Inkludering og deltakelse

Bidrag

Hvordan kan tjenesteyter bidra til økt deltagelse?

Først og fremst i alt arbeid, snakk med den det gjelder. Hvilke ønsker for deltagelse har vedkommende. Om vedkommende ikke kan formidle det med ord, finn ut hva vedkommende liker, vær sensitiv. La personen få oppleve ulike aktiviteter og kartlegg uttrykk for engasjement.

Brukerperspektiv, brukerstyring, selvbestemmelse og autonomi er kanskje ord for de store taler og visjoner. I dagliglivet uttrykker de seg ved den sensitivitet og lydhørhet tjenesteyter har overfor den man bistår. «Er dette i tråd med vedkommendes interessert og ønsker?», må være et spørsmål man jevnlig stiller seg.

Som tidligere nevnt må tjenesteytere kunne jobbe fra flere hold. På den ene siden vil det dreie seg om å legge til rette betingelser for deltagelse, på den andre siden å bidra til at eventuelt nødvendige ferdigheter læres. Dette skiller seg ikke fra den tilnærming man ellers har i miljøarbeid/tiltaksarbeid. Dels jobber man direkte inn mot den enkelte person, og dels jobber man med omgivelsene.

Dette kan knyttes til den tidligere nevnte misforholdsmodellen/GAP-modellen, hvor det er et misforhold mellom individets ferdigheter og samfunnets krav. Tilgjengelighet handler blant annet om å sørge for at aktiviteten vedkommende vil delta i er fysisk tilgjengelig.

Også sosial tilgjengelighet vil være sentralt. Typiske tiltak her kan være å bidra til universell utforming. Men også det å lage for eksempel lettlest informasjon er en måte å gjøre en aktivitet tilgjengelig. Nettavisen Klar Tale er eksempel på å gjøre nyheter tilgjengelige.

Det er også skrevet en rekke lettleste bøker. Denne kokeboken er et eksempel som øker tilgjengelighet til oppskrifter.

Tilrettelegging kan noen ganger overlappe det med tilgjengelighet. Det har ikke noe å si. Det sentrale her er at man tenker hvordan man kan legge praktisk til rette for at deltagelse kan skje. Et eksempel er Tilpassede Spill. Heftet er utgitt av Torshov kompetansesenter og viser hvordan man kan tilrettelegge for deltagelse i spill. Hensikten kan være pedagogisk, men like gjerne rettet mot trivsel.

Det ligger ikke nødvendigvis noen motsetning i dette, trivsel og pedagogikk kan gå hånd i hånd, noen ganger har man kun pedagogiske mål og andre kun med tanke på trivsel. Det er utviklet mye materiale som kan brukes som modell for eget arbeid. Uansett må tilretteleggingen være basert på det enkelte individ, slik at «oppskrifter» man finner på nett skal gi ideer til hvordan man kan gjøre det. I «Støttemateriell for god praksis» beskrives hvordan man skal gå fram i arbeidet med å tilpasse materiell til den enkelte.

Mye av det nevnte materialet er innrettet mot mennesker med multifunksjonshemming. EmpoTV er et eksempel på tv reportasjer av og for mennesker med utviklingshemming.

Det finnes i tillegg en rekke tekniske hjelpemidler som kan bidra i tilretteleggingen. En rekke av disse kan man søke utlånt fra hjelpemiddelsentralen.

Andre kan man selv lage. Eksempler på slike hjelpemidler kan være å klippe av en eggekartong til kun to egg, i stedet for å sette frem hele kartongen på 12 egg. Dette gjør det lettere å følge en oppskrift hvor det skal være to egg. For å trakte kaffe kan man bruke et desilitermål med 1 desiliter, i stedet for å skulle telle 7 skjeer osv.