Hvordan avdekke?

Det finnes mange barn i norske barnehager og skoler som ikke behersker norsk godt nok til at de kan uttrykke seg, eller forstå hva som blir sagt. Dette gjelder barn som er flyktninger og asylsøkere, men også barn av arbeidsinnvandrere og familiegjenforente. Barn som går i barnehage og på skole har også rett til at det blir brukt tolk hvis de har begrensede norskkunnskaper. Noen ganger bestilles det tolk når man skal samtale med foreldrene på deres språk, men dette trenger ikke alltid å være barnas morsmål. Selv barn helt ned i 3-års alder forstår konseptet med å snakke via tolk. I noen barnehager har man god erfaring med bruk av tolk som er til stede i barnehagen de to første ukene når barn som ikke behersker norsk skal begynne i barnehage.

Likeverdige offentlige tjenester til hele befolkningen er et uttalt mål i Norge. Når personer har begrenset norskkunnskap, forutsetter dette tilrettelagt informasjon og kommunikasjon ved hjelp av tolk. Manglende tolkebruk og bruk av ikke-kvalifiserte tolker er utbredt i offentlig sektor. Regjeringen har slått fast at hver sektor og hver kommune har et selvstendig ansvar for å utvikle god praksis og rutine for bruk av tolk. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking til fremmedspråklige i offentlig sektor.

Det anbefales at man alltid benytter tolker med høyest mulig kvalifikasjon. Dette er særlig viktig med hensyn til barn og særlig når tema for samtalen er bekymring for om det aktuelle barnet har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Tolkens kvalifikasjoner kan sjekkes i Nasjonalt tolkeregister (se Ressursbank/Nyttige lenker)