Hvordan følge opp?

Oppfølging av barn som utsetter andre barn

I kapitlet "Hvem utøver" lærte du om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. Denne forståelsen må ligge til grunn for forståelsen av Tobias sin atferd, under oppfølgingen av ham. Oppfølgingen må handle om beskyttelse av han selv og de andre barna.

Det er påkrevet at man sikrer de andre barna mot at dette skjer igjen, og å beskytte Tobias mot å gjøre ting som ytterligere kan stigmatisere ham, både i barne- og voksengruppa. Samtidig skal man ikke iverksette tiltak som hindrer barna å fortsette sin normale utforskning og utfoldelse av sin seksualitet. Dette er et vanskelig dilemma etter slike hendelser. Dersom man tenker "risiko", vil det være slik at risikoen alltid er størst for gjentakelse av det barnet allerede har gjort, ikke at barnet skal finne nye steder og måter å utøve skadelige seksuelle handlinger. Det er heller ikke en klar risiko for at barnet skal begå mer alvorlige handlinger, eller rette disse mot enda yngre barn. For Tobias handler det derfor om å ikke få anledning til å ta med seg yngre gutter og jenter inn på toalettet alene. Det er dette som er "risikoscenariet" i hans tilfelle. Det er samtidig viktig å ta høyde for at barn utvikler seg raskt og legge en plan for videre oppfølging på sikt, for eksempel systematisk observasjon. 

Imidlertid vil presset fra de andre barna sine foresatte, eller innad i personalgruppa, kunne medføre at man iverksetter større begrensninger, særlig for Tobias, men også for hele barnegruppa. Dette er ikke barnefaglig riktig. Det kan likevel være forståelig, og noen ganger nødvendig, i håndteringen av den akutte fasen etter avdekking av forholdet, da krisen er størst. Dette kan for eksempel innebære at Tobias i en periode alltid har en voksen med seg, eller at man på andre måter hindrer ham i å være alene med mindre barn.

De siste årene har man hatt oppmerksomhen på på å øke kompetansen på skadelig seksuell atferd hos barn og unge. Blant annet ved å gi opplæring til voksne som jobber med barn i ulike settinger. Du kan finne mer informasjon om dette i NKVTS sin  voldsveileder. 

Du kan også ta kontakt med et regionalt konsultasjonsteam for veiledning. Du finner disse via ditt regionale RVTS, lokale barnehus eller barneverntjeneste.