Virkemidler for inkludering og deltakelse
Beslutningsprosesser
Beslutningsprosesser
Hvordan de politiske beslutningsprosessene er, er avhengig av om det er kommune eller statlige myndigheter det er snakk om. Det er også ulike prosesser fra kommune til kommune, avhengig av hvordan de er organisert. Vi vil ikke her komme inn i detaljene knyttet til slike prosesser, men se på noen overordnede elementer som gjelder uansett nivå.
Sette dagsorden
Politiske saker kommer både fra fastlagte dagsordener (enhver kommune skal for eksempel behandle et budsjett), på initiativ fra politiske representanter, fra administrasjonen (for eksempel rådmann) og også fra befolkningen. Skal man ha mulighet for å påvirke en sak er det ofte lurt å komme tidlig inn i prosessen. Som tjenesteyter i en kommune har man for eksempel mulighet til å fremme saker gjennom administrasjonen. Det er viktig at ledere og politikere får kunnskap om saker som fagfolk og andre tjenesteytere får kjennskap til i sin hverdag.
Saksforberedelse/høring
De politiske beslutningsprosessene i stat og kommune krever ikke bare politiske vurderinger. De krever også kunnskap om det feltet eller temaet som beslutningen omhandler. Her spiller fagfolk i de ulike administrasjonene en viktig rolle. Det er disse som saksforbereder de politiske sakene, og politikerne er helt avhengig av gode saksforberedelser for å ta informerte beslutninger. Sjeldent har saksbehandlerne direkte kjennskap til tjenestene og situasjonen for de tjenestebrukerne du jobber for.
Ofte sendes politiske saker ut på høring. Her er det stort sett organisasjoner og direkte berørte personer som inviteres til å komme med innspill. Gjennom ulike organisasjoner, som for eksempel din fagforening, har du mulighet til å komme med innspill. Oftere enn tidligere inviteres også enkeltpersoner til å komme med innspill. De senere årene har regjeringen eller regjeringsoppnevnte utvalg laget nettsider om konkrete saker der de ber om innspill.
Pressgrupper
Påvirkning av politiske prosesser er en del av det norske demokratiet. Organisasjoner som representerer folk som blir berørt av beslutningene bidrar i beslutningsprosessene. Dette kan være gjennom å sette dagsorden eller svare på høringer. Organisasjoner driver også et kontinuerlig velferdspolitisk påvirkningsarbeid. Her kan nevnes brukerorganisasjoner som Norsk forbund for utviklingshemmede of LUPE, fagforeninger som Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Norsk sykepleierforbund, samt andre som Samordningsrådet (Stiftelsen SOR). Alle spiller en viktig rolle i demokratiet.
Beslutning
Det er de politiske organene som fatter de endelige beslutningene på bakgrunn av de tidligere beskrevne prosessene. Samtidig er det viktig å tenke over at det er administrasjon, fagfolk og befolkningen for øvrig som setter beslutningene ut i livet. Du som tjenesteyter er en viktig bidragsyter for at det som politikerne beslutter om tjenestene blir virkelighet. Når politikerne slår fast at målene fra reformen for personer med utviklingshemming, selvbestemmelse, normaliserte levekår, inkludering, fremdeles står fast, så har du en del av ansvaret for at dette blir en realitet, for den enkelte du jobber for og for samfunnet. Av og til kan ulike politiske beslutninger stå i motstrid med hverandre. For eksempel kan det være at vedtatt budsjett ikke gir handlingsrom til å følge opp vedtatte målsettinger for tjenestene. For deg som tjenesteyter vil det alltid være en balansegang å handle innenfor vedtatt handlingsrom. I dette kapittelet har vi sett på hvordan du kan påvirke betingelsene, men det er også viktig å presisere at du som tjenesteyter også har et ansvar for å jobbe innenfor vedtatt politikk.
Eksempler på politisk påvirkningsarbeid
Uredde stemmer
Fellesorganisasjonen (FO) vedtok på sin kongress i 2010 å igangsette prosjektet Uredde stemmer. Dette er et prosjekt som skal inspirere deres medlemmer til politisk påvirkningsarbeid. Fra deres egen beskrivelse av prosjektet:
Vi har en sterk og god velferdsstat i Norge. En velferdsstat som fagbevegelsen har vært sentral i oppbyggingen av. Det skal vi være stolte av! Velferdsstaten fungerer godt for mange. Men den har også mange svikt. Og gjennom sine yrker ser FOs medlemmer disse sviktene bedre enn mange. Vi føler oss forpliktet til å si ifra om det vi ser. Fordi vi ser det mange ikke ser. Fordi vi ofte jobber med de som ikke har de sterkeste stemmene. Fordi vi ønsker et fortsatt godt, og enda bedre samfunn. For alle.
Prosjekt medborgerskap
Dette er et prosjekt som nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming har hatt. Dette er et forsøk på å involvere personer med utviklingshemming direkte i de politiske prosessene. NAKU skriver selv følgende om prosjektet:
Prosjekt medborgerskap er et av NAKU’s bidrag for å fremme full deltakelse for alle i samfunnet. Prosjektet har fokus på utviklingshemmedes situasjon i den enkelte kommune og henvender seg til hele kommunefellesskapet; ansatte i helse-, sosial-, skole- og NAV-sektoren, politikere, lag – og foreninger, frivillige organisasjoner, næringsliv, mennesker med utviklingshemming, deres pårørende o.a. Disse møtes i et åpent forum hvor to prosessveiledere leder arbeidet med å evaluere dagens situasjon for mennesker med utviklingshemming, for i neste omgang å bidra med konkrete forslag til justeringer og forbedringer innen kommunenes tålegrense og rekkevidde.
Varsling
Når vi i dette kapittelet har fokus på hvordan du kan bidra til å endre samfunnsforhold som påvirker situasjonen for dem du jobber for, er det viktig å presisere skillet mellom politisk påvirkningsarbeid og varsling. Begrepet varsling er knyttet til bestemmelser i arbeidsmiljøloven, og omhandler arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Det er glidende overganger mellom det å drive politisk påvirkningsarbeid og det å varsle. Du bør sette deg inn i arbeidsgivers reglement i forhold til dette, samt hva sentrale myndigheter sier. Arbeidstilsynets nettsider om varsling anbefales. Se også KS sin nettside om varsling.