Virkemidler for deltagelse
Foto: Andreas photography
Systematisk fremgangsmåte
Det å jobbe for å fremme deltagelse på et individuelt nivå, skiller seg ikke vesentlig fra det du ellers har ansvar for. Hvordan du ser på deltagelse for den du bistår er en viktig motivasjon i arbeidet, opplevelsen av glede og engasjement hos den som får oppleve økt deltagelse vil styrke motivasjonen til å fortsette med dette viktige arbeidet.
Det å jobbe på en systematisk måte med dette, står ikke i motsetning til det å improvisere og være spontan. Grip situasjoner som gir mulighet til deltagelse når de dukker opp. Erfaringer med slike situasjoner kan trekkes inn i det systematiske arbeidet og i tillegg, eller kanskje først og fremst, så har personen hatt en opplevelse.
Eksempel
En student fortalte om en tjenestemottaker som holdt på å lære seg hvordan hun skulle velge pålegg. De tilbød henne to typer pålegg og hun pekte på den ene, som hun så fikk. Dette er den strukturerte delen, hvor deltagelse ved å gjøre valg var beskrevet og ble gjennomført etter planen.
Ut fra kjennskap til personen visste de at hun var glad i det ene pålegget og mindre begeistret for det andre. Studenten satt samtidig med sin egen matpakke, hvor hun hadde en skive med røkt laks på. Hun opplevde at personen ble veldig interessert, ved at hun snudde hodet mot lakseskiva, kikket nøye på det osv.
Studenten spurte så om hun ville smake, og lot henne få en bit. Laksen falt tydeligvis i smak, da tjenestemottaker smattet og smilte. Det spontane ga her en god opplevelse, i tillegg til at røkt laks kunne integreres i videre læring på det å gjøre valg.
Det kan være nyttig å bruke en vanlig problemløsningsmodell i arbeidet. Gjennom kartlegging av situasjonen, via analyse, beskrivelse av mål, utforming av tiltak, og til slutt evaluering og evt endringer.
Eksempel på en systematisk framgangsmåte knyttet til arbeid
Stubrud (2001) anbefaler følgende:
- etablere en relasjon (etablere en arbeidsallianse)
- avklare arbeidsevne og selvforståelse (vurdering av kognisjon, personlighet, helse, interesser og verdier som grunnlag for arbeidsevne og selvforståelse
- utforske mulighetene (utforske personens muligheter og begrensninger, arbeidsoppgavenes krav, samt personens utviklingsforståelse)
- legge strategier og planer (utarbeide plan og målsettinger, avklare eventuell individuell hjelp og behov for oppfølging og bistand)
Flere slike modeller er beskrevet i litteraturen, for eksempel vernepleierens arbeidsmodell vernepleierens arbeidsmodell, sykepleieprosessen, lærernes didaktiske modell osv. De er alle bygd opp omtrent likt. Modellen sier noe om systematikk, men er kanskje ikke tydelig nok på at man beveger seg frem og tilbake i modellen alt etter behov. Sammen med de faglige vurderinger, ligger et ansvar for å trekke inn etiske og juridiske vurderinger fortløpende.
Løkke og Salthe (2012) har utarbeidet en utvidet arbeidsmodell som du finner ved å klikke på informasjonsboksen nedenfor.
Last ned sjekklisten her. Last ned hele artikkelen her.
Løkke og Salthe går her videre fra de enkle problemløsningsmodellene for å synliggjøre det de mener er vesentlige mangler i de enkle modellene. De fremhever også behovet for å gjøre normative vurderinger i tillegg til de deskriptive beskrivelsene. (Normativt står for det som er gjengs, det som er normen, en rettesnor vi måler opp mot).
Deres argument for å utdype modellen handler blant annet om behovet for å gjøre normative vurderinger. Selv om dette burde ligge i de etiske vurderingene som ligger implisitt i de gamle modellene, er en tydeliggjøring nyttig. De deskriptive (beskrivende) argumentene for beslutning ligger i observasjoner, som ses opp mot det normative før beslutninger skal gjøres.
Sjekklisten som beskrives er et svært nyttig hjelpemiddel i arbeid med økt deltagelse, for å tydeliggjøre arbeidsprosessen.