Omsorgsidelogiske strømninger
Illustrasjon: Ida Hinrup
Skandinavisk normaliseringstradisjon
«Æ vil vær en lykkelig gjennomsnittsmann
Eller kvinne i et gjennomsnittsland
I en jobb som æ like
Med et liv som itj sprike
Der vi kan føle vi e med og kan bestem.
Hand i hand.»
Slik synger Åge Aleksandersen i «Gjennomsnittsmann». I den skandinaviske normaliseringstradisjonen er det da også normalitet i betydningen det vanlige eller det gjennomsnittlige som er mål for normaliseringen. I så måte er det hva vi kalte den statistiske normalitetsforståelsen som ligger til grunn.
Normaliseringstenkningen har en skandinavisk opprinnelse og kom for alvor på dagsordenen på 1960- og 70-tallet, først i Danmark og Sverige, og litt seinere i Norge. Bakteppet var den sterke kritikken mot de store sentralinstitusjonene for utviklingshemmede, eller åndssvake som var betegnelsen som ble brukt da normaliseringstenkningen ble introdusert. Her i landet leverte et offentlig utvalg på midten av 1980-tallet en sterkt kritisk utredning til forholdene i de store sentralinstitusjonene (NOU 1985:34). I sin begrunnelse for å foreslå å avvikle institusjonene uttrykte de seg slik:
«Utvalgets omfattende befaringer viser at livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjonene er menneskelig, sosialt og kulturelt uakseptable»
Bank-Mikkelsen var leder for den danske statlige ådssvakeforsorgen og i samarbeid med den danske foreldreforeningen for åndssvake fikk han normaliseringsperspektivet inn i den danske åndssvakeloven fra 1959, selv om ikke selve begrepet normalisering ble brukt: Målet skulle være «å gi psykisk utviklingshemmede anledning til å leve et liv så langt opp til det normale som mulig». Seinere benyttet Bank-Mikkelsen imidlertid «normaliseringsprinsippet» når han skulle tydeliggjøre sine mål for politikken rettet mot åndssvake.
Nirje var leder for den svenske foreldreforeningen for psykisk utviklingshemmede og utviklet en mer systematisk framstilling av normalisering som begrep og prinsipp. For begge handlet normalisering kort framstilt om å gi utviklingshemmede status som fullverdige samfunnsborgere og at de dermed skulle likestilles med andre mht rettigheter og forpliktelser.
Ved at Bank-Mikkelsen og Nirje hyppig besøkte blant annet USA, fikk begrepet etter hvert internasjonal oppmerksomhet og betydning.
For utfyllende lesning vises til: O.P. Askheim: Fra normalisering til empowerment, Gyldendal Akademisk 2003, kap. 1 og B. Nirje: Normaliseringsprincipen, Studentlitteratur 2003
