Utfordrende atferd

Vi tenker at den viktigste ferdigheten vi som tjenesteytere hos utviklingshemmede må ha er god etisk beredskap og god moralsk handlingsevne. Når det gjelder utviklingshemmede som i varierende grad har utfordrende atferd, tenker vi at denne ferdigheten blir ekstra viktig å ha eller trene på å utvikle.

En atferd er ikke i seg selv utfordrende. Det er effekten og virkningen atferd kan ha på sine omgivelser som noen ganger kan være utfordrende.

Dette forholdet er ikke konstant. Det påvirkes av kulturen vi lever i, omgivelsenes tålegrense for utfordrende atferd og individuelle forhold hos personer som opplever en spesiell form for atferd som utfordrende. Slike forhold kan for eksempel handle om hvordan vi håndterer egen aggresjon og frustrasjon, og ikke minst hvorvidt vi vurdere den andre til å handle ut fra en intensjon eller ikke. I miljøer der vi ser utfordrende atferd kan det danne seg spesielle kulturer som ikke alltid er hensiktsmessige for de som mottar tjenestene.

Den viktigste egenskapen vi som tjenesteytere innehar i slike miljøer er evnen til å leve oss inn i den andres situasjon, det vi kaller empati. I tillegg mener vi det er vesentlig at miljøet rundt personene er godt rustet etisk, og at etiske dilemma diskuteres hyppig.

Det finnes mange eksempler på at det på kort tid kan danne seg farlige kulturer dersom ingen stopper opp og reflekterer over etikken og moralen i hvordan vi behandler andre mennesker. Dette er blant annet tydeliggjort i det legendariske "The Stanford Prison Experiment". Prosjektet gikk ut på å studere den psykologiske effekten av å være fanger og fangevoktere. Her kan du se en BBC-reportasje om eksperimentet (engelsk tale, autogenerert undertekst).