Selvskading ved alvorlig utviklingshemning
Sammensatte årsaker til selvskading
Foto: Hanne Engelstoft Lund
Selvskading er et resultat av samspill mellom forhold i miljøet, biologiske forhold og det genetiske utgangspunktet. Beskrivelser av samspillet mellom miljø, biologi og genetisk utgangspunkt kalles "gen-hjerne-atferd" modeller. En god del av selvskadingen hos personer med utviklingshemning har direkte eller indirekte biologiske årsaker. Behandlingen kan derfor noen ganger være medikamentell. Medikamentell behandling kan iverksettes dersom vi ikke finner miljørelaterte årsaker og dersom miljøbehandling ikke virker. Medikamentell behandling bør evalueres ved at vi sammenlikner forekomsten av selvskading uten medisiner og med medisiner. Her er innsamling av data om omfang helt sentralt. Medikamentell behandling som eneste tiltak vil sjelden være tilstrekkelig.
Hvor høy er den generelle forekomsten av selvskading blant personer med alvorlig og dyp utviklingshemning?
Det ville vært flott om det var tilfelle, men det er dessverre feil.
Riktig.
Forekomst av selvskading hos personer med alvorlig og dyp utviklingshemning er rundt 5 %. Det innebærer i overkant av 1000 personer i Norge.
Det er riktig at tallets størrelse vil variere med hvordan man definerer selvskading, og faktorer som for eksempel hvilken periode man måler. For eksempel om det gjelder siste måneden, siste året eller hele livet. Men det er slettes ikke umulig å anslå. Og 5 % er et ganske godt anslag om omfanget, slik det ofte defineres og avgrenses i forskjellige studier.
Hva er ”gen-hjerne-atferd” modeller og hvordan forklarer modellene utvikling av selvskading?
Nei. Selv om gener påvirker atferd og hjerne og omvendt, er det ikke det man mener når man snakker om ”gen-hjerne-atferd” modeller..
Nei. Både gener og hjerne er involvert i selvskadende atferd, men ”gen-hjerne-atferd” modeller er opptatt av det samspillet som foregår på de tre nivåene og disponerer som selvskading.
Det er åpenbart riktig når du ser responsen vi gir på de to første svaralternativene!
Hvorfor tror du god kartlegging anses som så viktig i praktisk habiliteringsarbeid for å bedre selvskading?
Det er feil. Kartlegging er viktig av flere grunner.
Det stemmer at kartlegging er viktig for å få fastsatt en diagnose, men kartlegging er like viktig i forbindelse med habiliteringsarbeidet etter diagnostisering og utredning.
Helt klart det riktige svaret, som påpeker flere fordeler ved kartlegging i habiliteringsarbeid