Motivasjon
Hensikt og læringsmål
Eli Marte Rusten, Foto: Stiftelsen SOR
Læringsmål
Etter å ha lest dette kapittelet skal du kunne redegjøre for:
- Hva motivasjon er
- Hva som motiverer de fleste av oss
- Hva som er de vanligste utfordringene folk med ASF har i forhold til motivasjon
- Hvordan du som tjenesteyter kan identifisere hva som motiverer de du jobber hos
- Hvordan du kan gjøre deg selv attraktiv og dermed øke tjenestemottakers motivasjon til å være sammen med deg
- Hvordan du kan lage enkle planer for å gi tjenestemottaker oversikt over det som kommer
- Hvordan du og dine kolleger kan etablere og følge opp enkle funksjoner hos tjenestemottaker, slik at han eller hun lettere kan skaffe seg goder eller slippe ubehag
- Hva tegnøkonomi er og hvordan det kan hjelpe folk til å spare og å glede seg til noe som ligger fram i tid
- Hva atferdsavtaler er og hvordan det kan hjelpe folk til å oppnå større grad av selvstendighet
Eksempler på tidlig innsats i barnehage
Sammendrag
Tilbud til førskolebarn med ASD varierer. De fleste behøver tidlig innsats og stor grad av individuell tilrettelegging. Noen barnehager legger vekt på mye struktur og visuelle symboler, andre vektlegger intensiv innlæring av grunnleggende ferdigheter.
I Askeladden Barnehage i Grimstad får Julian og Juliane TIOBA; Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse.
Julian og Juliane er 5 år og tvillinger. De har hatt diagnose i 3 år. HABU (Habiliteringstjenesten for barn og unge) foreslo TIOBA for foreldrene. Treningen kommer i gang tidlig, har høy intensitet og er basert på adferdsanalyse. Det er mye aktivitet for barna, men det er basert på systematikk og barnas interesser.
TIOBA-trening er hard og trenger mye oppfølging. Tvillingene har omtrent 25 timer trening i uken hver.
Det er viktig å finne motivasjonen til barnet, eller det som kalles forsterkere. Positiv forsterkning vil for barn uten autisme være ros og smil fra de voksne. Men, det er ikke gode nok tilbakemeldinger for barn med autisme. Derfor bruker de i stedet noe barn med autisme setter pris på, som leker eller noe godt å spise. De tar utgangspunkt i det barnet med autisme finner interessant.
De jobber også sammen med andre barn, hvor et mål kan være å leke "slå på ring" sammen med andre barn.
De bruker alle muligheter gjennom en dag på å trene på naturlige situasjoner. For eksempel å trene på å spise sammen med andre barn, og alt det de andre barna gjør en vanlig barnehagedag. De kan for eksempel øve på å be om mat. Julian hadde nesten ikke språk før TIOBA. Nå snakker han masse. Moren håper også at Juliane kan bruke språket mer før de skal begynne på skolen.
Tidlig og intensiv opplæring bør foregå i minst 2 år. Man bør komme i gang helst før fylte 4 år. Jo tidligere man kommer i gang, jo større effekt har det. Mange vil gjøre store fremskritt, og flere vil redusere behovet for hjelp senere. Mange vil gjennom denne treningen få bedre evne til å kommunisere og å leke med andre barn.
Til slutt skriver Julian en a. En liten a.