Virkemidler for deltagelse
Foto: Annika Leigh
Rammer
Forskning viser at deltagelse kan påvirkes positivt av mange faktorer, blant annet disse:
- muligheter til å gjøre valg
- variasjon i tilbudet
- muligheter for involvering i politikk
- muligheter for autonomi
- sosial støtte
- involvering fra familie
- støttende teknologi
- positive holdninger fra tjenesteytere
Av faktorer som påvirker deltagelse negativt kan nevnes:
- mangel på transport, (noe som er mer aktuelt i noen deler av Norge enn andre)
- å ikke føle seg akseptert.
Noen av faktorene er å betrakte som rammebetingelser, mens andre er av mer relasjonell karakter, som for eksempel støtte fra tjenesteytere og familie.
Enhver tjenesteenhet er underlagt rammebetingelser som har innvirkning på praksis. Dette kan være økonomi, rutiner, regler, lovverk, fysiske rammer, organisering av tjenestene, turnus, manglende kompetanse hos tjenesteytere. Rammene kan oppleves som begrensende, for eksempel fremheves ofte at turnusen kan fungere begrensende på mulighetene for å delta i fritidsaktiviteter.
Noen steder har dette blitt løst med å innføre alternative turnusordninger som kan ligne på «nordsjøturnus»/«medleverturnus» men dette passer ikke for alle.
Når det gjelder deltakelse i fritidsaktiviteter kan man ofte høre at mangel på transport utgjør en viktig begrensning, noe som støttes av forskning.
Ofte snakker man mest om rammebetingelsene som begrensende, og man kan føle seg maktesløs og oppgitt. Tjenesteytere må i en slik situasjon ha fokus på minst to sider. Det ene vil være å forsøke å påvirke rammebetingelsene, for eksempel gjennom å dokumentere behov. For å kunne gjøre det må det blant annet grundig kartlegging og analyse til.
På den annen side må man ikke gi seg over til maktesløsheten, og heller spørre seg om hva som kan gjøres innenfor de rammene man allerede har.
Eksempel
En student fortalte en historie som kan eksemplifisere dette. Det var flere personer som måtte ha hjelp til å stå opp og få bistand til stell om morgenen. Tjenesteyterne klaget på at det var travelt og at de hadde for lite ressurser. Det var lagt opp en plan hvor man begynte i en ende, dvs. med den leiligheta som lå først i rekken. Man skulle gjøre seg ferdig der, før man gikk til neste leilighet. I den første leiligheta bodde det en dame som var veldig trøtt om morgenen, så situasjonen ble ikke god, og tok i tillegg lang tid. I leilighet nummer 3 bodde en mann som våknet tidlig, han var rastløs og sulten når hun kom dit, ergo ble heller ikke den situasjonen god. En annen person trengte litt tid for å våkne, osv. Hun tok opp at det måtte gå an å kartlegge hvem man burde gå til først, samt vurdere om noen skulle vekkes og så få være litt i fred, mens man i ventetiden gikk inn i en annen leilighet. Dette var en relativt enkel løsning som både kunne skape bedre situasjoner og gi bedre tid.