Inkludering og deltakelse

En bred internasjonal trend

I 1988 vedtok Stortinget enstemmig å legge ned institusjonene for utviklingshemmete (HVPU). Det slo ned som en bombe. Foreldre ville ha seg frabedt et slikt eksperiment – at en la ned det etablerte for å erstatte det med noe nytt og uprøvd. Ansvaret ble sågar overført til kommunene, som så langt hadde utmerket seg ved ansvarsfraskrivelse.

Slik kan det ses, og mange så reformen som et eksperiment. Men det var egentlig ganske nærsynt. Nedbygging av institusjoner hadde pågått i nesten 20 år i land som Sverige, England og USA. På 1980-tallet var det bevegelse i hele den engelsk-språklige verden og hele Norden. I boksen under kan du se utviklingen i Norge sammenlignet med Sverige, og deretter en som viser fire Nordiske land og som også tar med seg oppbygning av tjenester utenfor institusjon.

Norge var egentlig sent ute. Det mest radikale ved den norske reformen var at når noe først skjedde, så skjedde det raskt. Vi kom sent i gang, men var først i verden med å avvikle alle institusjoner for personer med utviklingshemming. Trenden gjelder ikke bare mange land, men også mange sektorer, blant annet:

• spesialundervisning
• barnevern
• psykiatri
• eldreomsorg
• fysisk funksjonshemmete

Startpunktet var forskjellig i ulike sektorer. Antall plasser i psykiatriske sykehus sank fra midten av 1950-årene i USA og England. Italia hadde sin revolusjon på 1970-tallet. I Norge endret barnevernet policy fra barnehjem til fosterhjem ved lovendring i 1953. Trenden er så bred at en engelsk forsker, Stanley Cohen, har kalt det en endring av «master pattern» i behandlingen av utsatte og uvanlige mennesker – med institusjonsbygging og segregering fra midten av 1800-tallet og nedbygging av det samme systemet fra en gang rundt 1960. Takten og tidspunktet er forskjellig i ulike land og sektorer, men i et fugleperspektiv er det ikke vanskelig å se en gjennomgripende internasjonal trend.

Denne trenden er i dag nedfelt i internasjonale avtaler, blant annet FN konvensjonen om Rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne fra 2006. Der ses spørsmål om institusjoner og segregering i lys av menneskerettighetene.