Historier


Hvordan arbeide med case?

Nå skal du få arbeide med to ulike case, der du møter Harald og Signe.

Oppgaver:

1. Start med å se animasjonsfilmen om Harald eller Signe. Bruk casen som en inspirasjon når du fordyper deg i teoriendelen. 

2. Diskuter med kollegaer om de utfordingene og mulighetene du ser. Trekk inn relevant teori og argumenter / diskuter


Møt Harald

Harald er 82 år. Han er enkemann, konen døde for ca 2 år siden. Han bor i egen leilighet i borettslag. Han har tre barn, som er ofte innom og hjelper der det er nødvendig. Til tross for det så har tiden etter konens dødsfall vært vanskelig. Han har kjent seg ensom, og har ikke kommet seg så mye ut som han skulle ønske.

Har også kjent seg sliten.

Og ting forverret seg betraktelig da han for halvannen måned siden falt og brakk lårhalsen. Var innlagt på sykehus, og ble operert, ukomplisert forløp.

Til tross for oppfølging på en opptreningsinstitusjon i tre uker, ble han etter bruddet isolert og fysisk svært tilbakesatt. Måtte ha hjelp til personlig hygiene i varierende grad ut fra smerteproblematikk og problem med å bevege seg. Også hjelp til påkledning nedentil;bukser og sokker. Manglet matlyst, og var dårlig ernært. Sover dårlig.

Han syntes også at humøret var borte, han mente han var i godt humør før. Har trygghetsalarm. Hjemmetjeneste er også innom en gang pr dag. Harald ble via Tildelingskontoret i kommunen henvist til hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabiliteringsteamet kom til Harald ca to mnd etter lårhalsbruddet.

Det var tydelig at han var tilbakesatt både fysisk og psykisk. Teamet møtte en mann som hadde problem med å gå over gulvet, selv med rullator. Han gikk ustødig, og hadde store balanseproblem, generell muskelsvak. Han virket trist, og sa at han manglet gløden i hverdagen.

Det ble gjort en COPM kartlegging, og score på tilfredshet og utførelse var under middels.

Harald satte sine mål slik:

  • Å gå bedre for å bli mer selvhjulpen i hverdagslivet
  • Å være selvstendig ved dusjing
  • Å bearbeide utrygghet

Møt Signe

Signe er enke og bor i enebolig over to plan. For Signe betyr det mye å kunne bo hjemme og være mest mulig selvhjulpen i det daglige.

Hun har kols og plages til tider med lavt blodtrykk. Matlysten er blitt dårligere og hun synes det blir stadig tyngre å ordne seg mat. Hun har også merket at hun i det siste er blitt mer ustødig, snubler mer og er blitt redd for å falle. Den siste måneden har Signe hatt to fall hvor hun besvimte og hjemmesykepleien fant henne liggende på gulvet. I det siste har hun derfor begynt å føle seg utrygg med å bo i egen bolig.

Synet er blitt dårligere. Hun har vært glad i å brodere og å strikke, men det har hun måttet slutte med på grunn av synet. Hørselen er ikke lenger som før. Besøkende har av og til måttet gå uten å få kontakt, da hun ikke har hørt ringeklokka.

Hjemmetjenesten er innom Signe 4 ganger daglig for å se til at hun har tatt medisinen og om hun har spist. Signe har også hjemmehjelp hver tredje uke som vasker huset. Signe er vant til å ha det pertentlig rundt seg. Datteren må ofte ta en runde med støvsugeren da det blir en del smuler og støv på teppene. Hun er innom Signe nesten daglig og føler seg sliten.

En annen datter og tre barnebarn bor i en by 30 mil fra henne og de holder kontakten pr telefon. Sigrid skulle ønsket at hun hadde mer kontakt med dem. Spesielt synes hun det er trist at hun ikke blir ordentlig kjent med barnebarna.

Flere av hennes nærmeste venner er gått bort, men hun har to gode venninner hun har kontakt med. Hun har hørt at de er med i en trimgruppe via data. Dette har pirret hennes nysgjerrighet. Selv bruker hun PC og er litt på sosiale medier.

Hjemmetjenesten ser at det kan være aktuelt med hverdagsrehabilitering og ulike velferdsteknologiske hjelpemidler. De oppfordrer henne derfor til å søke på hverdagsrehabilitering og om en kartlegging i forhold til velferdsteknologiske hjelpemidler.