Inkludering og deltakelse

Deltagelse

Hva handler det om?

Som beskrevet på forrige side, vil deltagelse ha ulikt omfang og kunne medføre utfordringer av ulik vanskegrad. Felles for alle deltagelseshandlinger er at det omhandler muligheter for den enkelte til å samhandle med mennesker og omgivelser i hverdagslige situasjoner og aktiviteter, inklusive nærmiljø og samfunnsliv.

I ICF defineres deltagelse som å engasjere seg i en livssituasjon, mens aktivitet er et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger. Samtidig beskrives deltagelse og aktivitet som dels overlappende og omfatter alle sider av menneskelig utfoldelse, både som individ og i forhold til medmennesker. Sentrale faktorer i ICF sitt deltagelsesbegrep er aktivitet, engasjement, tilhørighet (formell og uformell), autonomi, makt og interaksjon (samhandling).

Det finnes ulike forståelser av hva deltagelse er, alt etter hvilket perspektiv man ser det fra; om man ser det fra det enkelte individ, fra et samfunnsperspektiv, et relasjonelt perspektiv.

I en relasjonell forståelse av deltagelse er samhandling mellom mennesker sentralt; man deltar ikke alene, selv om aktiviteten i seg selv kan være individuell. For eksempel vil det å spille gitar eller samle på matkort hjemme uten andre til stede være en aktivitet, mens det å spille gitar sammen med andre eller møte andre som har samme interesse for matkort, vil være å delta i en aktivitet. Aktivitet alene, dvs. en eller annen atferd er altså ikke nok for å kalle noe deltagelse. Det må selvsagt tilføyes at aktivitet i seg selv stort sett er verdifullt.

Deltagelse kan også defineres ut fra om man er aktivt involvert i en situasjon eller en aktivitet. Man er aktivt involvert når man påvirker og påvirkes av noe, - når man reagerer på noe eller får noe til å skje i omgivelsene.

Deltagelse i situasjoner og aktiviteter kan knyttes til observasjon av konkrete handlinger, men også til kroppslige uttrykk som indikerer involvering. Slåtta har i sin beskrivelse av deltagelse for mennesker med multifunksjonshemming beskrevet dette som alle observerbare ytringer, ikke bare de som er viljestyrte.

I forskjellig litteratur ser man at ulike begrep kan brukes om det samme fenomen. For eksempel vil ordet faktisk deltagelse og reell deltagelse handle om det samme, dvs. at det omhandler mer enn bare det å være tilstede i situasjonen, at vedkommende bidrar med "noe". Dette "noe" kan dekke et vidt spekter fra for eksempel å vise interesse, til å forelese på seminar.

Neste video er et fint eksempel på forventning som deltagelse i en aktivitet, her oppsett av dagsplan. En slik forståelse er viktig, spesielt i forhold til mennesker med multifunksjonshemming hvor deltagelse gjerne vil være mindre synlig og mer utfordrende å legge til rette for.

Et motstykke til reell (eller faktisk) deltagelse kan sees beskrevet som formell deltagelse. Et eksempel på dette kan være at man sammen med en tjenestemottaker drar på klesbutikk for å kjøpe klær. Om man i butikken ikke spør personen om hva vedkommende ønsker, eller er sensitiv på signaler som sier noe om vedkommende liker det plagget som foreslås, så kan dette beskrives som formell deltagelse. Vedkommende er tilstede i situasjonen, noe som kunne vært beskrevet som å delta i kleskjøp, men er i realiteten ikke reelt deltagende. Vi snakker her heller om tilstedeværelse, noe som selvsagt kan ha en verdi i seg selv. Hensikten med å trekke frem begrepet formell deltagelse her er for å synliggjøre at det å være tilstede i situasjonen ikke er tilstrekkelig til å kalle det deltagelse.

Et eksempel på reell deltagelse i samfunnsliv er Bruker–spør-bruker- prosjektet i Bærum, hvor personer med utviklingshemming intervjuer andre om hvor fornøyd de er med tjenestene

Nå er det ikke nødvendig at deltakelsen må være på dette nivået for å kalle den reell, her må det vurderes for hver enkelt person, i hvor stor grad og hvordan vedkommende kan delta. En forventning og oppmerksomhetsretting, kan være en flott måte å delta på, noe eksempelet fra videoen ovenfor viser.

Den aktivitet man deltar i, trenger ikke i seg selv å være positiv, det hender vi deltar i aktiviteter/hendelser som kan være ubehagelige eller skremmende. Spørsmålet blir om man skal beskyttes fra denne type deltagelse av den grunn? Et eksempel på dette er utviklingshemmede som opplever å ikke få se egne foreldre som døde, eller være med i begravelse, fordi de skal skjermes, fordi de reagerer sterkt eller av andre årsaker.