Inkludering og deltakelse

Hensikten med kapittelet

Dette kapitlet tar opp de ideologiske strømningene bak politikk og tiltak for utviklingshemmede. Det tar utgangspunkt i normaliseringstenkningen som var det ideologiske grunnlaget for ansvarsreformen for utviklingshemmede som ble vedtatt i 1991, men vil også berøre begrepene integrering og inkludering.

Det vil videre redegjøre for kritikken som etter hvert ble rettet mot normaliseringstenkningen og hvordan ideen om normalisering har blitt utfordret av en sterkere vektlegging av den enkelte funksjonshemmedes rett til selvbestemmelse og hvordan eget liv skal leves. «Empowerment» har blitt et samlebegrep for slike strømninger.

Avslutningsvis vil kapitlet minne om hvordan de ideologiske strømningene bak politikken rettet mot utviklingshemmede med vekt på normalisering, selvbestemmelse og medvirkning nå ser ut til å utfordres av en politikk der effektivitetshensyn i sterkere grad preger politikken og der det er tendenser til en reversering tilbake til segregering og institusjonalisering av utviklingshemmede. Slike utviklingstrekk behandles mer inngående i kapittelet «Inkludering i en ulvetid. Holdninger og handlinger».

Læringsmål

Når du er ferdig med dette kapittelet skal du:

• Ha tilegnet deg kunnskap og innsikt om de ulike omsorgsideologiske strømningene som har preget politikk og tiltak rettet mot utviklingshemmede fra avinstitusjonaliseringen startet og fram til i dag.
• Kunne reflektere kritisk rundt de ulike strømningene (bakgrunn/innhold/konsekvenser)
• Kunne reflektere over konsekvenser av strømningene for faglig arbeid med utviklingshemmede og utfordringer og dilemmaer de representerer.