Hva er tegnene?

Innledning

Tegn kan også være kontekstuelle og relasjonelle i det de fremkommer i noen situasjoner og relasjoner og ikke i andre. I tillegg kan ett og samme tegn ha flere årsaker og ikke utelukkende være knyttet til vold eller seksuelle overgrep.

Denne kompleksiteten i tegn og mangelen på entydighet, utfordrer oss som voksne. Det viktigste er derfor å utvikle en bevissthet om at noe kan være tegn på krenkelser og noe som vi skal se nærmere på, slik at man får kompetanse på å observere, vurdere og handle.

Fysiske tegn på vold og seksuelle overgrep

Slike skader kan også inngå i skadebilde ved seksuelle overgrep, der disse har vært utøvet med vold. Hos barn med epilepsi kan vold og seksuelle overgrep fremkalle hyppigere og sterkere epileptogen aktivitet (det vil si anfall).

Andre, mer direkte fysiske tegn på seksuelle overgrep kan være i form av synlige skader på kjønnsorganene eller uvanlig lukt eller utflod fra disse (begge kjønn). Hyppige urinveisinfeksjoner eller andre betennelsesreaksjoner i ytre og indre genitalia (kjønnsorganer) kan skyldes seksuelle overgrep. Også skader eller infeksjoner i endetarm og analåpningen kan være tegn på seksuelle overgrep. Slike skader kan komme som direkte følge av penetrering (inntrengning) i skjede eller endetarm, og som indirekte følge av seksuelt overførbare infeksjoner barnet påføres fra personen som utsetter dem for overgrep.

Brekninger og oppkast eller uvanlige eller uforklarlige problemer med å svelge mat og drikke kan for noen barn henge sammen med at de har blitt tvunget til oralt samleie (inntregning av penis i munnen, med eller uten sædavgang).

Andre indirekte tegn på vold og seksuelle overgrep kan være:

• Sundrevne klær
• Blodflekker på klær
• Dårlig hygiene, særlig underliv (vegring mot å gå på do/stelles)
• Dårlig tannhygiene (vegring mot å pusse tennene)

Det du skal se etter er skader av en type, et omfang, en alvorlighetsgrad, og/eller på steder på kroppen som det ikke er sannsynlig at barnet har påført seg selv, gjennom lek eller annen fysisk aktivitet.

Dette er et åpenbart tegn på vold. Imidlertid kan det ofte være vanskelig å vite eksakt om en fysisk skade kan være selvpåført, påført gjennom uhell, eller som følge av vold eller seksuelle overgrep. Utover skadens type, plassering på kroppen og dens form vil man måtte ta i betraktning barnets alder, motoriske utviklingsnivå og alderstypiske fysiske aktiviteter når man skal vurdere hva som er den mest sannsynlige årsak. Man må også sammenholde fysiske skader med andre tegn barnet har på utsatthet.

Når det gjelder blåmerker, viser veilederen at årsaken til slike kan være:

Til slutt tar vi med det veilederen sier om hvor vanlige blåmerker er:

Du må ikke glemme at fraværet av fysiske skader ikke betyr at et barn ikke har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Sundrevne klær, eller klær som skjuler deler av kroppen som før var synlig på barnet, kan være et tegn. Et barn kan holdes borte fra skolen til blåmerkene eller de andre skadene har blitt leget. Dekkhistorier kan diktes opp av foreldrene, om fall eller andre ulykker. Din oppgave er å se om disse historiene stemmer overens med tegnene.

Verbale tegn på vold og seksuelle overgrep

Det kan være nyttig med en liten gjenoppfriskning av barns språkutvikling, i denne forbindelsen:

Yngre barn er egosentriske. Det vil si at de opplever verden med seg selv som midtpunkt. Når de snakker og forteller vil de ikke kunne sette seg inn i den andres perspektiv. Dette innebærer at de ikke er klar over at den de snakker med ikke har de samme bakgrunnsopplysningene som trengs for å forstå sammenhengen, eller at samtalepartneren ikke forstår når barnet bruker utpekende ord som han, den eller det.

Språkutviklingen er nært knyttet til utvikling av hukommelse. Det å fortelle om konkrete hendelser; når det skjedde, hva som skjedde, i hvilken rekkefølge det skjedde, hvem som gjorde det, hvor det skjedde og så videre, i detalj, forutsetter en evne til å lagre informasjon i hukommelsen og gjenhente denne informasjonen senere. Hva barn husker av en traumatisk hendelse, vil kunne være preget av den følelsesmessige tilstanden barnet var i under hendelsen. Det samme vil kunne skje når barnet skal gjenfortelle det som skjedde. Fra vitnepsykologien vet vi at også voksne kan ha problemer med å gjenhente og gjenfortelle traumatiske hendelser, både om de har vært utsatte selv eller de har vært vitne til at noen annen har vært utsatt.

Barn under fire år vil ikke kunne angi nøyaktig når noe skjedde. Spesielt ikke om hendelsen ligger litt tilbake i tid. De vil ofte bruke andre viktige hendelser eller andre ting som tidsreferanse, for eksempel alder ("Det skjedde da jeg var 6"). De vil også ha vansker med å angi hvor ofte noe har skjedd, eller om noe har skjedd en eller flere ganger. Særlig vil barn som har vært utsatt for vold gjentatte ganger, over lengre tid, ha problemer med å si hvor ofte eller skille de ulike episodene fra hverandre.

Barn kan fortelle om vold og seksuelle overgrep både på direkte og indirekte vis. Lise, 7 år, kan si: «Onkel Trond tar på rumpa mi» eller hun kan si: «Jeg liker ikke å sove hos onkel Trond». Barn kan også omskrive ting eller bruke andre ord for overgrepshandlinger. Lise kan for eksempel si: «Onkel Trond er slem». De kan også fortelle ved å spørre: «Har voksne lov å ta på rumpa til barn?» eller ved å gi uttrykk for motvilje: «Jeg må vel ikke sove hos onkel Trond, om jeg ikke vil?». Noen barn kan også snakke om seg selv i tredjeperson, når de skal fortelle om vanskelige ting: «Onkel Trond og Lise har en hemmelighet» eller ved å utelate seg selv fra fortellingen: «Onkel Trond er ikke noe grei med lillesøster».

Barn er aktive språkbrukere. De kan fortelle mye rett frem, men ofte kommuniserer de «mellom linjene». Barnepsykologene Anna-Margrete Flåm og Eli Haugstvedt, har skrevet en flott artikkel om dette, som de kalte: Test balloons? Small signs of big events (2013). Den er på engelsk og du finner den under fanen Ressursbank og underfanen Fordypningsstoff.

Når et barn bruker ord som kan assosieres til vold eller seksuelle overgrep (slem, vond, tar på…) eller sier noe du stusser på, enten det er innholdet i det som blir sagt, tonefall og kroppsspråk barnet har når det sier det, eller situasjonen/sammenhengen det blir sagt i, er det ofte nødvendig å utforske mer hva barnet egentlig mener. I kapittelet om hvordan avdekke vold og seksuelle overgrep vil du lære mer om å samtale med barn når vi er bekymret for hvordan et barn har det.

Atferdsmessige tegn på vold og seksuelle overgrep

Det vi snakker om er ofte atferder som kommer plutselig hos det aktuelle barnet eller som er utover det vanlige hos barn i en gitt aldersgruppe eller en bestemt barnegruppe (jf. at barn kan ta etter andre barn).

Når det gjelder atferdsmesige tegn på utsatthet for seksuelle overgrep kan disse i noen tilfelle vise seg som seksualisert atferd. Seksualisert atferd må skilles fra seksuell atferd, som er uttrykk for barnets normale utvikling. Seksualisert atferd er derimot ikke motivert av barnets egne seksuelle følelser og behov, men av andre følelser og behov. Den vil som oftest ikke følge aldersspesifikke utviklingsfaser og -trinn, og den vil kunne rettes mot jevnaldrende barn, yngre barn, eldre barn/ungdom eller mot voksne.

Vi sier gjerne at en seksualisert atferd er en atferd som er påført barnet, i motsetning til seksuell atferd, som oppfattes å komme innenfra barnet. Det seksualiserte barnet kan søke stimulans, beskyttelse, trygghet eller kjælighet/omsorg gjennom tilsynelatende seksuelle handlinger, eller det fremviser en "voksenseksualitet" i ord eller handlinger man ikke har grunn til å forvente fra barn. Det siste kan ofte være at barnet repeterer tillærte seksuelle handlinger det selv har vært utsatt for.

Barn som utsettes for ikke-voldelige seksuelle overgrep kan oppleve det kroppen utsettes for som nytelsesfullt, og kan søke å repetere dette med andre barn eller voksne. Da kan man si at barnets atferd er seksuelt motivert, men fordi det er påført barnet gjennom en krenkelse, kaller vi det seksualisert atferd. På den annen side er det ikke uvanlig at barn blir oppslukt av normale seksuelle følelser og blir fjerne eller lite kontaktbare. Om det er en "ren" seksuell atferd trenger Line i så fall veiledning på hvor og med hvem det er ok å gjøre det med.

Lines atferd har imidlertid flere bekymringsfulle elementer og kan mistenkes å være seksualisert. Hun sier at det er godt når noen tar på hemmelige steder på kroppen. Dette gir grunn til bekymring.

Internett og media innebærer at dagens oppvoksende slekt mye tidligere stifter bekjentskap med seksualitetens mange sider, også dens skyggesider enn tidligere generasjoner av barn. Det er en kjennsgjerning at disse mediene er svært preget av et seksualisert fokus, og at de fleste barn har tilgang til slike medier. De blir tidligere bevisst på kropp og seksualitet, får tidligere kunnskaper om sex (også avansert og avvikende sex). Vi kan på mange måter si at barn seksualiseres gjennom eksponering for kropp og sex før de er utviklingsmessig modne for det. Ikke slik å forstå at alle barn som ser porno en gang ved et uhell vil få varige skader, men dersom barn vokser opp med lite foreldrekontroll generelt, og i forhold til hva de ser på Internett og andre steder spesielt, øker risikoen for en for tidlig seksuell utforskning og utfoldelse, eller for en klarere seksualisert atferd.

Barn uttrykker seg mye gjennom lek. Seksualisert atferd, eller atferd som er knyttet til voldsutsatthet, kan også fremkomme i lek. Barnet kan være aggressiv og dominerende i leken eller påfallende passiv og underkastende. Ettersom lek er læring, ofte som rollespill, vil ikke slike tegn være entydige. Barn prøver ut nye roller og har ofte "late som om tilnærming" til lek. Om leken er svært aggressiv eller seksualisert, er det mer grunn til bekymring.

Barn uttrykker seg også mye gjennom tegning. Avhengig av alder vil tegningene variere på hvor figurative (virkelighetsnære) de er, på detaljerikdom og på fargebruk. Jo eldre barnet er, jo lettere er det som oftest å se hva de har tegnet.

Dette er et klart eksempel på noe bekymringsfullt. Hun bekrefter indirekte at det er en penis hun har tegnet, gjennom å tydelig si at det er tiss som kommer ut av den. Samtidig har hun valgt hvitt og ikke gult. Dette kan tyde på at Lise har sett et kjønnsmodent mannlig kjønnsorgan ejakulere. Det kan være at Lise har eldre, kjønnsmodne brødre. Det kan også hende at Lise har vært eksponert for pornografi. I beste fall har hun faktisk bare sett en gutt eller mann tisse. I verste fall er Lise utsatt for direkte seksuelle overgrep. Hvordan du skulle håndtert en slik bekymring vil du lære mer om i kapittelet om avdekking.

Kognitive og emosjonelle tegn

Barn som utsettes for vold eller seksuelle overgrep kan fremvise et stort spekter av følelses- og atferdsmessige reaksjoner: alt fra ekstrem tilbaketrukket atferd til utagering og sinne. Mange barn som har vært utsatt for fysisk mishandling over tid kan vise manglende evne til regulering av følelsesmessige og kroppslige tilstander. Dette kan komme til uttrykk ved at de har vansker for å roe seg ned eller de kan være vanskelige å aktivere. Evnen til å regulere oppmerksomhet og atferd kan også være redusert. Barnet kan forsøke å regulere seg selv på ikke-hensiktsmessige måter ved selvstimulering eller selvskadende adferd. Oppmerksomhetsfokuset kan være ensidig rettet mot faresignaler i omgivelsene eller man kan være ukritisk til faresignaler (ikke reagere adekvat). Svake selvreguleringsferdigheter kan komme til uttrykk ved en konsekvent negativ oppfattelse av en selv. Barnet kan også ha vansker i relasjoner med andre, ofte grunnet manglende sosiale ferdigheter og manglende tillit til andre mennesker.

Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) har laget denne oversikten: