Hvordan melde?

Innledning

Du skal i det kommende få lære litt mer om din plikt til å søke å avverge visse straffbare handlinger, og din plikt til å melde fra til barnevernet når du har grunn til å tro at et barn opplever vold eller seksuelle overgrep. Deretter skal vi se nærmere på hvilke rutiner du og din barnehage bør ha for melding til barnevernstjensten. Men først skal du få litt mer innblikk i barnevernets oppgaver og funksjon.

Avvergelsesplikt

Meldeplikt til barneverntjenesten

Den "vanskelige" vurderingen

Denne saken er klar med hensyn til å utløse meldeplikt til barnevernet. Det Lea forteller, er i seg selv nok informasjon og gir grunn til alvorlig bekymring og mistanke.

I dette tilfellet vurderte barnevernstjenesten det som en akuttsak, og vil komme til barnehagen. De ville også rådføre seg med politiet før de kom.

Hva ville du gjort om onkel Even kom tidligere i barnehagen for å hente Lea? Hva om han ble hissig, når du sa han ikke fikk ta med seg Lea? Hva ville du ha svart ham, om han spurte hvorfor han ikke fikk lov? Disse, og sikkert flere dilemmaer og problemstillinger kan dukke opp i slike saker. Det er ikke noen enkle løsninger og svar på dem. En mulighet ville være å varsle mor, og be henne komme med en gang, men ettersom barnevernet i denne saken mente at mor ikke skulle varsles, bortfaller den muligheten. Det er leder i barnehagen som har ansvaret for å håndtere situasjonen om onkel Even kommer før barnevernstjenesten. Han må ikke orienteres om hva saken gjelder, men at det har oppstått en situasjon som gjør at mor i dag må hente. Ditt bidrag kan være å ta med Lea på tur utenfor barnehagens område, med mobiltelefon tilgjengelig, slik at dere raskt kan returnere når barnevernet har ankommet.

Diskuter med dine kollega disse , og andre dilemmaer og problemstillinger du måtte komme på når du hørte denne samtalen.

Litt om barnevernets oppgaver

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter.

Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i Barnevernloven. Staten ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, mens forvaltningen av barnevernet i hovedsak er lagt til den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Samarbeidet mellom barnevern og politi i vold og overgrepssaker vil i enkelte tilfeller vise at det kan være interessemotsetninger mellom etatene der barnefaglige vurderinger kan oppleves å stå i et motsetningsforhold til strafferettslige vurderinger og en strafferettslig prosess.  Utarbeidelse av Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten er nå i sluttfasen, og vil forhåpentligvis være en god veileder for samarbeid mellom etatene (http://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/samarbeid_politi_barnevern/). Barneombudet og andre instanser har i høringsrunden påpekt at brukermedvirkning med de aktuelle tjenestene og barn og unge er viktig i utarbeidelsen av retningslinjene.

Barnevernets viktigste oppgaver

Ta vare på utsatte barn
Barneverntjenesten skal ta de skritt som til enhver tid er nødvendig for å beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.

Gi hjelp og støtte
Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det. Hjelpetiltak som barnevernet iverksetter skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Hjelpen kan gis i form av råd og veiledning, eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel barnehageplass, støttekontakt og avlastningstiltak i hjemmet.

Ansvar for å gripe inn – eventuelt mot foreldrenes vilje.
Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller på institusjon, eventuelt på et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda.

Fylkesnemnda er et domstol lignende forvaltningsorgan som kan fatte vedtak om blant annet omsorgsovertakelse og tvangsinngrep overfor barn og ungdom med alvorlige atferdsvansker. Den kommunale barneverntjenesten kan fremme forslag om slike tiltak for fylkesnemnda, som så avgjør saken. I forbindelse med saksbehandlingen i fylkesnemnda kan instanser som kjenner til barnets omsorgssituasjon og fungering bli kalt inn som vitne.

Tverrfaglig konsultasjonsteam

Rutiner i barnehagen for melding til barneverntjenesten

Vi skal her se nærmere på rutiner og saksgang fra en mistanke vekkes hos en ansatt til melding eventuelt sendes til barnevernet.

Husk: prinsippet er at du ikke skal stå alene med din bekymring!

1. Når en mistanke vekkes med bakgrunn i fysiske tegn eller noe barnet gjør eller sier: Ikke bli alene med din mistanke. Drøft din bekymring med kollegaer/leder
   • Skriv ned situasjonen og/eller annet som vekker bekymring. Bruk gjerne eget registreringsskjema. Skriv så konkret som mulig. Unngå følelsesmessige uttrykk og mange adjektiv. Forsøk å skille mellom beskrivelse av situasjonen og egne vurderinger. Det som er skrevet ned kan komme til nytte senere, for eksempel i kontakt med barnevernet eller politi.
2. I samråd med leder planlegges sakens videre gang (Husk at du har et selvstendig ansvar for å melde dersom du fortsatt er bekymret etter drøftelse)
   • Man kan da komme frem til at:
     • det ikke er grunn til å være bekymret og melding sendes ikke
     • man må undersøke litt nærmere og kanskje gjennomføre samtaler med barnet for å få barnet til å fortelle mer
     • man skal drøfte saken anonymt (barnets identitet anonymiseres) med barnevernet før en eventuell melding sendes
     • det er grunn til å tro at barnet er utsatt for mishandling eller andre former for omsorgssvikt, og saken meldes direkte til barnevernet. Drøft med barnevernet om foreldrene skal informeres om meldingen eller ikke. På grunn av barnets sikkerhet eller etterforskningshensyn kan det noen ganger være viktig at foreldre ikke får beskjed om at det blir sendt melding til barnevernet.
   • Fysiske tegn og symptomer som skaper bekymring og mistanke kan være uttrykk for vold eller seksuelle overgrep, men kan også ha utspring i andre årsaker. Det kan derfor være lurt å drøfte saken anonymt med helsepersonell som for eksempel helsessykepleier eller lege (barnets identitet anonymiseres).
   • Dersom et seksuelt overgrep har skjedd innen de siste 72 timene er det viktig å sikre biologiske spor. Ta kontakt med lege eller politi umiddelbart. Barnet må ikke dusje eller vaske seg. Klær oppbevares tørt og hver for seg. IKKE pakk klær inn i plastposer.
   • Dersom barnet trenger legeundersøkelse kan man også drøfte saken anonymt med barnevern eller politi. Det er kun politi og barnevern som kan ta med barnet til lege/sykehus uten foreldres samtykke. Dersom legeundersøkelse uten foreldres samtykke ikke er aktuelt, men barnet likevel trenger en helseundersøkelse, må foreldrene kontaktes slik at de kan følge barnet til lege/sykehus.
   • Ved akutt fare for for barnets liv eller helse (fysisk og/eller psykisk) kan avvergelsesplikten inntre. Leder eller den som kjenner barnet varsler politi og/eller barnevern for å drøfte saken, og politi/barnevern vil gjennomføre nødvendige tiltak.
3. Leder eller den som kjenner barnet drøfter saken anonymt med barnevernet
   Siden saken drøftes anonymt (barnets identitet holdes anonymt) trenger man ikke å informere foresatte om hendvendelsen til barnevernet.
4. I samråd med barnevernet avgjøres sakens videre gang
   • Da avgjøres det om melding til barnevernet skal sendes med eller uten foreldrenes viten.
   • På grunn av barnets sikkerhet eller etterforskningshensyn kan det noen ganger være viktig at foreldre ikke får beskjed om at det blir sendt melding til barnevernet.
     IKKE INFORMER FORELDRE OM AT MELDING SENDES UTEN AT DETTE ER DRØFTET MED BARNEVERNET FØRST!
   • Dersom melding sendes til barnevernet har du/barnehagen "gitt fra dere saken", men drøft likevel med barnevernet hvordan du skal forholde deg til barnet og saken videre.
5. Dersom leder ikke vil sende melding eller drøfte saken med med barnevernet, og du fortsatt har grunn til å tro at barnet utsattes for vold eller overgrep
   Du har likevel meldeplikt til barnevernet, og du må på eget initiativ drøfte saken anonymt med barnevernet. I samråd med barnevernet avgjøres sakens videre gang.
6. Bruk av tverrfaglig konsultasjonsteam
   Dersom det finnes et tverrfaglig konsultasjonsteam i din kommune eller region kan du også søke råd og drøfte saken anonymt med konsultasjonsteamet.

Flytskjema

Når barneverntjenesten iverksetter en undersøkelse blir det som regel innhentet ytterligere informasjon fra melder og andre instanser som kan si noe om barnets situasjon og fungering.

Noen ganger kan barn fortelle noe som kan gjøre oss bekymret for andre familiemedlemmer, og da kan bestemmelsene om avvergelsesplikt bli gjeldene (se rullegardin om avvergelsesplikt). Trenger barnehagen råd om forhold som gjelder æresrelatert vold eller tvangsekteskap vil lokalt eller regionalt konsultasjonsteam kunne gi veiledning (se forøvrig oversikt over sentrale instanser for rådgivning og veiledning under "Ressursbank").

Dersom barnehagen er bekymret for et barn i forbindelse med en planlagt eller nær forestående utenlandsreise (eldre søsken er kjønnslemlestede eller foreldre har en positiv holdning til kjønnslemlestelse), drøft saken umiddelbart med barnevernet (i første omgang anonymt), slik at relevante tiltak kan i iverksettes (for eksempel foreldresamarbeid, melding til barnevernet, avvergelsesplikt, melding til politi).

Hva skjer i saken når melding til barnevernet er sendt

Flytskjema >>>

Når barneverntjenesten mottar en melding der det foreligger alvorlig bekymring, for eksempel mistanke om at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, har barneverntjenesten anledning til å kreve samtale med barnet i enerom uten foreldrenes samtykke. Dette innebærer at barnevernet kan komme til barnehagen/skolen og be om å få snakke med barnet uten at foreldrene er informert. Slike samtaler kan være viktige for det videre arbeidet i saken.

Politiets arbeid i straffesaker der barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep

Flytskjema >>>

Hva skjer i tilrettelagte avhør (litt om Barnehuset)

Når et barn skal til tilrettelagt avhør betyr det at barnet skal snakke med en politiansatt som har spesialutdanning i å snakke med barn og unge. Det tilrettelagte avhøret er en del av politiets etterforskning. Avhøret blir filmet slik at barnet slipper å si det samme flere ganger. Dersom det blir en straffesak, slipper barn under 16 år å møte i retten under rettssaken. I stedet vises opptaket av avhøret.

Når et barn skal til barnehuset, blir det fulgt av en ansatt på barnehuset. Der blir barnet møtt av en fra politiet som skal gjennomføre det tilrettelagte avhøret. Den politiansatte har vanlige klær på seg og er vant med å snakke med barn og unge om vanskelige ting. De snakker litt om det som skal skje, og når barnet er klar går de inn på rommet der samtalen skal gjennomføres. I rommet er det videokamera og mikrofon for at det som blir sagt skal bli tatt opp med lyd og bilde.

I naborommet sitter det en dommer og noen advokater. Deres oppgave er å passe på at alt skjer på riktig måte, slik at det barnet forteller kan brukes dersom det blir en rettssak. En av advokatene er barnets advokat og blir kalt bistandsadvokat. En av de ansatte fra barnehuset sitter også og hører på avhøret. Barnet ser ikke personene i det andre rommet. De følger med avhøret på en TV skjerm. Et avhør varer ofte i én til to timer avhengig av hvor mye barnet har å fortelle.

Etter avhøret blir barnet fulgt til rommet der de voksne som har fulgt avhøret sitter. Bistandsadvokaten forteller hva som skjer videre når det gjelder straffesaken, og barnet kan stille spørsmål. Barnet kan være med på samtalen dersom det har lyst til det. Dersom barnet heller vil slappe av, leke, se på TV eller spille dataspill, kan en fra barnehuset være sammen med barnet.

Tidligere leder ved Statens Barnehus Tromsø, Ståle Luther, og politiet, ved Lise Kristine J. Folkestad, informerer her om hvordan et tilrettelagt avhør foregår.