Omsorgsidelogiske strømninger
Illustrasjon: Kent Vestmark
Normalitetsforståelse
Den kulturelle eller moralske normalitetsforståelsen bygger på kulturdefinerte normalitetsdefinisjoner. Normalitet bestemmes og defineres i forhold til normer og verdier i samfunnet som er rådende og framherskende. Her ligger med andre ord normative vurderinger til grunn der det som anses som normalt samtidig ses som mer rett og riktig. Dette innebærer også at hva som anses som normalt vil kunne variere over tid, fra sted til sted og mellom ulike kulturer.
Et eksempel på hvordan normalitetsforestillingene har endret seg over tid er synet på homofili. I Norge var for eksempel homofili straffbart til 1972, mens i dag framstår så vel vår tidligere Politidirektør som Stortingsrepresentanter som homofile.
Normalitet knyttet til kulturelle forskjeller er aktualisert etter som samfunnet er blitt mer mangfoldig. I dag kan diskusjonen om bruk av hijab ses som eksempel på hvordan normalitetsbegrepet varierer fra kultur til kultur. Går vi videre fra normalt til normalisering, ser vi at det handler om marginaliserte gruppers mulighet og rett til å leve et normalt liv, i vår sammenheng konkretisert til utviklingshemmede. Av det foregående ser vi likevel at det ikke uten videre er innlysende hva dette skal innebære. Begrepet normalisering har da også blitt forstått og fortolket på forskjellige måter.
I faglitteraturen skilles det gjerne mellom en «Skandinavisk normaliseringstradisjon» og tilnærmingen «Verdsetting av sosiale roller (VSR)». Vi skal presentere disse teoriene og deretter gå inn på hva slags forståelse av normalisering som preget ansvarsreformen for utviklingshemmede.