Omsorgsidelogiske strømninger


Foto av maleri

Illustrasjon: Thomas Bach Petersen

Integrering og inkludering

Integrering og inkludering er begreper som ofte dukker opp sammen med normaliseringsbegrepet. Begrepene brukes oftest i tilknytning til utdanningsområdet. Integreringsbegrepet henspeiler på at funksjonshemmede skulle integreres i det vanlige, normale skoleverket.

Alt på 1970-tallet var integrering en viktig målsetting i grunnskolen, og omtrent samtidig med ansvarsreformen for utviklingshemmede ble de statlige spesialskolene vedtatt nedlagt. Integreringsbegrepet ble imidlertid utsatt for kritikk. Det ble kritisert for å ha fokus på individet og hvordan det skulle plasseres, mens oppmerksomheten i mindre grad ble rettet mot skolen og hvordan den kunne tilpasses alle. Etter hvert ble også integreringsbegrepet oppfattet som selvmotsigende ettersom det var vanlig at funksjonshemmede barn vokste opp hjemme og gikk i vanlig barnehage. Barn som aldri hadde vært ekskludert skulle så integreres i skolen. Skolen som skulle integrere ble dermed kritisert for å definere noen utenfor fra starten av. Integrering ble derfor erstattet med begrepet inkludering.

Ut fra inkluderingsbegrepet flyttes oppmerksomheten over mot skolens organisering, innhold og undervisningsformer slik at skolen tilpasses ulike elever. Eleven skal ta del i et fellesskap samtidig som opplæringen må møte elevene ut fra de evnene og forutsetningene de har.

Et viktig internasjonalt dokument her er den såkalte Salamanca-erklæringen, vedtatt av Unesco i 1994. Denne slår fast at en inkluderende skole skal være det overordnete målet for undervisningen. Hovedprinsippet skal være at de vanlige skolene tilpasses alle barn uavhengig av fysiske, intellektuelle, sosiale, emosjonelle, språklige funksjonsnedsettelser eller andre forhold.

Inkludering har etter hvert også framstått som et viktig begrep innenfor arbeidsmarkedspolitikken. I 2001 ble den første intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv underskrevet av partene i arbeidslivet og regjeringen. Avtalen har seinere blitt reforhandlet og forlenget, seinest i 2010. Hovedmålet med avtalen om et inkluderende arbeidsliv er å gi plass i arbeidslivet til alle som vil og kan arbeide. Et hovedmål er å styrke og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne.