesiell form for atferd som utfordrende. Slike forhold kan for eksempel handle om hvordan vi håndterer egen aggresjon og frustrasjon, og ikke minst hvorvidt vi vurdere den andre til å handle ut fra en intensjon eller ikke. I miljøer der vi ser utfordrende atferd kan det danne seg spesielle kulturer som ikke alltid er hensiktsmessige for de som mottar tjenestene.

Den viktigste egenskapen vi som tjenesteytere innehar i slike miljøer er evnen til å leve oss inn i den andres situasjon, det vi kaller empati. I tillegg mener vi det er vesentlig at miljøet rundt personene er godt rustet etisk, og at etiske dilemma diskuteres hyppig.

Det finnes mange eksempler på at det på kort tid kan danne seg farlige kulturer dersom ingen stopper opp og reflekterer over etikken og moralen i hvordan vi behandler andre mennesker. Dette er blant annet tydeliggjort i det legendariske "The Stanford Prison Experiment". Prosjektet gikk ut på å studere den psykologiske effekten av å være fanger og fangevoktere. Her kan du se en BBC-reportasje om eksperimentet (engelsk tale, autogenerert undertekst).

Atferdsforståelse

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Som tjenesteyter til personer med utviklingshemning kan vi oppleve at de vi jobber for viser utfordrende atferd av forskjellig form. Mennesker opplever og reagerer ulikt på dette. Vi kan reagere instinktivt, i tilvante mønster, eller vi kan reagere reflektert. Måten vi forstår og fortolker atferd på er avgjørende for hvordan vi forholder oss til det vi opplever. Med andre ord vil det vi gjør være et svar på hvordan vi tenker om en situasjon, handling eller person.

Ut i fra vår erfaring velger vi å presentere to måter å forstå utfordrende atferd på:

Konfliktforståelse

- Han eller hun er farlig, og er ute etter å ta meg. Jeg må holde avstand, ha kontroll og vise hvem som er sjefen for å få ham eller henne til å gjøre som jeg sier.

Det vil si at vi tilskriver den andre ansvaret for konfliktsituasjonen.

Eller:

Helhetlig og egeninkluderende forståelse

- Han eller hun ønsker å fortelle meg noe, som at: "Noe er galt! Du gjør noe jeg ikke liker, du unnlater å gjøre noe jeg trenger at du gjør, du forstår meg ikke, og jeg greier ikke å gjøre meg forstått".

Det vil si at man også selv tar ansvar for konfliktsituasjonen.

Måten man forstår atferd på avhenger av hvilke verdier og holdninger man har overfor mennesket man skal hjelpe, og til seg selv som tjenesteyter. Hvilke årsaksforhold du legger til grunn for atferden, baserer seg ofte på nettopp holdninger, verdier og hvordan man reflekterer.

Dersom man forstår det på måte nummer to gir det i større grad rom for læring og utvikling. Gjennom refleksjon sammen med kollegaer, sammen med den som har utviklingshemning eller for seg selv, kan man endre måten man opptrer på i samvær med den som har utviklingshemning.

Eksempel

Etter å ha jobbet med Per en kort stund har dere hatt en urolig dag. Dere har vært uenige om planlegging av dagen. Du har fortalt ham at han må re opp sengen sin og pusse tennene før dere kan gå videre med dagens aktiviteter. Han har uttrykt at han ønsker å kjøre til butikken for å kjøpe det nyeste Donald Duck & co først. Du insisterer på at han må re opp sengen og pusse tenner før dere eventuelt kan dra til butikken.

Per blir sint og skriker til deg. Du prøver å roe ham ned ved å si at hvis han ikke gir seg blir det ikke tur til butikken i det hele tatt. Han kaster da en videokassett på deg og fortsetter å skrike. Du forlater leiligheten hans og sier klart og tydelig at du kommer tilbake når han er klar for å gjøre det du har bedt han om.

Resten av vakten blir ubehagelig for deg. Hver gang du prøver å ta kontakt med ham, skriker han til deg og nekter å ha noe med deg å gjøre.

To forskjellige etterspill:

Etterspill 1

Ved vaktens slutt er du oppgitt og forteller dine kollegaer om hvilken forferdelig dag du har hatt. Etter å ha fortalt i detalj hvordan dagen har forløpt, sier du ting som: "Han kan da ikke få lov til å oppføre seg på den måten. Han må jo skjønne at jeg vet hva som er best for ham". Du spør om det ikke går an å gi ham medisiner for å dempe aggresjonen hans, eller om det kan settes i verk tiltak som får ham til å forstå at han ikke kan bestemme når og hvordan ting skal gjøres. Du uttrykker også at du er redd for Per. Du er redd han kan skade deg hvis han får lov til å fortsette å oppføre seg på den måten. Du sier at du tror det er lurt at alle som jobber med han må holde mest mulig fysisk avstand til ham for å hindre at noen blir skadet.

Etterspill 2

Ved vaktens slutt er du oppgitt og forteller dine kollegaer om hvilken forferdelig dag du har hatt. Etter å ha fortalt i detalj hvordan dagen har forløpt, sier du at du er redd for at du kan ha medvirket til uroen hans i dag. Med ting litt på avstand ser du at dagen kunne ha fått et annet utfall om dere hadde reist og kjøpt dette bladet med en gang slik han ønsket, og at de andre aktivitetene like gjerne kunne ha blitt gjort senere.

Du sier at du merker at det er veldig lett å henge seg opp i en dagsplan og at det er vanskelig å frigjøre seg fra den strukturen du er blitt opplært til.

Du sier: "Det var jo et flott initiativ han kom med når han ville reise for å kjøpe blad, han har jo ikke vært lett å få med ut av leiligheten den siste tiden".

Grunnleggende perspektiver i arbeidet

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Menneskesyn

Vårt menneskesyn er tett knyttet til våre indre overbevisninger. Våre indre overbevisninger kommer for eksempel til uttrykk gjennom vårt verdigrunnlag, livssyn, holdninger, normgrunnlag og vår etiske og kulturelle forståelse. Dette former og virker inn på hvordan vi betrakter, forstår og møter andre mennesker. Vårt møte med andre er altså ikke bare en tolkning av hvem den andre er og hvilken rolle den andre har, men vi betrakter den andre også ut fra en bestemt forforståelse vi har med oss, vår indre overbevisning. Hvilken etisk beredskap vi har med oss og vårt menneskesyn vil være nært knyttet til hvilke etiske vurderinger vi gjør.

Et ideal innenfor omsorgsfagene er menneskets ukrenkelige verdi. Det betyr at ethvert menneske har krav på å bli behandlet med verdighet og respekt. Menneskeverdet er ubetinget. Det vil si at begrepet er universelt. Det bestemmes ikke ut fra hvor i verden du bor, hvilken sosial og økonomisk status du har, om du er mann eller kvinne, funksjonsfrisk eller funksjonshemmet. Menneskeverd er dermed ikke noe som er gradert ut fra et nytte- eller samfunnshensyn. Det er noe iboende i oss alle i kraft av at vi er mennesker. Dette er et viktig ideal fordi det kan forhindre uverdig behandling og utnyttelse av enkelte individer.

  • Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,
  • da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og
  • da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,
  • da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,
  • da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,
  • da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet,
  • da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,
  • da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse,

kunngjør Generalforsamlingen nå denne Verdenserklæring om menneskerettighetene som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.

Artikkel 1

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2

Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3

Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet.

Artikkel 4

Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5

Ingen må utsettes for tortur eller grusomhet, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6

Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.

Artikkel 7

Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8

Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9

Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10

Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11

1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.

2. Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12

Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13

1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14

1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.

2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15

1. Enhver har rett til et statsborgerskap.

2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16

1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.

2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17

1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.

2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20

1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21

1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.

2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.

3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22

Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23

1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.

3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.

4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24

Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26

1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.

2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27

1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder.

2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28

Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29

1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.

3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30

Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene

I arbeid med utviklingshemmede møter vi individer med varierte utfordringer. For best mulig å kunne møte den enkelte er det viktig at vårt menneskesyn ikke er for snevert og trangsynt. Gjennom dette vil vi kunne møte den andre på en forståelsesfull og god måte. I vår forhåndsoppfattelse av den andre kan vi lett komme i skade for å tildele roller og handle ut ifra disse.

I det vi gjør dette risikerer vi å frata den andre erfaringer og opplevelser som er selvsagt for alle andre mennesker. I vår iver etter å hjelpe gjør vi gjerne ting som fører til at den utviklingshemmede blir mer annerledes enn det den i utgangspunktet er. Dette fører gjerne til stigmatisering av den andre, som i verste fall kan bli et hinder i å inngå i relasjoner og å bli sett på som en likeverdig aktør.

- Jeg ble integrert i barnehagen, de andre begynte, forteller Marte i et innlegg i Dagbladet. Marte har Down syndrom, og beskriver levende og innsiktsfullt om hvordan det kan oppleves å være deltagende i et samfunn når man har utviklingshemning.

- For at vi skal få et inkluderende samfunn må vi få oppleve hverandre. Vi må blandes, skriver hun avslutningsvis.

Les hele innlegget her, i et særtrykk i SOR Rapport.

Opplæring innenfor omsorgsfagene er ment å gjøre oss til egnet og skikket for jobben. I denne opplæringen er det viktig å ha fokus på våre egne holdninger og hvordan vi kan utvikle disse for å bli best mulige tjenesteytere.

I en travel arbeidshverdag med krav om effektive tjenester kan det være fare for at det mennesket vi skal hjelpe blir et objekt for oss. Da glemmer vi at hvert menneske er unikt med behov for unike menneskelige relasjoner. Yrkesetikken vår blir sentral for å motvirke at dette skjer.

Vi møter bruker, pasient og pårørende
  • med respekt for hvert menneskes iboende verdighet
  • med høy faglig kvalitet
  • ved å sette brukerens og pasientens interesser og ståsted i fokus
  • med vennlighet, respekt og omtanke
  • med respekt for privatsfæren
  • ved å støtte brukerens rett til medvirkning og egne valg
  • med kjennskap til og ansvar for begrensninger i egen kompetanse
  • ved å melde fra hvis vi oppdager uverdige og uforsvarlige forhold
  • med å overholde taushetsplikten

Vi samarbeider på jobben

  • ved å vise interesse og respekt for hverandres kompetanse og funksjon
  • ved å bidra til et godt, tverrfaglig samarbeid
  • ved å bidra til et trygt, utviklende og inkluderende arbeidsmiljø
  • ved å dele kunnskap og erfaring
  • ved å gi støtte og hjelp i vanskelige situasjoner

  • Menneskelivets ukrenkelighet
    Alle mennesker er like verdifulle og skal ikke krenkes
  • Respekt for enkeltindividet
    Alle mennesker har krav på å bli møtt med respekt. Respekt er ikke noe en må gjøre seg fortjent til.
  • Helhetssyn på mennesker
    Ethvert menneske er en helhet av kropp og sjel og lever i en total livssituasjon med sin familie, nettverk, helse, arbeid, kultur og verdier.
  • Likeverd og ikke-diskriminering
    Ingen mennesker skal diskrimineres Likeverd innebærer at alle mennesker er like mye verdt selv om de er forskjellige.
  • Tillit, åpenhet, redelighet, omsorg og nestekjærlighet
    For å kunne hjelpe noen må tillit, åpenhet, redelighet, omsorg og nestekjærlighet være elementer i relasjonen.
  • Konfidensialitet og taushetsplikt
    Taushetsplikt og konfidensialitet er et av grunnlagene for tillit og samarbeid.
  • Varslingsansvar
    Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har en moralsk plikt til å gjøre de forhold kjent som skaper problemer for enkelt– eller grupper av mennesker.
  • Rettferdighet
    En rettferdig fordeling av samfunnets ressurser er et viktig mål, spesielt i forhold til utsatte grupper og for barn og unge.
  • Solidaritet
    Vi skal bidra til et inkluderende samfunn hvor enkeltmennesker og grupper kan støtte hverandre
  • Likhet for loven
    Brukernes rettigheter skal ivaretas i all yrkesutøvelse. Rettsikkerheten er en særlig utfordring der den enkelte yrkesutøvers skjønn er bestemmende for hva som gis av ytelser og tjenester.
  • Individuelt ansvar
    Alle har et ansvar for de handlinger de utfører og kvaliteten av det arbeidet de gjør.

Menneskesyn

Historien om Johnny

Foto: Mikkel hegna Eknes
Foto: Mikkel hegna Eknes

Johnny har moderat utviklingshemning og har levd store deler av sitt liv i ulike institusjoner og bofellesskap. Gjennom store deler av livet er det dokumentert mye utfordrende atferd og mange ulike tiltak og tilnærminger for å behandle og begrense denne atferden. Det har over mange år blitt brukt tiltak som holding, nedleggelse, tvang og lignende som systematiske tiltak, med målsetning om å redusere aggresjon og truende atferd.

Johnny har store utfordringer med sitt talespråk, han er veldig opptatt av mennesker han møter, og han har mange interesser.

Et gjennomgående tiltak var å holde avstand til Johnny for å hindre ham i å kunne gjøre skade på andre. Ute blant folk har det vært klart at han ikke skal få lov til å ta kontakt med eller komme nær fremmede. Da skulle han skjermes og bli holdt fast.

Johnny har siden han var svært ung vært innelåst uten mulighet til å forlate sine hjem uten at tjenesteyterne ga ham lov, og fulgte ham.

Mat og de fleste av hans eiendeler har alltid vært låst vekk og kun kontrollert av tjenesteytere, med begrunnelse i at det er best for ham å ha veldig klare og faste rutiner, styrt av tjenesteyterne. Alle gjøremål og aktiviteter settes opp av tjenesteyterne og de bestemmer hva som skal skje og hvordan det skal skje til enhver tid.

Alle rutiner og regler som ble laget for Johnny og de som jobbet med ham skapte et veldig forutsigbart liv for Johnny. Hans utfordrende atferd var fortsatt veldig markant og enhver situasjon med aggresjon og motvilje fra Johnny ble møtt med mer avstand og flere og strengere rammer og regler.

Det var alltid stort fokus på "lik personalatferd". Johnny ville profitere på at alle tjenesteytere opptrådte på lik måte overfor ham, mente de.

For fire år siden flyttet Johnny til et nytt bofellesskap, mange av tjenesteyterne som hadde vært med ham i flere år flyttet med og fortsatte å jobbe på samme måte som tidligere.

Etter hvert kom det nye ansatte som skulle jobbe med Johnny. Da de ble kjent med Johnny ble de usikker på om måten man jobbet med Johnny på var bra.

En av de nye fikk fort et inntrykk av at Johnny ønsket fysisk kontakt og at han ikke var aggressiv eller utilregnelig når man var nær ham. Tvert i mot opplevde han Johnny som en kjærlig og kontaktsøkende person. Man fant ut at han responderte mye bedre på å bli spurt om hva han ønsket og hvordan han ønsket å gjøre ting. Å fortsette å be ham om å gjøre ting han ikke mestret med det formål at han skulle lære seg ting, ble etter hvert sett på som bortkastet. I stedet begynte man å øve på ting Johnny selv var interessert i å mestre.

Det var også lett å se at Johnny satt pris på når han fikk oppleve at menneskene rundt ham kunne gjøre ting på forskjellige måter, at ikke alle gjorde alt på samme måte.

Å handle ut fra hvem personen var for 10 eller 15 år siden er åpenbart ikke bra, men det er lett for at det skjer når tjenesteytere ikke har øynene åpne for at forandringer skjer over tid, og at det kan finnes andre måter å tilnærme seg personen man skal hjelpe.

I dag er personalet nær Johnny i samhandlingen. De planlegger dagen sammen med ham og prøver å unngå å påpeke når han gjør ting som de mener ikke er riktig. Johnny kan fortsatt bli frustrert og sint, men dersom han skulle bli aggressiv blir han ikke holdt eller lagt i bakken, man trekker seg unna og reflekterer i etterkant sammen med Johnny og sammen med kollegaer der man ofte finner løsninger på hvordan man kan endre seg selv og hvordan man opptrer.

Tenk gjennom spørsmålene nedenfor:

- og klikk på spørsmålene for å få frem kapittelforfatternes refleksjoner om dette - men ikke før du selv har rukket å tenke gjennom spørsmålene.

Dette er en måte å gjøre tjenesteyterne nøytrale på, slik at det ikke spiller noen rolle om det er Arne eller Trine som kommer den dagen. Det blir ofte gjort med begrunnelse i at det skal skape forutsigbarhet ved at den utviklingshemmede får de samme spørsmål, svar og instrukser uansett hvilken tjenesteyter den utviklingshemmede er sammen med.

Vi tenker at den måten å møte den utviklingshemmede på, fratar denne personen muligheter for å kunne danne unike relasjoner med de forskjellige menneskene. Vi setter pris på, liker eller misliker ulike mennesker utfra hvilke egenskaper de har og hva de viser oss i det samspillet vi har med dem.

Vi konstruerer rammer som kun fungerer innenfor boligen. Vi vil aldri greie å få verden utenfor til å passe inn i disse rammene. Slik kan vi gjøre hverdagen vanskeligere med å bruke rigide prosedyrer. Vi konstruerer begrensninger og hindringer som er unaturlige og som ikke har annet mål eller mening enn at vi skal oppnå det vi vil med den utviklingshemmede.

Noen få utviklingshemmede yter et særlig behov for veldig klare rammer, struktur og planer. Aberet er at denne måten å tilrettelegge på blir brukt for mye og for ofte ovenfor personer som ikke har behov for det i samme grad, og som ikke ønsker det.

Verdibevissthet

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Eksempler på verdier som er høyt anerkjent og som veldig mange setter pris på, er verdier som rasjonalitet, likhet, fornuft, uavhengighet og så videre. Når du velger å jobbe med personer med utviklingshemning, vil du kanskje møte andre verdier som mer fremtredende. Det er da viktig å inngå kompromiss med egne verdier og akseptere og anerkjenne den som har utviklingshemming for hvilke verdier denne personen har.

Utførelse av aktiviteter, atferd og kommunikasjon kan kanskje noen ganger synes ufornuftig ut ifra hvordan du tolker det, men det kan være helt riktig for den utviklingshemmede. Vi må innse at vi ikke vet hva den andre føler, tenker og har av grunnleggende verdier. Det blir derfor vanskelig for oss å vite med sikkerhet hva som er viktig og riktig for den andre. Derfor blir det også problematisk å utelukkende legge egne verdier til grunn for hva som er rett for den andre.

For deg som tjenesteyter er det svært viktig at du er bevisst på dine verdier og er i stand til å sette pris på at andre har verdier som kan være svært annerledes enn hva som ofte ellers er vanlig.

Moralsk handlingsevne

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

For å øve på moralsk handlingsevne vil det i arbeidet være hensiktsmessig å skille mellom moral og etikk.

Etikk dreier seg om de reglene som styrer vår samhandling med andre mennesker. Etikken er altså grunnlaget for de moralske vurderingene vi foretar, og kommer først og fremst til uttrykk gjennom tankene våre. Som igjen er grunnlag for handlingene våre. Etikken er læresetningene eller reglene vi lager oss, mens moralen er måten vi praktiserer læresetningene på.

I mange personalgrupper blir det utarbeidet en felles etikk for hvordan man skal yte tjenester.

Denne etikken blir ofte formulert i prosedyrer og miljøregler. Ettersom dette er laget på bakgrunn av tanker om hva som er rett praksis kan man kalle det etisk fundert. Faren med dette er at dersom man følger etikken blindt, uten at vi er kritisk til den og vi ikke ser behovet i situasjonen, skaper det en urettferdig behandling av den utviklingshemmede.

Folk flest ønsker ikke til enhver tid å bli fortalt hva de skal gjøre, når de skal gjøre det og hvordan de skal gjøre det. Dessverre blir det ofte utarbeidet prosedyrer og regler for personalet som fører til at det er akkurat det utviklingshemmede blir møtt med.

Det er gjerne i møte med prosedyrer som praktiseres på en rigid måte, ved at de fratar den utviklingshemmede valgfrihet, at vår moralske handlingsevne blir satt på prøve. I disse situasjonene har den enkelte tjenesteyter et ansvar for sine egne handlinger. En del av denne vurderingen vil være å vurdere lovligheten av egne handlinger iht. Helse- og omsorgsloven Kap. 9.

Se kapittelet: Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Helse og omsorgsloven kapittel 9 i dette kurset.

Under følger et eksempel som viser hvor viktig det er å kunne frigjøre seg fra regler og prosedyrer, og å ha evne til å handle rett.

Viktigheten av å kunne frigjøre seg fra regler og prosedyrer og ha evne til å tenke hva som er moralsk riktig

I Mette sin dagsplan står det at på søndag ettermiddag skal hun på fjelltur. Du forteller henne at dere nå skal på fjelltur og at hun må gjøre seg klar. Mette har ikke verbalt språk, men viser tydelig at dette har hun ikke lyst til.

Du ønsker å gjennomføre det som står på dagsplanen, du tenker at du ikke har lyst å fortelle kollegaene dine at dere ikke var på fjelltur fordi du ikke fikk henne med på det. Dette er jo noe hun tydeligvis gjør hver søndag, og du har aldri hørt om noen andre som ikke har fått henne med, du selv har jo fått henne med flere ganger. Du ber henne om å ta på seg sko og jakke. Hun nekter. Du prøver å lokke henne ved å si at dere skal ta med kaffe og kjeks, som du vet hun liker godt. Men hun vil ikke. Du begynner å bli frustrert, du tenker "jeg er jo nødt til å få dette til på en eller annen måte". Du velger å ta frem jakken og skoene og kler på henne. Hun stritter litt imot, men det går til slutt. "Så fint at du kom!"

Hun blir med, tydelig motvillig, men dere drar av gårde. Dere går en halvtimes tid. Mette går svært sakte, noe som er uvanlig. Du prøver å holde oppe tempoet: "Kom igjen, bare et lite stykke til så skal vi gå hjem igjen".

Plutselig faller Mette om, hun besvimer. Hun våkner igjen og du kjenner at hun er glovarm.

Dere klarer å komme dere tilbake og reiser på legevakten. Der finner de ut at Mette har lungebetennelse. Hun får medisin og behandling og blir etter en del dager helt frisk igjen.

Du kunne kanskje ikke vite at hun var syk, men i etterkant tenker du at "det var jo veldig uvanlig at hun ikke ville være med på tur. Jeg skulle jo selvsagt ha skjønt at hun ikke var i form til å være med".

Du innser at du var opptatt av å gjøre det du har blitt fortalt å gjøre, uten å ta hensyn til hva Mette prøvde å fortelle deg.

Dette beskriver farene ved lystring og lydighet til enhver tid, og stiller spørsmål ved hvor man har sin lojalitet. Lojaliteten skal først og fremst ligge hos den utviklingshemmede.

Etisk refleksjon som verktøy

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Gjennom etisk refleksjon skal vi kunne finne de beste handlingsalternativene, både når det gjelder de store, viktige tema og i de små situasjonene i hverdagen hvor det er svært viktig å ha god moralsk handlingsevne.

Et viktig poeng i moralsk sammenheng er at enhver tjenesteyter har et personlig moralsk ansvar. Med det mener vi at vi har en plikt til å gjøre det vi mener er rett i en situasjon, og ikke uten videre gjøre som vi har blitt fortalt.

Dersom du er blitt opplært til å gjøre noe på en spesiell måte, og særlig om dette er nedskrevet i en prosedyre, tar mange det for gitt at dette alltid er riktig handling. Denne antagelsen kan bidra til at vi ikke vurderer situasjonen og omstendighetene godt nok. Vi kan miste vår egen vurderingsevne, faglig skjønn og moralske handlingsevne.

Eksempel

Du sitter på kontoret og jobber. Eva kommer i full fart inn og griper Påls prosedyreperm. Hun blar fort gjennom den flere ganger. Du spør henne om hva hun leter etter, og om det er noe du kan hjelpe henne med. Hun svarer: "Pål sitter inne og gråter, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal det ikke stå noe om det i permen?". Etter en kort tenkepause svarer du: "Du må rett og slett gå inn og trøste ham".

En reflektert tjenesteyter må gjøre det som situasjonen krever. Dersom du velger å følge det som du er blitt fortalt av andre at er riktig, selv om du opplever at det ikke er riktig i den situasjonen, er det du selv som står ansvarlig for det valget. Vi er alltid moralsk ansvarlig for egen tjenesteutøvelse og vi kan ikke "gjemme oss" bak prosedyrer, rutiner eller instrukser.

Refleksjon som læringsverktøy

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Refleksjon betyr snu eller bøye tilbake til seg selv. Refleksjon betegner da gjenskinn, tilbakekasting, og i overført betydning overveielse eller ettertanke.

Gjennom refleksjon tilfører vi våre tanker, erfaringer og handlinger en ny dimensjon som gir grobunn for ny og endret handling. Refleksjon representerer slik sett en forbedring av vår praksis, ved at vi gjennom tankeprosessen finner nye innfallsvinkler og får et bredere erfaringsgrunnlag. Dette gir igjen nye handlingsalternativer. Refleksjon brukt på en bevisst måte er en læringsprosess som gjør oss bedre rustet til å møte etiske dilemma i hverdagen.

Våre handlinger baserer seg på inntrykk gjennom dagen. Ofte er handlingene våre nærmest automatisert. Vi handler ut fra vår intuisjon og på bakgrunn av erfaring fra lignende situasjoner. Vi vurderer raskt ut fra følelser, egne verdier og holdninger, og handler med en hensikt eller et mål for øyet. Innen helse- og omsorgsyrkene handler vi ut fra at vi vil den andre vel. Hvordan vi i situasjonen og i etterkant opplever våre handlinger kan imidlertid variere.

Tidvis kan de kanskje gi en indre uro og vond følelse. Vi stopper opp og reflekterer over følelsene handlingen vekket i oss. Slik er det gjerne når vi står overfor et etisk dilemma.

Refleksjon sammen

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Et etisk dilemma er en situasjon vi står overfor hvor vi opplever at det er vanskelig å velge handling. Situasjonen og handlingsalternativene kjennetegnes av sterk tvil fordi det vekker følelser i oss som gjør handlingene vanskelige. Det oppstår en konflikt mellom våre verdier, holdninger og normer om hva vi vurderer at vil være rett handling. Hva gjør vi så i møtet med et etisk dilemma? En bevisst refleksjonsprosess rundt et etisk dilemma krever for eksempel at du tar med så mange komponenter som mulig knyttet til den enkelte situasjonen. Det betyr at prosessen "kvalitetssikres" gjennom hele veien fra identifisering av det etiske dilemmaet til valg av handling og evaluering.

Grunnleggende elementer i en etisk arbeidsprosess kan være:
  • Hva består dilemmaet av? (skal jeg velge A eller skal jeg velge B) Identifisering av etisk dilemma
  • Er bakgrunnsinformasjonen du har tilstrekkelig?
  • Hvem er involvert? Relasjonelle betraktninger
  • Hva er rammene rundt ? Klargjøring av konteksten
  • Hvilke verdier og holdninger virker inn både på system og individnivå? (lovverket)
  • Hvilke handlingsalternativer har du og hva blir konsekvensene av disse for alle involverte?
  • Valg av det handlingsalternativet som best ivaretar den enkeltes rettighet
  • Vurder valgte handling i etterkant. Hva førte det til? Hva løste det og hva løste det ikke. Var det etiske dilemmaet lettere å forholde seg til?

Gjennom en slik arbeidsprosess vil den valgte handlingen i det etiske dilemmaet vi stod ovenfor, utsettes for en rekke kvalitetssikrende dimensjoner. Et naturlig kontrollspørsmål vil være om den valgte handlingen vår tåler å bli satt søkelys på av pårørende, kollegaer, tilsyn og media.

Det finnes en rekke arbeidsmodeller for etisk refleksjon og handling. Felles for dem er at de representerer en kobling mellom teori og praksis, og de er handlingsrettet. Slik sett kan de være et nyttig hjelpemiddel for å ivareta den enkeltes rettigheter. For yrkesutøveren kan de være et verktøy for læring, øke vår moralske handlingsevne, samt forbedre praksis.

Punktene over er en sammenfatning av flere refleksjonsmodeller, som representerer en refleksjonsprosess fra begynnelse til slutt. Vi tenker at disse punktene vil være tilstrekkelig for å belyse et etisk dilemma. Vi presenterer derfor ikke en blant flere refleksjonsmodeller. Den interesserte leser kan heller se nærmere på utdypende litteratur på slutten av kapittelet, for gjerne å finne den modellen som vil være mest hensiktsmessig for en selv.

Den interesserte leser oppfordres også til å klikke på informasjonsboksene nedenfor, hvor det ligger ytterligere fire modeller

Lars Gunnar Lingås: "En tankeramme for en flervinklet verdietikk".

Prosessen består av seks steg, disse er:

  1. Finne ut hvilke verdier som aktualiseres i et konkret dilemma.
  2. Veie opp mot hverandre de verdier som står imot hverandre.
  3. Hvordan er handlingsmulighetene påvirket av rammebetingelsene en arbeider under?
  4. Avklar egen holdninger, sinnelag, mål og intensjoner. Ubevisste motiver trenger samtalepartnere for å avdekkes.
  5. Undersøk handlingsalternativenes verdimessige innhold.
  6. Anslå handlingsmulighetenes mulige konsekvenser.
Randi-Susanne Natvig presenterer en refleksjonsmodell i fire trinn i sin bok "sykepleieetikk":
  1. Klargjøring av problemets natur. Hva består dilemmaet i, og er jeg sikker på at jeg står overfor et etisk dilemma, og ikke en praktisk eller annen type konflikt?
  2. Hvem problemet angår. Hvem er situasjonen en konflikt for? Hvilke tanker og meninger om problemet har de som står i konflikten?
  3. Klargjøring av aktuelle verdier. Hvilke etiske verdier og prinsipper er inne i bildet? På hvilken måte kommer disse i konflikt med hverandre? Hvordan bør verdiene rangordnes?
  4. Å velge i et etisk dilemma. Når det etiske dilemmaet er identifisert, kan en vurdere ulike valgmuligheter og konsekvenser disse har for alle involverte parter. Deretter velger en det alternativet som best ivaretar pasientens rettigheter. Det er naturlig at en senere evaluerer det valgte alternativet.
Etikk og varsling i Bergen kommune: "Etisk søkesirkel":

Etisk søkesirkel
Etisk søkesirkel

Av Einar Ådlands refleksjonsmodell, som det finnes tre versjoner av, velger vi å presentere minimumsversjonen.

Denne refleksjonsmodellen kan være hensiktsmessig å bruke når du står overfor dilemmaer som krever rask avklaring, og hvor du er alene i situasjonen

Til grunn for din beslutning kan det være lurt å reflektere over tre punkter

  1. Hva er det jeg må velge mellom - hva er dilemmaet?
  2. Hva taler for å gjøre det ene eller det andre, og hva taler imot? Sjekk hva samvittigheten sier. Hva vil føre til mest godt? Hva ville den kloke gjort?
  3. Velg den handlingen som ettertanken peker ut som den beste

Dilemma

Foto: Hanne Engelstoft Lund
Foto: Hanne Engelstoft Lund

Under følger en tenkt situasjon som vi ønsker at dere kan bruke som utgangspunkt for etisk refleksjon, hvor dere benytter refleksjonsmodellen som følger etter teksten:

En tenkt situasjon

Du er nyansatt i et bofellesskap som gir tjenester til fem beboere med utviklingshemming. Du har fått opplæring om alle praktiske arbeidsoppgaver, samt fått anledning til å treffe og så vidt bli kjent med beboerne i boligen. Etter første helgevakt alene føler du uro over en situasjon med Per. Dette skjedde:

Per har ikke verbalt språk, men gjør seg forstått ved hjelp av noen tegn og gester. Etter at du har gitt Per hjelp med kveldsmat og kveldsstell, viser han et tegn du mener betyr tørst / drikke. Du bekrefter tegnet og ber ham vente litt.

På vei for å hente drikke kommer en kollega innom og spør hvordan du klarer deg. Du benytter anledningen til å få bekreftet tegnet fra kollegaen for å sjekke ut om du har avlest tegnet riktig. Kollegaen forklarer deg da nøye at Per ikke skal ha drikke etter kl 20.00 fordi det har vært problemer med at han tisser i sengen om natten. Kollegaen ber deg si til Per at "det blir ikke noe drikke, klokken er over 20.00, du kan få drikke i morgen". Du blir usikker, og spør kollegaen om han ikke kan få litt siden du tross alt var på vei for å hente til ham. Kollegaen avkrefter og svarer at "dette står veldig klart og greit i beskjedboken, det er et tiltak vi har prøvd ut en stund". Kollegaen sier "bare si det til ham du" idet hun snur og forlater Pers leilighet.

Du forklarer Per så godt du kan at det blir ikke noe drikke med de få tegnene du kan. Per blir urolig og lager lyder som tyder på at han ikke liker svaret ditt. Du gjentar med tegn "drikke nei, drikke i morgen". Til slutt roer Per seg og går og legger seg.

Du går av vakt med en urolig følelse innvendig som ikke riktig slipper taket.

Refleksjonsoppgave med bruk av refleksjonsmodell
  • Hva består dilemmaet i? (Skal jeg velge A eller skal jeg velge B) Identifisering av etisk dilemma.
  • Er bakgrunnsinformasjonen du har tilstrekkelig?
  • Hvem er involvert? Relasjonelle betraktninger.
  • Hva er rammene rundt? Klargjøring av konteksten.
  • Hvilke verdier og holdninger virker inn både på system og individnivå? (lovverket).
  • Hvilke handlingsalternativer har du og hva blir konsekvensene av disse for alle involverte? Valg av det handlingsalternativet som best ivaretar den enkeltes rettighet.
  • Vurder valgte handling i etterkant. Hva førte det til? Hva løste det og hva løste det ikke. Var det etiske dilemmaet lettere å forholde seg til?

Har du fått økt:
  • Kunnskap om verdier, holdninger, etikk.
  • Kunnskap om grunnleggende perspektiver i arbeidet.
  • Forståelse for hvordan du kan bruke etisk refleksjon som verktøy?
  • Evne til å reflektere over egen praksis?
  • Atferdsforståelse om hvordan din egen atferd påvirker og påvirkes av utfordrende atferd.

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.

Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

Send oss dine kommentarer på epost til post@stiftelsensor.no. Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden og lim den inn i eposten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

Tekst:

Torbjørn Farestveit og Helene Myklebustad

Foto:

Side: "Forside". Fotograf: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Innledning". Fotograf: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Atferdsforståelse". Fotograf: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Grunnleggende perspektiver". Fotograf: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Verdibevisthet". Fotograf: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Moralsk handlingsevne". Fotograf: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Etisk refleksjon som verktøy". Fotograf: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Refleksjon som læringsverktøy". Fotograf: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Refleksjon sammen". Fotograf: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Menneskesyn", Fotograf: DS

Side: "Verdibevissthet". Fotograf: Andreas-photography

Redaktør:

Jarle Eknes

Billedredaktør:

Hanne Engelstoft Lund

Prosjektleder:

Jarle Eknes

Utviklingen av dette kapittelet og resten av e-læringskurset "Utfordrende atferd" er hovedsakelig finansiert gjennom midler fra Bergen kommune.

I tillegg har vi mottatt midler fra Fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Nordland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal.

Ressurser

Aadland, Einar: Etikk for helse- og sosialarbeidarar, 1998 Det Norske samlaget

Christensen, Karen og Nilssen, Even. Omsorg for de annerledes svake - Et overvåket hverdagsliv, 2006 Gyldendal Norsk forlag AS

Eide, Tom og Aadland, Einar: Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjeneste, 2009 Kommuneforlaget AS

Ellingsen, Karl-Elling, Jacobsen, Karl og Nicolaisen, Kari (red): Sett og forstått - Alternativer til tvang og makt i møte med utviklingshemmede, 2002 Gyldendal Norsk forlag AS

Henriksen, Jan-Olav og Vetlesen, Arne-Johan: Nærhet og distanse - Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker, 2000. Gyldendal Norske forlag AS

Hummelvoll, Jan Kåre: Helt - ikke stykkevis og delt - Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 2004. Gyldendal Norsk forlag AS

Lorentzen, Per: Slik man ser noen Faglighet og etikk i arbeid med utviklingshemmede, 2006. Universitetsforlaget

Von Tetzchner, Stephen: Utfordrende atferd hos mennesker med lærehemning Betydningen av kommunikasjon, boforhold og tjenester, 2003. Gyldendal Norsk forlag.

Flere ressurser

Thorbjørnsen, Anne Milde (2010). Samhandling om etisk kompetanseheving [Etikkprosjektet i Bergen kommune]. SOR Rapport nr 6, s. 20-24.