Læringsdesign

1. Introduksjon

I feltet til høyre kan du finne en beskrivelse for hvordan du kan gå frem for å benytte læringsdesign i ditt undervisningsopplegg. Under finner du en beskrivelse av hva læringsdesign er.

Hva er læringdesign?

Læringsdesign handler om planlegging av læring. Dette går ut på hvordan du kan strukturere læringen gjennom å benytte pedagogiske teorier og metoder sammen med teknologiske og digitale verktøy samt internett for å oppnå bedre læringseffekt hos deltakerne - også kalt "blandet læring". Dette vil si at du kombinerer nettbasert læring sammen med fysisk læring, altså du benytter deg av flere undervisningsmetoder. Det handler dermed om å kombinere teknologi, pedagogikk og innhold inn i en ramme for læring som vil legge til rette for økt læringseffekt hos deltakerne.

I denne prosessen kan du benytte deg av ASSURE-modellen som et hjelpemiddel for å komme i gang med læringsdesign. Trykk på plusstegnene for å lese om prosessen i modellen:

1.1. A - Analyze learners

Hva?

Identifisér ditt publikum.

• Få kunnskap om alder, kjønn og utdanningsnivå
• Kvaliteter som eksisterende nivå av kunnskap, kompetanse og ferdigheter
• Andre særtrekk som interesser, verdier, forventninger og mål

Disse punktene gir  deg som underviser forutsetning for å være i stand til og planlegge læringsprosessen slik at det gir de lærende et virkelighetslikt læringsopplegg tilpasset deres ferdighet- og kunnskapsnivå.

Hvordan?

For å få tilpasset din undervisning til ditt publikum er det noen ting du kan gjøre:

• Gjennomfør en spørreundersøkelse før kurset/undervisningen
• Ha et digitalt presentasjonsforum hvor deltakerne kan skrive inn om seg selv (enten ha det åpent, så alle deltakerne kan bli kjent, eller ha det lukket så kun du ser det)
• Ha en quiz som deltakerne må ta på forhånd slik at du kan få innblikk i deltakernes kunnskapsnivå

Kilder:

Udig.no (2021)

1.2. S - State standards & objectives

Hva?

For å kunne lede deltakerne igjennom en læringsprosess må du vite hva målsetningen er og planlegge deretter. Hva forventes det at de skal lære? I tillegg til læringsmålene er det lurt å formulere mer spesifikke målsetninger slik som:

• Hva skal deltakerne gjøre?
• Hva slags kunnskap ønsker du at de skal sitte igjen med?
• Er det noen ferdigheter de må bygge eller oppgaver som de bør mestre?
• Hvordan skal du vurdere hvordan de faktisk kan det du vil lære de?

Hvordan?

I denne situasjonen har du selvfølgelig læringutbyttebeskrivelsene som bør være utgangspunkt før du går mer inn på detaljnivå. I utarbeiding av læringsutbyttebeskrivelsene i LIS-kurs og emner i andre fag må du ta utgangspunkt i de forskriftsfestede læringsmålene. I den prosessen må du beskrive:

• Kunnskap og ferdigheter deltakerne skal oppnå etter å ha deltatt
• Kontekst og potensielle bruksområder for tilegnet kunnskap/ferdighet

Her er noen eksempler på gode læringsutbyttebeskrivelser:

• Etter dette kurset skal LIS kunne:
• identifisere pasienter med KOLS
• beskrive utfordringer ved tolkning av respirasjonsfysiologiske funn
• beskrive potensielle feilkilder ved undersøkelse av pasienter
• analysere kritiske funn
• veilede KOLS-pasienter når det gjelder ulike aktiviteter som kan føre til forverring av tilstand

Måter du kan vurdere oppnådde ferdigheter/kunnskap på i en avgrenset undervisningssekvens er:

• Kursprøve | Du kan bruke en prøve til å teste den individuelle deltakers forståelse og kunnskap rundt gitt tema på kurset/i undervisningsøkten. Om dette skal ha noen effekt bør spørsmålene formuleres slik at de tester forståelse og ikke bare evnen til å memorere ting. 
• Pedagogiske metoder | Dersom du har et veldig teoretisk kurs kan du benytte noen metoder som legger til rette for mer studentaktiv læring. Mange av disse metodene legger til rette for at du skal kunne jobbe sammen med deltakerne eller få feedback underveis i undervisningen, noe som vil bidra til at du får en større innsikt i deres kunnskap om emnet/tema.
• Observasjon | I en sammenheng hvor kursdeltakerne skal lære en ferdighet kan observasjon brukes som en måte å vurdere oppnådd kompetanse.

Kilder:

Spesialisthelsetjenesten.no (2021)

Udig.no (2021)

1.3. S - Select strategies, technology, media & materials

Hva?

Når du skal legge opp en strategi for undervisningen må du ta stilling til hvilke metoder og verktøy som er relevante og nyttige med tanke på hva du vil studentene skal kunne. Du må se på:

• Hvordan undervisningen skal foregå
• Når er det mer fordelaktig at undervisningen er sentrert rundt deg og når bør deltakerne selv ha medbestemmelse?
• Når bør deltakerne jobbe individuelt og når bør de samarbeide?

Hvordan?

Som nevnt må du ta stilling til diverse i planlegging av undervisningen som skal foregå.

• Skal undervisningen være fysisk, nettbasert eller en kombinasjon? Om du har lagt opp til praktisk øvelse bør undervisningen være fysisk(med mindre du benytter VR), men skal du formidle teori, caser, ha gruppearbeid og annet står du gjerne mer fritt i valg av form.
• Skal du legge opp til mer studentaktiv læring eller mer sentrert rundt deg som underviser? Som oftest anbefaler man at du tenker mer på deltakerens læring og mulighet til å nå et høyere kunnskapsnivå i planleggingen av undervisningen. Kan du legge opp til omvendt undervisningsform? Er det andre metoder som du bør benytte for å fremme læring hos deltakeren? Det finnes mange gode metoder du kan benytte og teknologiske verktøy som kan bidra i prosessen. Dette skal vi se mer på i neste punkt i planleggingsfasen.

1.4. U - Utilize technology, media & materials

Hva?

Med utgangspunkt i strategien fra forrige punkt velger du hvilke ressurser og materialer du bør benytte i din undervisning. Materialer og ressurser kan være:

• Tavle
• PowerPoint
• Video
• Digital tavle
• Andre digitale verktøy

Hvordan?

Hvilke materialer og ressurser du benytter er avhengig av hvilken strategi og metoder du velger å benytte i din undervisning. Noen eksempler på bruk av verktøy kan være:

1. Du ønsker å legge opp til omvendt undervisning for å ha mer studentaktiv læring og gå mer inn i dybden av tema med dine deltaker. Da må du legge opp til at deltakerne har noe de må gjøre på forhånd, altså lese seg opp på fakta selv. Dette kan være å se en video om et case eller en forelesningsvideo(du kan produsere selv eller finne noe som allerede eksisterer), lese en artikkel eller annet. Deretter må du planlegge hva du trenger til selve sesjonen hvor dere arbeider sammen. Det kan f.eks. være å dele deltakerne i grupper hvor de diskuterer tema og deretter benytte mentimeter for å samle inn tanker etter gruppediskusjon. Du kan også samle inn svar basert på forarbeidet ved en mentimeter-undersøkelse i begynnelsen av sesjonen og  deretter ta utgangspunkt i dette i gruppearbeid/diskusjon i "klasserommet". I denne type undervisning trenger du da av verktøy: filmkamera/utstyr(om du skal lage film selv), artikkel, Mentimeter, PC, prosjektor og annet som du måtte finne nyttig for å gjennomføre denne metoden.
2. Du vil gjennomføre en standard forelesningsøkt, men på en mer studentaktiv måte. Da bør du legge det opp ved å benytte f.eks. verktøy som Mentimeter hvor deltakerne får aktivt delta underveis uten å måtte ta ordet i salen. Sørg for å lage en god PowerPoint som fokuserer på deltakernes opplevelse av denne eller lag hele undervisningen i Mentimeter. Bruk gjerne ulike metoder tilpasset forelesning slik som f.eks. Peer Instruction underveis. Ha gjerne med en sekvens med gruppearbeid også hvor deltakerne får en oppgave relatert til tema som de må løse.

Kilder:

Udig.no (2021)

1.5. R - Require learner participation

Hva?

Med utgangspunkt i din målsetting og strategi bør du planlegge hvordan du skal legge til rette for at studentene engasjerer seg i læringsprosessen - både i gruppe og individuelt. Her kan det være lurt å bruke noen konkrete metoder for å oppnå studentaktiv læring.

Hvordan?

Her finnes det mange gode pedagogiske metoder du kan benytte for å oppnå engasjement blant deltakerne:

• Peer Instruction
• Flipped Classroom
• Think, pair, square, share
• One minute paper
• Quick write
• Mini - CEX

1.6. E - Evaluate & revise

Hva?

Til slutt må man evaluere og se om du har oppnådd det du ønsket av undervisningssekvensen. Her bør du ta et kritisk blikk på egen planlegging og gjennomføring, altså strategi, metoder, ressurser og aktiviteter. Du bør se på:

• Fungerer opplegget i tråd med læringsmålene?
• Hva baserer du dette på?
• Er det samsvar mellom undervisningsopplegg og vurdering av deltakerne?
• Fungerte valg av materiale og ressurser?
• Kunne noe vært gjort annerledes

Hvordan?

For å få en oversikt kan du også gjennomføre en evaluering blant deltakerne. Du kan her benytte questback, mentimeter, spørrskjema på papir, evaluering i Moodle og annet. For å få den informasjonen du er ute etter bør du utforme en evaluering med gode spørsmål. En god evaluering er som følger:

• Vær ærlig om formål med deltakerne
• Ikke still ledende spørsmål (Et ledende spørsmål kan være; "Vi vet at digitale kurs ikke er like bra som fysiske kurs. På en skala fra 0-5 hvor bra synes du at dette kurset er? Omformuler til: "På en skala fra 0-5 (hvor 0 er dårlig og 5 er bra) hva synes du om dette kurset?)
• Ha få og presise spørsmål slik at deltakerne orker å ta seg tid til å svare
• Tilpass lengden til målgruppen. Test gjerne hvor lang tid du selv bruker på evalueringen. Mange orker ikke å gjennomføre dersom den er 7-8 min eller mer.
• Still relevante spørsmål om innhold, læringsutbytte, metoder og kursform.