Holdninger, etikk og verdier. Bruk av refleksjoner i praksis.
Etisk refleksjon som verktøy
Foto: Hanne Engelstoft Lund
Gjennom etisk refleksjon skal vi kunne finne de beste handlingsalternativene, både når det gjelder de store, viktige tema og i de små situasjonene i hverdagen hvor det er svært viktig å ha god moralsk handlingsevne.
Et viktig poeng i moralsk sammenheng er at enhver tjenesteyter har et personlig moralsk ansvar. Med det mener vi at vi har en plikt til å gjøre det vi mener er rett i en situasjon, og ikke uten videre gjøre som vi har blitt fortalt.
Dersom du er blitt opplært til å gjøre noe på en spesiell måte, og særlig om dette er nedskrevet i en prosedyre, tar mange det for gitt at dette alltid er riktig handling. Denne antagelsen kan bidra til at vi ikke vurderer situasjonen og omstendighetene godt nok. Vi kan miste vår egen vurderingsevne, faglig skjønn og moralske handlingsevne.
Eksempel
Du sitter på kontoret og jobber. Eva kommer i full fart inn og griper Påls prosedyreperm. Hun blar fort gjennom den flere ganger. Du spør henne om hva hun leter etter, og om det er noe du kan hjelpe henne med. Hun svarer: "Pål sitter inne og gråter, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal det ikke stå noe om det i permen?". Etter en kort tenkepause svarer du: "Du må rett og slett gå inn og trøste ham".
En reflektert tjenesteyter må gjøre det som situasjonen krever. Dersom du velger å følge det som du er blitt fortalt av andre at er riktig, selv om du opplever at det ikke er riktig i den situasjonen, er det du selv som står ansvarlig for det valget. Vi er alltid moralsk ansvarlig for egen tjenesteutøvelse og vi kan ikke "gjemme oss" bak prosedyrer, rutiner eller instrukser.