Hvordan forebygge?
| Portal: | Helsekompetanse |
| Kurs: | Vold og seksuelle overgrep mot barn - barnehagekurset |
| Bok: | Hvordan forebygge? |
| Skrevet ut av: | Gjestebruker |
| Dato: | torsdag, 21. november 2024, 14:57 |
Beskrivelse
Innledning
Vold og seksuelle overgrep har store konsekvenser for de som utsettes for det, for deres nærmeste og andre berørte, og for samfunnet som hele. Som du lærte i kapittelet om skadene av det å utsettes for slike hendelser, kan disse være omfattende, alvorlige og langvarige. Det kan medføre økt psykisk og fysisk sykelighet, og redusere individets funksjonsevne og livskvalitet.
Når mange utsettes for vold og seksuelle overgrep, har det store samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det er derfor viktig at alle bidrar til å forebygge slike hendelser. I beste fall unngå at slike hendelser skjer i det hele tatt og i hvert fall at ikke allerede utsatte opplever nye krenkelser. Forebygging kan gjøres på ulike nivåer og på ulike måter. Her skal vi se spesielt på hvordan man kan forebygge i en barnehagesetting.
I dette kapittelet vil du lære om forebygging av vold og seksuelle overgrep i en barnehagesetting:
- Universell forebygging
- Selektiv forebygging
- Indikativ forebygging
Universell forebygging
Universell forebygging er tiltak rettet mot hele befolkningen eller alle i en gitt gruppe, for eksempel en barnehage, uavhengig av om de er særlig risikoutsatt eller allerede utsatt. Tiltakene er ofte i form av holdningskampanjer, informasjonsarbeid og annen form for kunnskapsformidling.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en digital ressurs til bruk for barn i barnehage og skole nettopp til dette formålet. "Jeg vet" skal øke barnas kunnskap om hva vold og seksuelle overgrep er, hva det ikke er lov for voksne å gjøre mot barn og hvordan barn som utsettes kan søke hjelp. Her finner du som barnehageansatt verktøy for å bidra til å gi langsgående opplæring til barn, ettersom det i ressursen er opplegg fra barnehage og ut videregående skole. Vi anbefaler din barnehage å ta dette verktøyet i bruk, da vi vet at forebyggende tiltak mot vold og seksuelle overgrep har best effekt når det gis over tid og av noen som barna kjenner og har tillit til.
I en opplæringssammenheng kan vi si at alle barn trenger å vite at:
- seksualitet er noe man kan (og bør) snakke om
- de fleste barn trenger tilpassede kunnskaper om seksualitet (relativt til utvikling og modenhetsnivå)
- mange barn trenger konkrete råd og veiledning
- noen barn trenger mye og omfattende hjelp til å forstå og utfolde sin seksualitet.
Barn trenger også at seksualitet formidles klart og tydelig som noe fint og godt. Dette må gjøres i både ord og handling. Det må formidles i hvordan vi som voksne formulerer oss når vi snakker om seksualitet, i måten vi fremstår når vi snakker om det (non-verbal kommunikasjon), og i hvordan vi legger til rette for utforskning og utfoldelse. Dette kalles ofte for en sex-positiv holdning.
Mange voksne fokuserer mye på grenser, på hva som er uakseptabelt eller ikke tillatt når de snakker med barn om seksualitet. Dette er selvfølgelig viktig, men barn lærer også mye om hva som ikke er greit eller lov når man fokuserer på det som er ok og tillatt. Ofte er det mer den voksne sitt behov å fokusere på de negative sidene ved seksualiteten enn det er barnets. Ikke fordi man vil barnet vondt, men fordi man nettopp vil hindre at barnet opplever noe vondt.
Kunsten er å kunne gi aksept og sette passende grenser samtidig. I dette tilfellet er det å formidle til Lise at det er både godt og greit å kose med kjønnsorganet sitt, altså gi aksept for selve handlingen, samtidig som du korrigerer eller veileder henne på tid og sted. Ideelt sett sier vi ikke at noe er greit, men… I stedet sier vi at det er greit, og…
Barnet lærer om hva som er privat og om sine intimsoner gjennom hvordan voksne agerer og reagerer i forhold til kropp, nakenhet og seksualitet. De lærer det direkte, gjennom hva som blir sagt, og indirekte, gjennom observasjon av hva som blir gjort eller på annen måte signalisert. Dersom barn lærer at det er godt og tillatt å kose med seg selv, og at kroppen deres tilhører dem og de selv bestemmer hvem andre som får se og røre den, lærer de implisitt også å sette grenser for andre.
Det er selvfølgelig viktig å tydeliggjøre at det for eksempel ikke er lov for voksne å berøre barn på visse steder på kroppen, eller at det ikke er lov for noen å gjøre noe med kroppen til andre som de ikke liker eller vil selv. Samtidig skal vi være varsomme med å tillegge barn kontroll og ansvar for sine kroppslige intimgrenser. Det å lære barn å si nei kan synes vel og bra, men barn kan bli utsatt for vold og seksuelle overgrep likevel. For noen kan det gi økt skyldfølelse og skam at de ikke ”klarte” å sette grenser.
I et universelt forebyggingsperspektiv vil det være fint om man bygger en "dele-og-samtale-kultur" mellom barnet og den ansatte i barnehagen. Det kan man gjøre ved bevisst bruk av åpne, bydende og beskrivende spørsmål i samtale med barna om dagligdagse situasjoner. Det kan være både hyggelige og vanskelige ting som skjer i barnets liv. Gjennom å ha en kommenterende, spørrende og undersøkende holdning kan vi bygge en kultur der det er fint og trygt for barnet å dele erfaringer med de ansatte. Dette kan du lese mer om i kapittelet "Hvordan avdekke", under fanen "Den spontane bekymringssamtalen".
Når det handler om å forebygge seksuelle overgrep fra eldre ungdom eller voksne, er universell forebygging en generell beskyttelse av barn i deres ulike livssettinger, som i barnehagen. Kravet om å legge fram politiattest etter barnehageloven § 19 første ledd gjelder før personen begynner å arbeide i barnehage. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder. Det kan også kreves politiattest for ansatte i barnehage som ikke skal jobbe i direkte kontakt med barna (§19, andre ledd).
Politiattest er imidlertid ikke en garanti for at en person ikke har begått seksuelle overgrep som enten ikke er avdekket eller ikke pådømt i Norge. Et universelt forebyggingstiltak kan derfor være å legge inn spørmål knyttet til barns kroppslige utvikling og seksualitet i ansettelsesintervjuer, med dilemmaer som: "Kine, 4 år vil ride ranke på kneet ditt og du tror hun blir seksuelt aktivert. Hva ville du si eller gjøre?". Målsettingen er ikke å avsløre potensielle seksuallovbruddsutøvere i intervjuet, men tydeliggjøre at her i vår barnehage er vi bevisst på å beskytte barn mot krenkelser. Det vil sannsynligvis gjøre at risikoen for å bli avslørt veier tyngre enn ønsket om å jobbe i din barnehage.
Andre eksempler på universell forebygging av seksuelle overgrep i barnehagen er vinduer i alle dører, som toalett og stellerom, slik at ansatte alene med barn kan observeres. Det er også brukt tiltak som forbud mot å bruke privat smarttelefon med kamera, for å unngå at ansatte tar bilder eller film som seksualiserer barn. Forbud mot fotografering og filming kan hjemles i personvernlovgiving. Problemet med slike tiltak er en kollektiv mistenkeliggjøring av ansatte. Mange, og kanskje de fleste, vil mene at dette er en liten pris å betale for beskyttelse av barn, men det er likefullt et dilemma. Et eksemplet vi kjenner til er en barnehage der de mannlige ansatte ikke fikk være med barna alene. Dette er åpenbart svært inngripende for ansatte, både som arbeidstaker, profesjonsutøver og menneske.
Mobbing tilhører altså helt klart voldsbegrepet, slik man skal lese i både barneloven § 30 og barnekonvensjonens artikkel 19. Dette gir deg som ansatt plikt til å gjøre noe med denne formen for krenkelse av barn. Dersom du observerer tegn på at et barn blir mobbet, er du pliktig å varsle dette til din leder, samt bidra til å følge opp både den som blir mobbet og de(n) som mobber.
Forebygging av mobbing, er svært viktig. Det finnes ulike anti-mobbeprogram utviklet for barnehager og skoler. Mange kommuner har egne anti-mobbeprogram. Du og din enhet bør sette dere inn i hva som egner seg best for dere, og ta dette i bruk. Under fanen Ressursbank og underfanen Nyttige lenker, vil du finne lenker til nettsteder som tilbyr slike program. I Ressursbank under underfanen Fordypningsstoff finner du en rapport som viser at antimobbearbeid fungerer.
Selektiv forebygging
Selektiv forebygging er tiltak rettet mot særlig risikoutsatte grupper i befolkningen. En særlig risikoutsatt gruppe er individer som er i en situasjon eller tilstand som innebærer at de er spesielt sårbare for å kunne utsettes for krenkelser. Dette er ikke på grunn av egenskaper ved den risikoutsatte, men fordi andre mennesker kan utnytte deres avhengighet og begrensede eller manglende mulighet til å verne seg selv mot krenkelse. Barn er avhengige av voksne og har liten eller ingen mulighet til å verne seg mot voksne som vil utsette dem for krenkelse. I den forstand kan vi si at barn som gruppe betraktet er risikoutsatte. Imidlertid vil enkelte barn leve i mer risikoutsatte situasjoner enn de fleste andre.
I kapittelet om hvem som utsettes for vold og seksuelle overgrep så vi at barn med fysiske eller psykiske funksjonsvansker har høyere risiko for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep enn bam uten slike funksjonsnedsettelser. Det samme så vi med hensyn til barn med dårlige sosioøkonomiske oppvekstvilkår og barn av foreldre med psykisk lidelse eller rusmisbruk. Dette er altså grupper av barn vi skal være litt ekstra på vakt for. Ikke for å mistro alle familier med sårbarhetsfaktorer, men for å ikke overse de sårbare barna som faktisk kan bli utsatt.
Enkelte barn med innvandrings- og minoritetsbakgrunn kan være risikoutsatt. Dette er på ingen måte generelt, men knyttet til kulturer der man har andre oppfatninger om for eksempel fysisk avstraffelse som del av barneoppdragelse. I Norge kaller vi dette oppdragervold.
Manglende integrering med hensyn til bosted, arbeid og sosiale nettverk kan medføre stress og frustrasjon hos familier som kommer til Norge som flyktninger og asylsøkere. Spesielt sårbare er familier med uavklart oppholdsstatus. Dette kan for noen komme til uttrykk i aggresjon rettet mot partneren og/eller mot barna. I noen tilfeller kan det medføre voldelig atferd. Det er viktig at barnehagen også er en instans som bidrar til å redusere stresset hos disse familiene. Dette kan være i form av at man har hyppigere utviklingssamtaler med fokus på psykososiale forhold med barn med minoritetsbakgrunn og deres foresatte. Det kan også være i form av økt innsats på å inkludere de foresatte i foreldremøter og andre arrangement i barnehagen der foresatte er med.
Barnehagen og du en helt uvurderlig ressurs. Det er du som er tettest på både barna og deres foreldre, og den som kan se, spørre og vurdere barnets totale tilstand og situasjon. Husk at vi nå ikke snakker om avdekking av utførte overgrep, men forebygging av slike. Med råd, veiledning og andre støttetiltak kan barnehagen bidra mye i å avlaste og avhjelpe foresatte til sårbare barn. Det finnes foreldreveiledningsprogram (for eksempel ICDP), man kan benytte i slikt arbeid. Se Bufetat.no Program for foreldrerettleiingIndikativ forebygging
Indikativ forebygging er tiltak rettet mot personer som har vært utsatt, eller som har utøvet, vold eller seksuelle overgrep. Avdekking av vold og seksuelle overgrep vil i seg selv virke forebyggende med hensyn til å redusere risikoen for at en utsatt blir utsatt på ny og for at en som har utøvet begår nye overgrep. For et barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, vil altså mye av forebyggingen ligge i den videre oppfølgingen av barnet. Dette lærte du om i kapittelet om oppfølging.
Vi skal her konsentrere oss om hvordan man skal forebygge at barn utforsker og utfolder sin seksualitet på måter som kan oppleves krenkende for andre barn i barnehagen.
På kort sikt vil de umiddelbare tiltakene rund Tobias handle om beskyttelse. Det er påkrevet at man beskytter de andre barna mot at dette skjer igjen, og å beskytte Tobias mot å gjøre ting som ytterligere kan stigmatisere ham, både i barne- og voksengruppa. Samtidig skal man ikke iverksette tiltak som hindrer barna i å fortsette sin normale utforskning og utfoldelse av sin seksualitet. Dette er et vanskelig dilemma etter slike hendelser.
I Tobias sitt tilfelle er risikoen for at den seksuelle atferden krenker andre knyttet til det å ta med seg gutter og jenter på 3-4 år inn på toalettet alene, kle av dem og seg selv, og berøre deres kjønnsorgan/få dem til å berøre hans. Det er ikke en automatisk risiko for at han skal finne nye steder og måter å utøve seksuelle handlinger med andre barn på. Det er heller ikke automatisk en risiko for at han skal begå mer alvorlige skadelige seksuelle handlinger eller rette disse mot enda yngre barn.
For Tobias handler det om å ikke få anledning til å gjøre det samme som han har gjort før.
Imidlertid vil presset fra de andre barna sine foresatte, eller innad i personalgruppa kunne medføre at man iverksetter større begrensninger, særlig for Tobias, men også for hele barnegruppa. Eksempler på dette er at barna ikke får leke på noen plasser uten tilsyn av en voksen eller at all seksuell utforskning og utfoldelse sanksjoneres når den oppdages. Dette er ikke barnefaglig riktig, men det kan være forståelig, og noen ganger nødvendig i håndteringen av den akutte fasen etter avdekking av forholdet, da krisen er størst. Et riktigere tiltak er imidlertid at Tobias i en periode alltid har en voksen med seg.
På lengre sikt vil det være behov for andre tiltak som kombinerer behovet for både beskyttelse og gode rammer for normal seksuell utforskning og utfoldelse. Det er ikke slik at en forhøyet risiko er konstant. Den vil kunne reduseres med gode utviklingsstøttende tiltak.
For Tobias kan videre forebyggingstiltak være utredning og behandling av andre vansker og utfordringer han eventuelt måtte ha. Dette kan kanskje være med på å forklare hvorfor han ikke har evnet å utforske og utfolde sin seksualitet på en god måte for seg selv og de andre barna. Barnehagen kan være en god pådriver og støttespiller for at Tobias sine foresatte sørger for at han i så fall blir henvist til BUP. Godt samarbeid med de foresatte er den viktigste måten å forebygge på.
Refleksjonsoppgave
Pedagogiske opplegg i barnehagen kan bidra til å forebygge vold og seksuelle overgrep, og de kan bidra til at barn lettere forteller om vold og seksuelle overgrep.
- Har dere pedagogiske opplegg i din barnehage bidrar til at barn blir styrket på å sette grenser?
- Har dere pedagogiske opplegg som stimulerer barn til å fortelle om hvordan de har det?
- Har du tanker om andre pedagogiske tiltak dere kunne gjøre i barnehagen som kan bidra til å forebygge vold og seksuelle overgrep, og til at barn lettere forteller om vold og seksuelle overgrep.
Skriv et kort notat og diskuter gjerne videre med kollegaer.
