Selvskading ved alvorlig utviklingshemning
Oppsummering av miljøårsaker eller funksjoner
Foto: Hanne Engelstoft Lund
Forsterkning innebærer at atferd fører til ønskede hendelser for personen (positiv forsterkning), eller at atferden fjerner ubehag (negativ forsterkning). Både positiv og negativ forsterkning medfører økt sannsynlighet for at atferden skal forekomme på nytt. Positiv og negativ forsterkning kan også foregå uten sosiale stimuli eller materielle stimuli – det som kalles automatisk forsterkning. Forsterkning er et fenomen som vanligvis forekommer uten folks viten.
Hos personer med utviklingshemning er fordelingen på miljøfunksjoner grovt sett slik: Omtrent 30 % av selvskadingen er sosialt negativt forsterket, 25 % er først og fremst sosialt positivt forsterket, og 15 % er automatisk forsterket selvskadende atferd (Løkke & Løkke, 2009).
Det er også en andel selvskading som har flere funksjoner, og noe selvskading kan det være svært vanskelig å finne funksjonene til. Oppsummert; selvskading kan ha som hensikt eller funksjon:
- sosial positiv forsterkning (selvskading medfører oppmerksomhet)
- sosial negativ forsterkning (fjerning av sosialt ubehag øker sannsynlighet for selvskading)
- materiell positiv forsterkning (selvskading forsterkes ved tilgang på mat, drikke og gjenstander)
- materiell negativ forsterkning (selvskading forsterkes ved fjerning av mat og gjenstander)
- automatisk positiv forsterkning (indre og behagelig kroppslig forsterkning)
- automatisk negativ forsterkning (selvskadingen fjerner indre eller kroppslige ubehagelige stimuli)