Hva er vold og seksuelle overgrep?
| Portal: | Helsekompetanse |
| Kurs: | Vold og seksuelle overgrep mot barn - barnehagekurset |
| Bok: | Hva er vold og seksuelle overgrep? |
| Skrevet ut av: | Gjestebruker |
| Dato: | torsdag, 21. november 2024, 16:31 |
Beskrivelse
Innledning
Innledning
Her får du først en innføring i overordnede definisjoner av vold, og vi starter med voldsbegrepet i et historisk, kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Så følger de overordnede definisjonene av vold med fokus på familievold/vold i nære relasjoner. Fysisk, psykisk, seksuell og latent vold er eksempler på det vi definerer som overordnede voldsformer. Under fanen "Andre former for vold" finner du definisjoner på andre fenomener som ofte tas med når vold og overgrep omtales. Barn som lever med partnervold, digital vold, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll er eksempler på dette. I alle disse formene for vold er de overordnede voldsformene til stede på ulike måter.
Dette kapittelet vil gi deg kunnskap om:
- Vold i et historisk og kulturelt perspektiv
- Vold i nære relasjoner/overordnede definisjoner
- Andre former for vold
- Definisjoner av seksuelle overgrep
- Strafferettslige bestemmelser
Voldsdefinisjoner
Vold i et historisk perspektiv
Hvilke typer handlinger som defineres eller forstås som vold varierer mellom individer, grupper og samfunn. Hva som defineres som vold er derfor noe som er i endring, avhengig av blant annet
tid og situasjon. For eksempel var fysisk avstraffelse av barn i oppdragerøyemed tillatt i Norge frem til 1972. Da opphørte foreldrenes anledning til å fysisk refse sine barn. Før den tid var det høy grad av aksept for at foreldre og andre
omsorgspersoner kunne ha behov for å ta i bruk fysisk avstraffelse for å oppdra barna til å bli ”gode samfunnsborgere”. Hva som lå i ordet ”refselse” forble likevel uklart, og først i 1987 ble det gjort endringer i barneloven (se Barnelovens § 30) som bidro til en større tydeliggjøring av at vold mot barn var forbudt. Men fortsatt eksisterte uklarheter, og først i 2010 ble det via en høyesterettsdom fastslått at ”klaps på baken” var forbudt
(den såkalte klapseloven). Barnelovens § 30 fastslår: Å utsette barn for ulike former for psykisk vold er også forbudt. Dette kan for eksempel handle om barn som er vitne til vold mellom foreldre.
Vold i et kulturelt perspektiv
I en rekke kulturer og samfunn blir fysisk avstraffelse ennå akseptert som en del av barneoppdragelsen. Dette gjelder også i vestlige land som Storbritannia, Frankrike og deler av USA. Holdningen i mange land, og i ulike grupper og kulturer er at det i noen situasjoner er nødvendig for foreldre og omsorgspersoner å bruke fysisk avstraffelse for å irettesette barna, og at dette blir gjort av
kjærlighet og i god hensikt. Det betyr ikke at disse foreldrene aksepterer vold mot barn, men at de skiller mellom hva som er vold og hva som er nødvendige handlinger for å sette grenser for og veilede sine barn.
Foreldres verdier og tradisjoner vil ha betydning som bakgrunn for deres oppdragelsesmetoder. For å unngå stereotypiske og stigmatiserende holdninger er det viktig å huske på at familier, uansett hvor de kommer fra, ikke er noen ensartet gruppe. Noen ganger er foreldrenes hensikt god når de utøver det vi vil definere som vold mot sine barn. Det er en del av den aksepterte barneoppdragelsen og måten de har lært å oppdra sine barn på. Mange av disse foreldrene vil ikke kjenne seg igjen i, og protestere når vi forteller dem at det faktisk er vold de bruker mot sine barn. Mange er ikke kjent med at dette er forbudt i Norge. Det er derfor viktig at vi forklarer hvilke typer handlinger vi sikter til når vi snakker om vold i Norge. Overfor disse familiene kan man oppnå endring ved å gi foreldrene veiledning om skadelige konsekvenser av denne type handlinger. Man kan på en profesjonell måte gi de råd om andre måter å oppdra barn. Andre ganger er foreldrenes vold spontan og ukontrollert, og handlingene går langt utover det som ville være akseptert også innenfor de miljøene de kommer fra. Da kreves andre typer tiltak.
Kulturforståelse betyr å ha kunnskap om, og forstå hva som ligger til grunn for våre egne og andres handlinger, ut fra våre ulike nasjonale, etniske, sosiale eller religiøse bakgrunner. Dette er viktig, også med tanke på ulike grupper innenfor det vi regner som den etnisk norske befolkningen. Hvis man mangler denne type forståelse og kunnskap kan det føre til at mange vegrer seg for å følge opp bekymring de har for barn i barnehagen/skolen. Manglende kunnskap kan også føre til motsatt reaksjon, nemlig at man reagerer for raskt, med for omfattende tiltak, som for eksempel plassering av barnet utenfor hjemmet. Dette skal vi komme tilbake til i kapitlene om avdekking og melding. Barnevernet kan vedta å forsøke forebyggende og utviklingsstøttende tiltak, som for eksempel foreldreveiledning i enkelte av disse sakene. Da kan barnehagen/skolen være en god samarbeidspartner.
Se Ressursbank/Litteraturhenvisninger for detaljert informasjon.
Vold som overordnet begrep
Store deler av kapittelet er basert på Strategimelding om bekjempelse av vold og overgrep mot barn og ungdom (2014 - 2017), "Barndommen kommer ikke i reprise" (Q 1212 B). Definisjoner på vold fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og det nasjonale folkehelseinstituttet i USA (CDC) er viktige kilder, men det henvises også til norsk faglitteratur og statlige utredninger.
WHO's overordnete voldsdefinisjon:
"Villet bruk av fysisk styrke, makt eller trusler om dette, mot en selv, en annen person, en gruppe eller et samfunn, som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon".
I denne definisjonen er altså selvskading og suicidal atferd inkludert i definisjonen (Self-directed violence). Det som ofte omtales som samfunnsmessig, strukturell vold eller vold i et kulturelt perspektiv er også tatt med i denne definisjonen (Colletive violence).
En annen definisjon av vold som er mye brukt i Norge er Per Isdals definisjon (2000):
"Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil"
Isdals definisjon ser bort fra objektive beskrivelser av handlinger, som for eksempel verbal trussel, slag, spark o.l., og retter oppmerksomheten mot subjektive opplevelser, «jeg opplever meg krenket», «jeg er redd» (Lillevik, 2016). Hjelmdal, Pape og Stefansen (2004) peker også på at forståelsen av vold som fenomen har gått fra bare å gjelde aggressive handlinger til i dag å innbefatte effekten av handlingen og opplevelsen av krenkelse.
Isdals voldsforståelse favner på en god måte voldens kompleksitet, der også psykologiske virkninger av volden blir tydelige.
Ulike former for vold
Når vold som fenomen skal beskrives er det vanlig å benytte begrepene fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold og latent vold. Vi har tidligere omtalt disse voldsformene som overordnede begreper. Du vil i tillegg få en kort innføring i temaområdet barn som lever med vold og andre fenomener som det er blitt vanlig å inkludere i voldsbegrepet.
"Villet bruk av fysisk makt mot et barn som resulterer i, eller har potensial for å resultere i, fysisk skade, død, psykologisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon, eller har som formål å påføre barnet smerte" (Aakvaag, Thoresen og Øverlien, 2016, i Øverlien, Hauge & Schulz (red) 2016).
Eksempler på fysisk vold er alt fra å klapse, lugge, dra, bite, dytte, riste, til alvorligere vold som å slå, slå med gjenstand, brennemerke, skålde, forgifte, knivstikke og vold som fører til dødsfall.
"De alvorligste handlingene kan være dødelige. Hvert år utreder norske barneleger nær 100 tilfeller av mistanke om fysisk mishandling av barn under 14 år. Halvparten er barn under ett år. Årlig blir 10 - 15 spedbarn alvorlig skadet av risting, såkalt Shaken Baby Syndrome. Av disse ristes en tredjedel til døde, en tredjedel får varige helseskader, mens en tredjedel overlever uten varige mèn" (Q 1212 B). Det pågår en debatt i fagmiljøet om hvorvidt alle disse skadene er forårsaket av Shaken Baby Syndrome, eller om de kan være forårsaket av andre tilstander.
"Villet omsorgsgiveratferd som formidler til barn og unge at han eller hun er verdiløs, mangelfull, uelsket, uønsket, i fare, eller kun er verdifull i den grad hun eller han oppfyller andres behov" (Q 1212B). Det er vanlig å definere slik omsorgsgiveratferd som alvorlig omsorgssvikt og som en del av voldsbegrepet.
Psykisk vold "omfatter alle måter å skade, skremme, ydmyke eller krenke barnet på uten å bruke fysisk makt, som kan gi barnet en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket.
Eksempler er innelåsing av barnet i et rom, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet kan bli forlatt eller skadet, trusler om å skade barnets omsorgspersoner, søsken eller kjæledyr, ydmykelser, utskjelling, herunder å kalle
barnet med ukvemsord, verbal trakassering, følelsesmessig manipulering, latterliggjøring, særlig hvis andre hører på, nedvurdering, følelsesmessig avvisning og skremmende atferd som å skrike til barn."
(Q 1212B)
"Seksuell vold kan dreie seg om alt fra trakassering og krenkelser til å bli presset til å utføre seksuelle handlinger, inkludert til å bli utsatt for voldtekt og seksuell tortur. Den seksuelle volden er svært psykologisk nedbrytende, fordi den rammer vår mest private og sårbare side". (Meld. St. 15, 2012 - 2013)
Det vises til kapitlet "Definisjoner av seksuelle overgrep"
"Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Muligheten for vold blir styrende for den voldsutsattes atferd. Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet." (Meld. St. 15 2012 - 2013)
I boka "Barn som lever med vold" (Universitetsforlaget 2011) skriver Heltne og Steinsvåg:
"Vårt utgangspunkt er at vold i familien ofte medfører en kontinuerlig tilstand av frykt, og det er en handlings evne til å vekke frykt hos andre som er avgjørende for om den kan betegnes som vold eller ikke. Dette perspektivet underbygges også av forskning på skadevirkningene av vold, som viser at det først og fremst er den kroniske stresstilstanden som frykten medfører i barnas liv, som kan gi skader på kort og lang sikt."
Andre former for vold
Barn som lever med vold
Barn som lever med vold i hjemmet er barn som ser, hører og på andre måter lever med den volden som rettes mot en av deres foreldre/omsorgspersoner eller andre (Q 1212 B).
Barn kan ta alvorlig skade av å være til stede når andre utsettes for vold, spesielt dersom voldsutøver eller den som utsettes er en av barnets foreldre/omsorgspersoner. Noen barn prøver å gripe inn og beskytte den som utsettes. Andre opplever seg maktesløse og uten mulighet til å stoppe voldsutøveren. De kan høre aggressive krangler, sinte stemmer, trusler, gråt, skrik og ting som kastes og ødelegges. Mange forteller at de føler seg livredde samtidig som de blir overlatt til seg selv, uten beskyttelse og trøst. Et barn som lever med vold i familien kan være konstant redd og i beredskap, også mellom voldsepiosodene.
Det finnes også studier som antyder at mange barn opplever aggresjon og vold fra søsken (Q 1212 B, s. 50). I familier med høyt konfliktnivå og alvorlige voldsepisoder mellom foreldrene er det ofte mangelfull omsorg og sviktende tilsyn med barna. Foreldre preget av volden er ofte ikke i stand til å se barnas behov og kontrollere om barnas omgivelser og aktiviteter er trygge.
Omsorgssvikt
Fravær av handlinger eller feil handlinger i forbindelse med omsorg for barn, pleietrengende yngre eller eldre voksne som fører til sviktende ivaretakelse av personens fysiske behov for stimulering, oppfølging og beskyttelse (voldsveileder.nkvts.no).
Kjærestevold
En kjæresterelasjon defineres som et intimt, romantisk forhold og kan innebære alt fra seksuelle forhold mellom venner, dating og kjærester. Spesielt unge er utsatt for vold i disse relasjonene (voldsveilder.nkvts.no).
Nettovergrep og digital vold
Nettovergrep og digital vold innebærer at internett og mobiltjenester kan brukes til å trakassere, krenke, true, utpresse, spre privat informasjon og private bilder av andre, og til å vise eller direkteoverføre
overgrep. www.dinutvei.no har mer informasjon om disse overgrepene (voldsveileder.nkvts.no).
Negativ sosial kontroll
Negativ sosial kontroll forstås som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Det som kjennetegner
negativ sosial kontroll er at den fratar eller begrenser personers grunnleggende rett til å bestemme over eget liv og fremtid i henhold til sin alder og modenhet. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes
rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjon og norsk lov (voldsveileder.nkvts.no).
Æresrelatert vold
Æresrelatert vold er vold mot et individ som det fryktes kan eller som har vanæret familien/storfamilien. Formålet er å hindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære. Æresrelatert vold kan handle om trusler, nedverdigelse,
frihetsberøvelse, fysisk vold og drap. Barn som du møter i barnehagen kan komme fra en familie der eldre søsken er utsatt for denne formen for vold.
Tvangsekteskap
Et ekteskap der minst en av ektefellene har samtykket til et ekteskap etter sterkt press, trusler eller annen psykisk og fysisk vold (voldsveileder.nkvts.no).
Kjønnslemlestelse
Prosedyrer som innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganer eller annen skade på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse (voldsveileder.nkvts.no).
Menneskehandel
Menneskehandel er når en person ved hjelp av enten vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder noen til prostitusjon eller andre seksuelle ytelser, arbeid eller tjenester,
krigstjeneste i utlandet eller fjerning av organer. Alle fasene ved utnyttingen er straffbare. Det gjelder også det å rekruttere, frakte, losjere og motta personen som blir utnyttet (www.politiet.no).
Mobbing
Barn kan utøve vold mot andre barn, både som enkeltepisoder og som mobbing. Forskning viser at mobbing kan forekomme mellom barn helt ned i barnehagealder. Voksne kan også mobbe barn. Det kan være foreldre eller andre familiemedlemmer
som utøver mobbingen. Forskning viser også at mobbing av barn kan utøves av andre voksne omsorgs- og tillitspersoner, som ansatte i barnehage og skole der barnet går, og voksne ledere i idretts- og fritidsaktiviteter barnet deltar i.
Det finnes flere definisjoner av mobbing. I en elevundersøkelse definerer Utdanningsdirektoratet mobbing slik:
”Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere, rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.”
Hva som avgjør om et barn har vanskeligheter med å forsvare seg, handler i prinsippet om styrkeforholdet i den aktuelle relasjonen og situasjonen mobbingen utøves i. Det er ikke slik at enkelte barn er mer i risiko for å bli utsatt for mobbing enn andre barn. Hovedproblemet med mobbing er at man ofte ser etter særtrekk ved det utsatte barnet for å forklare mobbingen. Man må heller se på særtrekk ved den eller de som mobber og på toleranse for negativ atferd mellom barn og fra voksne mot barn.
En annen utfordring ved mobbing, er å definere hva mobbing egentlig er. Hvem er det som avgjør om noe er å regne som mobbing?
Opplevelsen av å bli mobbet er subjektiv, og definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing. Voksnes oppførsel overfor barn kan altså subjektivt oppfattes som mobbing eller krenkelse av den personlige integriteten av barnet som rammes. Tidligere forskning, for eksempel i Greta Marie Skau: «Mellom makt og hjelp» (Skau, 2013), har vist at oppfattelse av krenkelsen kan være annerledes enn det avsenderen tenkte. Et barn kan oppfatte at barn eller voksne har krenket eller mobbet dem, uten at de andre hadde ment å gjøre det.
Det er med andre ord viktig å skille mellom intensjon og effekt: Hvordan noe er ment, eller hva hensikten er, med noe man sier eller gjør (eller unnlater å si eller gjøre) og hvordan det blir oppfattet og opplevd av den det blir rettet mot kan være forskjellig.
Dersom du observerer tegn på at et barn blir mobbet, er du pliktig å varsle dette til din leder, samt bidra til å følge opp både den som blir mobbet og de(n) som mobber.
Vold fra andre
Barn kan bli utsatt for vold i sammenhenger utenfor den nære familien. Det kan omfatte alle former for vold som er beskrevet i dette kapitlet, og være vold fra nære slektninger, midlertidige omsorgsgivere eller andre familiemedlemmer
i avlastningsfamilier, beredskapshjem, fosterhjem, insitusjonsansatte, medbeboere i institusjon eller andre voksne eller barn som barnet kommer i kontakt med i fritids- eller kulturaktiviteter.
Seksuelle overgrep
I denne delen av kapittelet skal vi se på begrepet seksuell lavalder og på hva straffeloven sier om seksuelle overgrep. Vi skal også se på noen andre definisjoner av seksuelle overgrep.
Seksuell lavalder
I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år. Den seksuelle lavalderen er lavere i enkelte land og høyere i andre. I Norge har man valgt 16 år, fordi det da er grunn til å anta at de fleste vil ha oppnådd den nødvendige fysiske og psykologiske utvikling og modenhet til å kunne samtykke til seksuell samhandling.
Alle former for seksuell kontakt mellom en person over 16 år og en person under 16 år, er i strafferettslig forstand et seksuelt overgrep. Dersom den yngste er under 14 år er dette etter straffeloven et skjerpende forhold, med en høyere strafferamme. Straffeloven beskytter dessuten unge under 18 år mot å bli utnyttet på bilder eller film som fremstiller dem på en seksualisert måte.
Den seksuelle lavalderen skal først og fremst beskytte barn og yngre ungdom mot seksuelle handlinger fra eldre ungdom og voksne. Barn under 16 år kan selvfølgelig inngå i seksuell lek og utforskning med andre barn, dersom partene er å anse som jevnbyrdige
i alder og modenhet, og kontakten er klart frivillig og gjensidig. Dersom det er stor ulikhet i alder eller jevnbyrdighet, eller kontakten ikke er frivillig og gjensidig, vil den kunne være skadelig for den utsatte. Den kan også være straffbar dersom
den utøvende part er over 15 år, som er den kriminelle lavalder i Norge.
Straffeloven
Straffeloven, Kapittel 26: Seksuallovbrudd omfatter en rekke ulike bestemmelser (paragrafer) der ulike former for seksuelle overgrep beskrives og strafferammer oppgis. I straffeloven skiller man flere steder mellom seksuelt krenkende atferd, seksuell handling og seksuell omgang. Seksuell omgang kan være i form av voldtekt.
Med seksuelt krenkende atferd menes personer som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd på offentlig sted eller i nærvær av/overfor en person under 16 år eller andre som ikke samtykker til det, men uten at fysisk kontakt med de(n) utsatte finner sted. Eksempler er blotting (fremvisning av kjønnsorgan) eller ord og handlinger som virker krenkende eller støtende for andre. Atferden behøver ikke være seksuelt motivert for å være straffbar. Seksuelt krenkende adferd straffes med fengsel i inntil 1 år. Det er også straffbart å tvinge eller forlede et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd.
Seksuell handling innebærer fysiske handlinger rettet mot noen som er under 16 år eller ikke samtykker til handlingen. Det omfatter primært intim berøring av intime kroppsdeler, som munn, rumpe, mage, lår og kjønnsorganer (utvendig). Seksuell handling har en normal strafferamme på inntil 1 års fengsel, men hvis det skjer overfor barn under 16 år kan straff i inntil 3 år anvendes. Det er også straffbart å tvinge eller forlede et barn under 16 år til å utføre seksuelle handlinger på seg selv eller andre barn under 16 år (eller på annen ikke-samtykkende person)
Som seksuell omgang regnes vaginalt eller analt samleie (inntrengning av penis i skjede eller endetarm), med en person som ikke samtykker til det. Det omfatter også samleieliknende forhold, som penetrering av penis i munn eller innføring av fingre eller gjenstander i skjede eller endetarm. Stimulering av en annens kjønnsorgan (penis eller klitoris) omfattes av begrepet dersom den har en viss intensitet. Det er også straffbart å tvinge eller forlede et barn under 16 år til å ha seksuell omgang eller handlinger tilsvarende seksuell omgang med andre barn under 16 år eller med annen ikke-samtykkende person. Seksuell omgang med person mellom 14-15 år straffes med 6 års fengsel, men inntil 15 år dersom den er å anse som grov i lovens forstand.
Dersom den seksuelle omgangen skjer ved bruk av vold eller trusler om vold, eller den utøves mot sovende, bevisstløs eller annen vergeløs person, vil det kunne rammes av straffelovens bestemmelser om voldtekt. Seksuell omgang med barn under 14 år regnes i straffeloven som voldtekt, og kan straffes med inntil 21 års fengsel. Tilsvarende straffes det å få barn under 14 år til utføre samleielignende handlinger på seg selv.
Du kan lese seksuallovbruddskapittelet i sin helhet ved å klikke på linken under.
Nå har du sett hva lovverket sier om seksuelle overgrep. I tillegg kan det være nyttig å kjenne til noen andre definisjoner.
En definisjon av seksuelle overgrep, er denne:
"Det er snakk om et seksuelt overgrep når et barn involveres i seksuelle aktiviteter som det ikke kan forstå rekkevidden av, ikke er utviklingsmessig moden for og derfor ikke kan samtykke i, og/eller aktiviteter av en slik art at det overskrider samfunnets sosiale og rettslige normer"
(Henry C Kempe, 1978, sitert i "Respekt for grænser", oversatt fra dansk av red.)
Denne definisjonen vektlegger barnets kognitive (intellektuelle) og emosjonelle (følelsesmessige) utvikling og modenhet, i det å inngå i samtykkende seksuell aktivitet. Det siste leddet i definisjonen vektlegger samfunnets normer og regler. Denne definisjonen kalles derfor en sosialpsykologisk definisjon.
Andre definisjoner fokuserer mer konkret på atferd og ulike handlinger. David Finkelhor bruker begrepene «hands-on» og «hands-off» overgrep, for å skille mellom handlinger som innebærer berøring og ikke-fysisk kontakt (Finkelhor, 1994). Vi har oversatt og tilpasser Finkelhor sin definisjon til dette kurset.
"Hands-off seksuelle overgrep inkluderer både handlinger som ikke er rettet mot en konkret person, som for eksempel nedlastning av overgrepsbilder eller -filmer av barn, og ikke-fysiske handlinger rettet mot en konkret person, som for eksempel å initiere seksualisert kontakt med mindreårige over internett («grooming» eller «barnelokking»).
Det inkluderer også ikke-fysiske handlinger begått i en ikke-samtykkende annens nærvær, som for eksempel å utsette noen for uønsket seksuell oppmerksomhet (seksuell trakassering), å vise mindreårige pornografi eller eksponere mindreårige for seksualisert språk eller handlinger. Det omfatter også det å påvirke mindreårige til å eksponere sin egen kropp eller å inngå i seksuelle handlinger med seg selv eller med andre mindreårige.
Hands-on seksuelle overgrep innebærer alle fysiske seksuelle handlinger rettet mot en ikke-samtykkende annen".
Denne definisjonen tydeliggjør Internett som arena for seksuelle overgrep mot barn. Vi vet at mange barn utsettes for seksuelle overgrep via nettet, i form av å lokkes eller trues til å sende nakenbilder eller -film av seg selv eller å utføre seksuelle handlinger på seg selv på live videochat. Internett brukes også til å lure eller true barn til å møte en voksen og utsettes for seksuelle overgrep. For tiltak om nettvett hos barn og unge kan du og din barnehage benytte læringsressursen "Jeg vet" fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Samtykke
En tredje måte å definere seksuelle overgrep på, er å gjøre betydningen av samtykke enda mer sentralt:
«Et seksuelt overgrep er enhver seksuell eller seksualisert handling som er rettet mot eller omfatter noen som ikke har gitt, eller er i stand til å gi, sitt samtykke til at handlingen finner sted» (Dahl & Sørensen, 2020).
I en slik definisjon er det altså ikke hensikten med (motivet for) handlingen, handlingen i seg selv, eller opplevelsen av handlingen (underveis eller i ettertid) som definerer en seksuell handling som et seksuelt overgrep, men altså i hvilken grad begge parter har samtykket til at den fant sted. Det er altså ikke om utøveren mente det som et overgrep, eller om den utsatte opplevde det som skremmende, smertefullt, eller på annen måte støtende eller krenkende som avgjør hva handlingen er. Også seksuell handling som fremkaller nytelse hos den utsatte, vil være et overgrep ut i fra en slik definisjon.
En slik definisjon omfatter både fysiske og ikke-fysiske handlinger, rettet mot både konkret og ikke-konkret person, og mot både barn og voksne.
Samtykkekompetanse
Samtykke til seksuell kontakt forutsetter samtykkekompetanse, det vil si evne til å inngå i den seksuelle kontakten etter eget ønske og behov, og ut i fra en tilstrekkelig vurdering av mulige negative konsekvenser av kontakten.
Barn har begrenset samtykkekompetanse relativt til alder, utvikling og modenhet, og dette er grunnen til at den seksuelle lavalder er satt til 16 år. Voksne som har forbigående nedsatt bevissthetstilstand på grunn av bevisstløshet, ruspåvirkning eller søvn, eller varig nedsatt kognitiv funksjonsevne på grunn av utviklingshemming, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, demens eller langvarig rusmisbruk eller kronisk psykisk lidelse, kan ha begrenset, eller ingen, samtykkekompetanse.
Refleksjonsoppgave
- I barnehagen møter du barn med foreldre fra land langt unna Norge:
- Hva mener du er viktig å ha tenkt gjennom når du arbeider med barn fra fremmede kulturer, og hvordan vil du møte barn og foreldre med en slik bakgrunn når du og dine kollegaer har mistanke om at det er vold i hjemmet?
- Det vektlegges i kurset at det er viktig med kunnskaper i kulturforståelse:
- Hvordan ønsker du at din barnehage organiserer arbeidet med kompetanseutvikling i kulturforståelse?
Skriv et kort notat og diskuter gjerne videre med kollegaer.
- Ta utgangspunkt i din erfaring fra arbeid i barnehagen. Tenk gjennom hvordan din forståelse av hva vold var før du leste dette kapittelet og hvordan du ser på det nå.
- Hvordan tenkte du før?
- Hva tenker du nå?
- Hva er likt og forskjellig fra før til nå?
- Hvordan tror du din voldsforståelse vil påvirke deg i ditt arbeid fremover?
Skriv et kort notat og diskuter gjerne videre med kollegaer.
